Noen lekker avføring, andre må springe på do så fort de kjenner at de må på do for å unngå lekkasje. Avføringsinkontinens rammer flest kvinner, og fødsel kan være én av årsakene til at problemet oppstår.

Sist oppdatert: 19. februar 2021

Problemer relatert til avføring er noe flere opplever, men som er et stort tabu. Det er ikke så mange som vil snakke om at de bæsjer på seg, eller er redde for å gjøre det. Forekomsten av avføringsinkontinens øker med alderen, og er særlig høy i sykehjem. Men også utenfor eldreomsorgen er det mange som plages. Hvor mange det dreier seg om er ikke lett å fastslå, siden det er et tema som er flaut å snakke om. Men ifølge nhi.no regner en med at det kan dreie seg om minst 15-30.000 personer i Norge. Det virkelige tallet kan være mye høyere.

Skader i lukkemuskelen etter «harde fødsler» kan ofte være årsaken til at kvinner ikke har skikkelig kontroll over endetarmen igjen etter fødselen. At en har vært nødt til å bruke tang under fødselen for å få barnet ut kan være en medvirkende årsak, men også at mor har revnet under fødselen.

En ting som kan skje etter fødsel er at bekkenbunnen synker, særlig etter flere fødsler. En kan spesielt se at skilleveggen mellom endetarm og skjede blir svakere. Dette kan føre til at deler av endetarmen kan bule inn i skjeden og gi ufrivillig avføringslekkasje.

Skjedeåpningen og endetarmsåpningen ligger like ved hverandre, og noen ganger kan det under fødselen oppstå en rift (ruptur) som kan innebære en skade på lukkemusklene i endetarmen, såkalt sfinkterruptur. Ifølge Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdom har man ulike grader av slike rifter.

Grad av rifter:
Grad III: Omfatter skade på mellom området mellom skjedeinngangen og endetarmsåpningen, bekkenbunn, skjede og analsfinkter.
Grad IIIa: Mindre enn 50 prosent av ytre eksterne sfinkter er skadet
Grad IIIb: Skade som også omfatter interne sfinkter
Grad IV: som grad IIIc men i tillegg skade på anal/rectalslimhinnen

Problemer i etterkant av denne type skade kan være:
– lekkasje av luft og/eller avføring
– urinlekkasje
– smerter i området mellom skjedeinngang og endetarmsåpning
– smerter under samleie

Kilde: Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdom

Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdom viser i en artikkel til at av 53.000 kvinner som fødte barn i 2012, opplevde i underkant av 1000 å få alvorlig skade på lukkemuskelen. Man regnet med at 1/3 av disse ville få plager med lekkasje på ett eller annet tidspunkt.

Risikoen for avføringsinkontinens er høyere ved større rupturer enn ved mindre.

Forebygging
Støtteteknikk under selve fødselen har vært i fokus de siste årene, og dette har ført til en kraftig reduksjon i antallet alvorlige rifter ved fødsler. Skal du føde, kan du snakke med jordmor om dette før fødselen.

Hva kan gjøres ved avføringsinkontinens?

Trening av bekkenbunnsmuskulaturen: Uansett om man har fått en skade eller ikke, er trening av bekkenbunnsmuskulaturen viktig etter fødselen. Gjennom å trene denne kan man redusere, eller også unngå helt, å bli plaget av avførings- og urinlekkasje.

Faste avføringsvaner: Ett eksempel på en ganske enkel livsstilsendring kan være at du etablerer faste vaner for når du går på do, for eksempel 30 til 60 minutter etter frokost.

Kosthold: Spis fiberrik mat, få i deg rikelig med drikke og gjør nok mosjon. Det er viktig å unngå kost som gir løs avføring.

Medisiner: Det kan være aktuelt å behandle med medisiner. Dette kan være medisiner som gjør avføringen fastere og gir større volum – slik at avføringen blir lettere å kontrollere.

Biofeedback: Kommer du ikke i mål med noen av de andre tiltakene, kan dette virke. Det er en analpropp koblet til et måleapparat som måler endringer i endetarmens lukkemuskulatur ved knip og hvile. På denne måten kan du prøve å forbedre knipet ved å påvirke måleverdiene.

Analpropp: Hjelpemiddel som skal forhindre lekkasje. Det er en slags tampong som føres opp i endetarmen, hvor den utvider seg. Analproppen både hindrer lekkasje og problemer med lyd.

Kirurgi: Hvis det er mulig, kan operasjon gjenopprette funksjonen til lukkemuskelen i endetarmen. På kort sikt er resultatene gode, men inntil halvparten merker at effekten avtar over tid. Resultatene er best om en opererer før man har fylt 35 år.

Kateter: I spesielle tilfeller er det mulig å operere inn kateter i tykktarmen. Gjennom tarmen kan man spyle ren den nedre delen av tykktarmen og derved forebygge lekkasje.

Pacemaker: Det eksperimenteres det med å stimulere nervene som går ut fra ryggmargen.Har du store hemoroider eller endetarmsfremfall kreves egne tiltak.

Kilder:
Norsk helseinformatikk, nhi.no
Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdom

Hva synes du om artikkelen?