Jeg har alltid vært litt skeptisk til fødsel og så ikke frem til selve fødselen. Jeg har sett noen fødsler som student når jeg tok sykepleien. Ingen av disse fødslene ble ”normale”, tang, vakuum og et akutt keisersnitt. Så jeg hadde noen netter med mareritt der jeg ikke forstod hvordan hun skulle komme ut. Noe som er litt seint å tenke på når hun allerede har vært i magen noen måneder.
Etter hvert som terminen nærmet seg ble det klart at babyen ikke kom til å snu seg, det ville bli en setefødsel. Hjelp!!! Jeg skal aldri føde en setefødsel var min første tanke!!! Aldri!!
Legen min sendte meg bort til en gynekolog som hadde ultralyd for å være helt sikker på at hun satt i sete, dette var ca 4 uker før termin. Det stemte, hun satt i sete og hun ble målt til å være litt over 3 kg da.
Noen dager senere var jeg på sykehuset og tok CT av bekkenet mitt for å se om dette var stort nok. Tirsdag fikk vi time hos en lege på kvinneklinikken for å måle hvor stort fosteret var blitt nå. Denne timen hadde jeg et budskap, SKAL ha keisersnitt!! Dette var vi to om, min mann støttet meg i at keisersnitt nok var den beste løsningen.
Legen hørte på hva vi hadde å si, hun tok seg god tid både til å høre på min frustrasjon og redsel og til å måle babyens størrelse. Vi fikk da beskjed om at babyen i dag var 2700g. Ble ganske oversaket over at hun ikke var større etter det vi har hørt tidligere. Legen sa at keisersnitt ikke var noe alternativ, jeg skulle gå svangerskapet ut, fikk time igjen på poliklinikken 1 uke etter termin. Jeg tror aldri jeg har vært så frustrert i mitt liv. Gråt MYE den kvelden.
Natt til torsdag samme uke våknet jeg i ett tiden, og trodde jeg hadde tisset på meg. Tenkte ikke på at fødselen kunne være i gang. Det var i alle fall da som bestilt, jeg ønsket å bli satt i gang tidligere noe legen på KK avslo. Gikk og skiftet, snudde meg i senga igjen, nok en gang tisset jeg på meg. Ble litt urolig, forstod ikke helt hva som begynte å skje. Vekket min mann, og vi ble enige om at vi ringer føden. Antydninger til rier begynte rundt kl 03 om natta. Kom inn på føden kl 06, hadde da 4cm åpning. Først da gikk det opp for oss at fødselen var i gang.
Når vi kom på føden var riene sikkelig i gang, hyppige og tiltagende vonde. Vi fikk etter hvert en stor ny fødestue, ettersom det skulle være så mange tilstede under forløsningen. Det var flere leger og jordmødre som undersøkte meg hyppig i løpet av formiddagen. Babyen begynte å bæsje bek rundt kl 07, så jeg hadde nesten hele tiden bek ned til knærne, følte meg ganske ekkel. Rundt kl 09 ble det satt inn en trobe på barnets rumpe for å overvåke henne hele tiden. Det var egentlig ganske frustrerende å ikke kunne gå mer enn ett par meter fra maskinen, takket være prekestolen så gikk dette bra.
