Da Charlotte Caroline Næss fødte barn nummer to, satt babyen fast. Fødselsopplevelsen gjorde at hun ikke ønsket å få flere barn. Men så ble hun gravid igjen.
13 måneder etter at lille Isabella kom til verden, var mamma Charlotte tilbake på fødestua for å få barn nummer to.
– Jeg visste at Sander var større enn Isabella, men ikke at han var så stor, sier hun.
Siden det var tre uker forskjell på Charlottes og sykehusets termin, var Charlotte på sykehuset for å ta ultralyd og prøve stripping for å få fødselen i gang. Gutten i magen ble estimert til å være rundt fire kilo.
Fikk ikke gutten ut
Isabella ble født etter et døgn med rier. Denne gang gikk ting fortere. Riene begynte klokken ti om kvelden, og klokken 06.15 morgenen etter var Sander ute. Men fødselen ble langt fra som forventet.
– Alt gikk egentlig veldig fint, inntil hodet hadde kommet ut. Sander var stor, og han satt fast. I sju lange minutter prøvde flere leger og jordmødre å få gutten ut, men det ble vanskelig siden han hadde rotert feil i bekkenet og kilt seg fast, forteller Charlotte.
Hun og mannen forsto ikke helt hva som skjedde. Én person lå over magen hennes, to var på siden og andre prøvde å vri babyen rundt.
– Jeg hadde drypp for å få fart på riene, og plutselig begynte noe å pipe. Jeg trodde det var hjertemonitoren til babyen, og tenkte at nå var det over. Det var kjempeskummelt, men det viste seg at det var dryppet mitt som laget lyden, sier Charlotte.
Sander ble født ved en komplisert skulderforløsning. Hadde Charlotte visst på forhånd hvor traumatisk det skulle bli, ville hun aldri ha gått med på å føde vaginalt.
– Sander var helt blå, og fikk kun 1 av 10 i score på den første Apgar-testen. De sprang rett til intensiven med ham, sier Charlotte.
Les mer: Fødselens tre faser
Vanskeligere å finne morsfølelsen
Fire og et halvt kilo tunge Sander kom seg ganske raskt. På de neste Apgar-testene fikk han 9 av 10 i score. Men det tok noen timer før Charlotte fikk møte sønnen.
– Jeg mistet mye blod, og måtte være på fødestua i noen timer etter fødselen. Noen tok bilder av Sander, slik at jeg fikk se ham. Men jeg følte jeg mistet en del av den store opplevelsen, og brukte lenger tid på å finne morsfølelsen. Jeg tror det handlet om at jeg var redd for å knytte meg til noen jeg kunne miste, sier Charlotte.
Sander gråt en del, og hadde mye vondt i skulderen etter den dramatiske fødselen. Han sov lite, og det ble en vanskelig barseltid. Etter to uker måtte mannen hennes tilbake i jobb, og de hadde ikke barnehageplass til Isabella. Dermed var Charlotte hjemme med to små, og måtte ta med ettåringen når hun skulle til nakkebehandlinger med Sander.
Les mer: – Fødselsopplevelsen gjorde at jeg møtte veggen
Man skal jo være lykkelig
Fødselsdepresjon
Etter ni måneder måtte Charlotte innrømme overfor seg selv noe flere av hennes nærmeste hadde lagt merke til, hun hadde fødselsdepresjon.
– Jeg hadde to friske barn, og alt burde være bra. Men det var det ikke. Jeg snakket med andre om fødselsopplevelsen min, men sa ikke hvordan jeg egentlig hadde det, sier hun.
Ble gravid igjen
Charlotte fikk hjelp, og ting gikk seg til. Noen planer om flere barn hadde de ikke.
– Men litt over to år senere, sto jeg plutselig helt uventet med en positiv graviditetstest i hånden. Jeg ble redd. Skulle jeg gjøre dette igjen, og kanskje komme hjem uten baby denne gangen? Samtidig var noe av det første som slo meg, at fødsel nummer tre måtte bli nøye planlagt, sier hun.
Likevel hadde Charlotte en trøst. Etter Sanders fødsel fikk hun vite at hun kunne få innvilget keisersnitt dersom hun skulle bli gravid igjen.
– Jeg hadde egentlig ikke så veldig lyst på keisersnitt, men det var trygt å vite at det var en mulighet. Etter ordinær ultralyd fikk jeg gå gjennom min forrige fødsel, og ble fulgt tett opp. Jeg var på kontroll hver tredje uke, og følte meg godt ivaretatt. Jeg hadde samtaler med jordmor, og laget planer – så langt det var mulig, forteller hun.
Var ikke redd denne gang
Sjansen for at det skulle skje noe lignende igjen, var til stede. Men da det nærmet seg fødsel, var ikke Charlotte redd for å føde. Tre uker før termin ble hun satt i gang.
– Legen jeg gikk til kontroller hos var på vakt da jeg kom inn på sykehuset, og jeg fikk også to jordmødre med meg under fødselen. Jeg ønsket ikke å ha noe smertestillende, for jeg ville være fullt til stede. Sist gang brukte jeg lystgass, og følte meg litt i ørska, sier Charlotte.
Siden riene ikke var helt regelmessige, fikk Charlotte drypp. Dette gjorde at riene kom som perler på en snor, og Charlotte var i aktiv fødsel i kun 43 minutter.
– Sophia kom til verden som en champagnekork! Hun var ei flott jente på 3140 gram, og var 50 centimeter lang. Alt gikk veldig bra, og jeg følte at det var helt perfekt. Det var deilig å avslutte med en så flott fødsel, sier Charlotte.
Les mer: Nekter å føde vaginalt
Kunne nesten født igjen
Hun håper hennes historie kan være med på å vise at det er mulig å få en flott fødsel, selv om du har opplevd en vanskelig fødsel tidligere.
– Den gode oppfølgingen gjorde at jeg klarte å glede meg under svangerskapet. Jeg hadde en fantastisk fastlege jeg kunne snakke med, og alle rundt meg visste hva som hadde skjedd sist. Tenk at det kunne gå så knirkefritt! Hadde jeg visst at jeg kunne få en slik fødsel en gang til, kunne jeg nesten født igjen, sier Charlotte.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Bli ferdig med fødsel før nytt svangerskap
Dersom en har vært gjennom en tøff fødsel, mener jordmor Grethe R. Teigen det er viktig at kvinnen får gå gjennom fødselen etterpå. Og helst ønsker hun at kvinnen får bli ferdig med den siste fødselen før hun blir gravid igjen.
