Etter sin andre fødsel opplevde Anne Kristin Aamodt at hun ikke lenger klarte å holde på urinen. Hun lakk. Ofte. Selv om ikke så mange snakker om det, er urininkontinens vanlig – både i svangerskap og etter fødsel.

Sist oppdatert: 22. november 2011

Anne Kristin Aamodt fra Sogndalstrand er 30 år, og ble mamma til tre barn i løpet av tre år.
– Det var etter at jeg fikk nummer to at problemene kom. Babyen var veldig stor. Jeg brakk halebeinet under fødselen og fikk påfølgende inkontinens. Allerede dagen etterpå merket jeg at noe var galt. Jeg hadde ikke hørt om inkontinens før, og var usikker på hva som hadde skjedd. Jeg trodde det var noe som ville gi seg, men det gjorde det ikke, forteller hun.

Holdt problemet skjult
Hverdagen ble snudd på hodet for den unge moren. Anne Kristin måtte bruke bleier hele tiden, og hadde ingen kontroll over urinen. Hun opplevde å bli våt når hun lo, gikk i trapper eller trente. Anne Kristin var overbevist om at det var hennes egen skyld at hun hadde blitt rammet av inkontinens, og mente selv at hun burde ha gjort flere knipeøvelser og trent mer i svangerskapet. Derfor holdt hun også problemet skjult. Det var for flaut å snakke om.

– Det var også pinlig å gå på apoteket for å kjøpe bleier siden jeg bor på et så lite sted, så jeg dro til nærmeste by. Men Egersund er heller ingen stor by, sier Anne Kristin.

Les mer: Stram opp underlivet etter fødselen

Valgte åpenhet
Selv om Anne Kristin i starten syntes det var flaut, har hun etter hvert valgt å være åpen om problemene sine. Hun jobber selv i helsevesenet, og synes det er viktig at noen våger å stå fram.
– I begynnelsen ble folk flaue og kikket vekk når vi pratet om det. Men jeg opplever at mange setter pris på åpenhet, for dette er noe mange ikke tør snakke om. Det viser seg at det er mange som har problemer med at de lekker, enten det nå er på håndballbanen eller sammen med ungene på trampolinen. Jeg forteller ikke min historie for at folk skal bli skremt, men det er greit å vite at slikt kan skje – og at det er hjelp å få, sier hun.

TO TYPER INKONTINENS:

Stressinkontinens:
skjer i forbindelse med fysisk aktivitet, hopping, løping, hosting og nysing.

Overaktiv blære:
personen har en voldsom trang til å tisse, men når ikke toalettet.

Noen har kanskje også en blanding av disse to typene.

Fikk operasjon
Etter at Anne Kristin hadde fått barn nummer tre, tok hun kontakt med gynekolog og fikk vite at hun var klar kandidat til operasjon. Hun var en av de som var veldig hardt rammet. Ett år etter operasjonen jobber hun fremdeles med å trene opp muskulaturen igjen.
– Først trodde jeg at jeg ville bli helt god med operasjon, men jeg trenger daglige øvelser i tillegg. Siden mai har jeg brukt et eget apparat som viser hvor hardt jeg kniper. Dersom går noen dager uten å trene, merker jeg at jeg kniper svakere. Det er klart motivasjonen daler innimellom, og jeg lurer på om jeg skal gå slik hele livet. Men det fungerer, og jeg trenger ikke lenger bruke bleie. Mannen min og jeg pleier å spøke med at vi på et tidspunkt hadde fire bleiebarn, sier trebarnsmoren.

Les mer: Hvilken bekkenbunnstrening er den beste?

Vanlig problem
At kvinner lekker urin er mer vanlig enn du kanskje skulle tro. Stian Langeland Wesnes har nylig tatt doktorgrad på urininkontinens, og bekrefter at det er et problem kvinner opplever – men få snakker om. I sin forskning har Wesnes tatt utgangspunkt i Den norske mor og barn-undersøkelsen, og ved 30 ukers graviditet svarer hele 58 prosent av de vordende mødrene at de lekker i en eller annen grad.

– For de fleste handler det om noen få dråper noen få ganger i måneden, så det er ikke snakk om alvorlig lekkasje. Og det er sjelden kvinnene tar det opp, for det plager dem kanskje ikke. Hvis de hører at mange andre har samme problemet, regner de kanskje med at det er slik det er – og at det er lite å gjøre noe med. Det viser seg at gravide ikke tar opp problemet med legen sin før det er veldig galt, sier Wesnes.

Før svangerskapet opplyste 26 prosent at de lekket urin. Seks måneder etter fødselen hadde 31 prosent av mødrene dette problemet.

Les mer: Trening med barn i magen

Saken fortsetter under pollen.


Risikofaktorer

Stian Langeland Wesnes

Stian Langeland Wesnes sier at det finnes flere risikofaktorer for å utvikle inkontinens. Sjansen for å få problemer er større dersom du har fått barn tidligere. Risikoen øker også med økende alder og BMI (kroppsmasseindeks).

– Lenge trodde vi at vektoppgangen i svangerskapet var en risiko, men her kan vi ikke se en tydelig sammenheng. Derimot ser vi at vekten etter fødselen har noe å si. De som gjenvant før-gravid vekt seks måneder etter fødsel hadde lavere risiko for å bli inkontinent. Og de som allerede var inkontinente ble raskere bra dersom de gikk tilbake til vekten de hadde før svangerskapet i løpet av det første halve året etter fødselen, sier Wesnes.

Les mer: Fysisk aktivitet etter fødselen

Andre ting som kan øke risikoen for inkontinens er hvis du føder vaginalt, får et stort barn, hvis du røyker eller sliter med forstoppelse. Wesnes sier at selv om risikoen øker ved vaginal fødsel, anbefaler ikke legene keisersnitt.
– Det er flere farer forbundet til keisersnitt, som for eksempel blødnings- og infeksjonsfare. Derfor anbefaler vi ikke keisersnitt for verken behandling eller forebygging av urininkontinens, sier Wesnes.

– Søk hjelp
Anne Kristin Aamodt mener kvinner ikke må være redde for å søke hjelp dersom de lekker.
– Dersom det går ut over livskvaliteten din må du ikke være redd for å ta opp problemet. Jeg vet om damer som har sluttet å trene fordi de lekker. Få hjelp slik at du kan fortsette livet slik du er vant til, råder hun.

Også Stian Langeland Wesnes oppfordrer kvinner til å snakke med legen dersom de føler seg plaget.
– Dersom det begrenser deg sosialt eller seksuelt, du føler du alltid må gå i svarte klær og må gå på do hver gang du skal gå ut, er det kanskje på tide å søke hjelp, sier han.

Noen få trenger operasjon for å bli kvitt problemene, og det bør skje etter at kvinnen har fått de barna hun ønsker seg. Men det finnes flere måter å trene seg opp igjen på. Elektrostimulering  er en passiv form for trening, og skjer i skjeden. Se for deg apparatene som selges på TV Shop for å trene magemusklene. Det finnes også såkalte knipekoner, som er vaginalvekter. Noen bruker også såkalt bio feed-back, som kan hjelpe deg å se hvor hardt du kniper.

– Men det viser seg at ingen alternativer gir like god virkning som de gode gamle knipeøvelsene. Og da handler det ikke bare om å knipe, men å knipe riktig. Mange blir henvist videre til fysioterapeut for å sjekke at de faktisk har kontakt med de riktige musklene, sier Wesnes.

– En studie fra Trondheim har vist at å knipe 8-12 kraftige knip, og så ytterligere 2-3 kraftige knip mot slutten er effektivt. Dette skal gjøres tre ganger om dagen, og du bør holde på i tre-seks måneder. Dette har god behandlende og forebyggende effekt på inkontinens, sier han.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkel10 ting babyen kan lære deg
Neste artikkelSamsoving bra for hjertet
DEL