Den panikken jeg følte er noe jeg ikke glemmer på en stund. Det hele gikk alt for fort for meg. Jeg hadde ikke forestilt meg at det skulle ta litt over 1 time fra 4 cm til hun var ute. Jeg ble livredd og sa flere ganger med panikk i stemmen at dette gikk for fort. Men stakkars, jordmødrene kunne da ikke gjøre noe med det.

Sist oppdatert: 4. juni 2013

Jeg var veldig spent på når lillesøster skulle komme. Storebror kom akkurat på termindato, så jeg håpet jeg slapp og gå over med lillesøster.

Jeg hadde kontroll hos jordmor klokken 09 på tirsdag, da var jeg 39+5 uker på vei og veldig klar for å få babyen min ut. Hadde vært plaget med sterke kynnere og nedpress en god stund allerede, så jeg spurte jordmor om hun kunne ta en sjekk nedentil og kanskje hjelpe litt på vei. Fikk en sjekk og det var helt modent med 2 cm åpning. Hun strippet og røsket oppi der godt og lenge. Gjorde overraskende lite vondt. Vil heller si det var ubehagelig. Etter dette reiste jeg hjem og slappet av på sofaen. Det var stort sett det de siste dagene gikk med til. Kom litt friskt blod den dagen, men kunne vel ikke regne med annet etter den jordmortimen. Hadde de samme kynnerne og mensmurringene jeg hadde hatt de siste ukene, så hadde ikke så store forhåpninger om at noe ville skje den nærmeste fremtid.

Kvelden kom, storebror ble lagt og det var tid for Grey’s Anatomy på TV. Tirsdagskvelden er hellig, så jeg ba babyen pent om å bli inne litt til! Jeg fikk kost meg med en stor hjemmelaget sjokolademilkshake til Grey’s.

Les også:

Skriv et fødebrev!

Så lenge varer fødselen

Hvor vondt er det å føde?

Sex for å få fødselen i gang
Før vi la oss fikk jeg med meg min kjære på en hyrdestund i sengen. Han var nok en smule lei maset mitt, men jeg var fast bestemt på at det var det eneste som ville få denne babyen ut. Fødselen startet nemlig få timer etter samleie da jeg ventet storebror. Litt furt for at jeg bare ønsket sengekos for og få babyen ut, ble han nå likevel med på forslaget mitt. Da klokken ble 23:00 kjente jeg at murringene ble sterkere og magen strammet seg godt. Det var såpass at jeg bare kunne glemme og sove.

Forbereder seg på å dra til føden
Bestemte meg for og stå opp igjen da klokken ble ca 01 for ikke og vekke min kjære og storebror. Satt meg på stua med rietelleren på mobilen. Sendte en melding til mamma som skulle være barnevakt om at det kanskje var fødsel på gang. Ba henne vente på nærmere beskjed. Ringte føden kl 02.30 og sa ifra at jeg kanskje kom til og komme inn snart. Riene kom da med 4 minutter mellomrom og varte ca 1 minutt, noen varte litt lenger. Følte at jeg fortsatt klarte og være hjemme og jobbe med riene selv. Jordmor ville jeg ikke skulle drøye hjemme mer enn 1 times tid da dette var nummer to og det allerede var 4 minutter mellom.

Pakket siste rest til fødebaggen. Var veldig glad for at den nesten var ferdig pakket og jeg hadde skrevet huskeliste for det som manglet. Det var ikke så lett og tenke på sånt mens riene stod på som verst.

Gikk opp og vekket samboeren min og sa at han kunne tenke på og stå opp snart, da riene kommer hyppig og jordmor vil vi skal reise innover om 1 times tid. Da han så hvor vondt jeg hadde våknet han ganske fort og var fort oppe av sengen. Han som egentlig trenger lang tid på å slumre om morgenen. Så ringte jeg mamma og sa at hun kunne tenke på og komme hjem til oss for og passe storebror.

Redd for å bli sendt hjem igjen
Var egentlig litt redd vi dro innover til sykehuset for tidlig. Ønsket virkelig ikke og bli sendt hjem igjen. Mamma kom og vi satte oss i bilen. Riene kom enda hyppigere nå og ble plutselig mye mer smertefulle. Jeg kjente at det var greit vi dro nå likevel. Kjøre bil med rier er virkelig ikke og anbefale! Enda jeg ikke kjørte selv altså. Men fytti katta så vondt det er å sitte i bilen når man helst bare vil stå oppreist under riene. Det var midt på natta og ingen trafikk, så det gikk forholdsvis fort og kjøre. Tok vel ca 25 minutter inkludert stopp på Statoil. Min kjære måtte jo ha kaffe må skjønne!

Hektisk på føden
Kom på sykehuset kl 04:30. Dette er tidspunkt jeg ikke har oversikt over selv, men har lest i journalen senere. Ble møtt av en hyggelig jordmor som fulgte meg inn på en fødestue. Hun var nok den som hadde hovedansvaret den natten. Det var en hektisk natt på føden og jeg fikk den siste fødestua. Fikk beskjed om at det ville komme en jordmor snart og undersøke meg. Hun kom ganske fort. En veldig hyggelig dame, men noe stresset. Jeg fikk på CTG-registrering.

Min kjære sa han skulle gå ned og flytte bilen. Hadde parkert på akutten og der kan man bare stå en liten stund. Jordmor ba han vente til hun hadde sjekket meg. Søren! Nå blir jeg sendt hjem igjen tenkte jeg. Det var helt forferdelig og ligge i senga med registreringen på. Jeg ville jo opp og stå for søren! Da det var gått over 30 minutter måtte jeg ringe etter jordmor. Jeg hadde så voldsom halsbrann i tillegg. Det var helt forferdelig og ligge i den senga. Til tross for full fødeavdeling, kom jordmor med en gang jeg ringte på. Det var trygt og vite selv om hun ikke kunne være tilstede inne hos meg lenge av gangen. Jeg fikk endelig av registreringen og det var tid for å undersøke nedentil. Klokken var blitt 05:15 og jeg hadde 3 cm åpning... Ikke mer! Dette kommer til og ta tid tenkte jeg. Heldigvis fikk jeg bli og min kjære kunne gå og flytte bilen.

Skulle ha epidural
Var på forhånd fast bestemt på at jeg skulle ha epidural. Med storebroren skulle jeg absolutt ikke ha, men måtte krype til korset og få likevel. Var som og komme til himmelen enda den bare virket på den ene siden. Så jeg ba da raskt om epidural. Men nei, det kunne jeg ikke få helt enda. Måtte vente til det ble 4 cm. Jaja, da var det bare å holde ut da. Men den halsbrannen kunne jeg fint vært foruten. Jordmoren som hadde hovedansvaret kom inn igjen da jeg ringte på for å høre om jeg kunne få smertestillende av noe slag. Fikk valget mellom Pinex Forte (tror jeg det var) i stumpen eller lystgass. Og skulle få noe inn bak var helt uaktuelt for min del, og lystgassen hadde jeg ingen effekt av sist fødsel. Men jeg måtte ha noe, så lystgass ble det. Jeg fikk også gaviscon mikstur for halsbrannen. Takk Gud! Da ble jeg kvitt den i alle fall. Lystgassen hjalp litt, for da fikk jeg i hvert fall noe annet og konsentrere meg om.

Les også:

Alt om epidural

10 kjappe om smertelindring under fødselen

Hva påvirker riene?

Fikk til slutt overtalt jordmor til å bestille epidural. Tiden gikk og det ble vaktskifte. Inn kom en fantastisk jordmor med en jordmorstudent som var på slutten av studiet. Det var virkelig to flotte damer! Studenten var hos meg hele tiden. Da følte meg mye tryggere enn jeg hadde gjort tidligere på natten/morgenen. Etterlyste epiduralen igjen, da jeg syntes det var gått veldig lang tid. Neida, den var ikke bestilt en gang! Makan. Jordmor bestilte med en gang og begynte å gjøre alt klart. Jeg var nå ganske desperat etter smertestillende og følte at ting gikk veldig fort. Fikk nok litt panikk nå og gråt og tryglet om hjelp. Det var så vanvittig vondt! At man glemmer smerten er i hvert fall helt sikkert. Husket jo at det gjorde vondt med førstemann, men ikke så vondt. Ble sjekket nedentil kl 07:50. Da var det 6 cm åpning.

Anestesilegen kommer - og trykketrangen
Så kom engelen i grønt endelig! Anestesilegen. En veldig hyggelig dame. Hun spurte om jeg hadde hatt epidural før og siden jeg hadde det så slapp hun og forklare en masse. Jeg ville ha smertestillende NÅ. Men så kjente jeg at riene forandret seg og jeg følte en voldsom trang til og presse. Det var ikke mulig og holde igjen! Jordmødrene merket dette på meg og måtte dermed undersøke meg før jeg fikk sette meg opp og få epidural. Å nei, nå er det for sent tenkte jeg. Og ja, det var for sent. 8 cm åpning kl 08:28. Enda mer panikk!

Nå gikk den reddende engelen min uten å hjelpe meg! Epiduralen hang klar og venflonen satt på plass. Jordmor sa det ville ta 20 minutter før den virket og da ville jeg måtte presse mens jeg satt oppe. Altså, uaktuelt med epidural. Jeg var helt sikker på at jeg ikke klarte mer nå og tryglet og ba om morfin. Nå i ettertid aner jeg ikke hvorfor jeg ba om morfin. Jeg visste bare at noe måtte jeg ha for og komme gjennom dette. Fikk ikke morfin heller, for det ville også ta 20 minutter før det hadde effekt. Jordmor mente babyen ville være ute innen 20 minutter.

Godt å holde dem i hånda
Min kjære var en fantastisk støtte hele veien. Han var der for meg og gjorde alt jeg ba om. Holdt meg i hånda mens pressriene stod på. Sambo holdt den ene hånda og jordmor den andre, mens jordmorstudenten fulgte med nedentil. Det var god hjelp og kunne holde dem i hånda. Både for tryggheten sin skyld og for å kunne dra i mens jeg presset. Jordmor var streng når jeg trengte det og var rett og slett helt fantastisk. Det samme var studenten. Kan ikke få roset de nok for arbeidet de gjorde.

Klokken 08:49 onsdag 10. april 2013, i uke 39+6 kom Pernille til verden. 2955 gram og 46 cm lang. Hun ble født i fostersekken sin og jordmorstudenten måtte lage hull på den mens hun lå mellom bena mine i sengen. Det var visst ikke så ofte at det skjedde, så det var stas. Fikk henne opp på brystet med en gang. For en fantastisk følelse det er å få barnet sitt på brystet for første gang. Det finnes ikke noe bedre. Jeg var så stolt og lykkelig! Og jeg klarte det uten epidural. Men aldri igjen!

Jeg var redd jeg skulle være helt ødelagt der nede siden det gikk unna, men neida, ikke et eneste sting måtte til.

Søte lille Pernille på sykehuset. Hun hadde det travelt når hun først bestemte seg for å komme til verden.

Nå koser vi oss hjemme og nyter hvert sekund sammen.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelVarmen har kommet!
Neste artikkelHvorfor jeg ammer to barn
DEL