For June Voll (23) og Birgitte Sørensen (19) var lykken stor da de opplevde det som for mange er det største på jord – å bli foreldre. Men det skulle vise seg for begge de unge mødrene at da babyene kom, var det andre som forsvant. Heldigvis åpnet morsrollene også for nye bekjentskap og venner.

Sist oppdatert: 13. juli 2011

Birgitte Sørensen og Leah Isadora
Birgitte koser seg sammen med datteren og velger å ikke fokusere på vennene som forsvant.

– Da jeg fortalte vennene mine at jeg var gravid, trakk de seg unna. De sluttet å kontakte meg og spørre om jeg ville være med på ting. Jeg ble ordentlig overrasket, men skjønte etter hvert at det var på grunn av babyen som skulle komme, ikke noe annet, sier Birgitte Sørensen.

 
14. desember i 2008 kom Leah Isadora til verden, og Birgitte ble mamma for første gang. Gleden over den lille jenta er stor, og selv om Birgitte kjenner det er sårt å ha blitt sviktet av venner hun har hatt siden barneskolen, har hun vent seg til situasjonen.
 
June Voll opplevde omtrent det samme da hun ble gravid. En etter en forsvant vennene. Av den gamle venninnegjengen, er det bare bestevenninnen hun fortsatt har kontakt med, etter at John (7 måneder) ble født.
 
– Bestevenninnen min og jeg har holdt sammen siden vi var små. Vi klarte oss gjennom det fordi hun skjønte at jeg ikke kunne være med på alt, men at jeg gjerne vil være med på noe! Det forstod ikke de andre, sier June.
 
Naturlig
Mange opplever at venner de tidligere har tilbrakt masse tid sammen med, forsvinner når barn melder sin ankomst. Samlivspedagog ved Modum bad, Bjørk Matheasdatter, kjenner ikke til undersøkelser som viser at det faktisk er slik, men gjenkjenner likevel problemet.
 
– Når én ting i livet endrer seg, følger også andre endringer med. Derfor er det kanskje helt naturlig at noen venner vil forsvinne når en får barn – på samme måte som nye venner kan komme til, sier Matheasdatter.
 
Det kan være misunnelse, men også helt andre mekanismer som spiller inn, mener samlivspedagogen. 
 
June Voll og John
June Voll er glad for at bestevenninnen ble værende etter at John kom.

Konfrontasjonen
Både June og Birgitte var nysgjerrige på hvorfor det ble slik at vennene forsvant, og begge to valgte å ta det opp med dem det gjaldt.

 
– Jeg har tatt det opp med dem flere ganger. En av venninnene mine svarte at jeg hadde forandret meg så masse og blitt så alvorlig. Før var det ”hoi og skoi” med meg, jeg var gjengens klovn. Nå mente hun at jeg var blitt en kjedelig person. Men så lenge jeg har sønnen min rundt meg, må jeg jo være litt seriøs også! Jeg kan ikke bare være klovn i lag med ham, sier June.
 
Da Birgitte opplevde at også bestevenninnen gled fra, bestemte hun seg for å snakke med henne om det.
 
– Hun mente at det var min skyld og at jeg var blitt så vanskelig. Hun mente at jeg måtte bli flinkere til å kontakte henne, men jeg sender SMS hver dag uten å få svar. Etter at jeg tok opp problemet følte jeg egentlig bare at det ble verre og at hun skled enda lengre vekk, sier Birgitte.
 
Matheasdatter mener en generelt bør tenke seg godt om før en tar opp problemer med venner, og ikke minst vurdere nøye hvordan en skal presentere det.
 
– De aller fleste mennesker har svært vanskelig for å takle kritikk. Spør deg selv om det er mulig å forandre situasjonen, og se på hva du selv kan gjøre. Tenk også over om dine forventninger til vennene dine er rimelige. Forventer du at de skal synes barnet ditt er like fantastisk som du selv synes? Klarer du å snakke om noe annet enn barnet når dere er sammen? spør Matheasdatter.
 
Tålmodighet
June og Birgitte tror begge at deres unge alder har hatt mye å si for situasjonen som oppstod i vennegjengen da den første babyen kom.
 
– De vennene jeg pleide å være med er mest opptatt av å fly sammen med gutter og å feste, forklarer Birgitte.
 
– Jeg har prøvd å si at jeg gjerne vil være med på ting, at vi for eksempel bowler eller griller på stranda. Det trenger jo ikke alltid å være alkohol inne i bildet for at en skal ha det gøy! Det har jeg innsett, men resten av gjengen er ikke enige, sier June.
 
Matheasdatter tror mange ikke er forberedt på at det å ha et lite barn er så altoppslukende, og at man derfor må være tålmodige med nybakte foreldre.
 
– For mange betyr det å bli foreldre tapt nattesøvn og slitenhet. Å få et barn oppleves også av mange som en forelskelse. Vi er tålmodige med vennene våre når de er forelska og lar dem snakke om kjæresten sin hele tiden. Noe av den samme tålmodigheten bør vi også vise overfor nybakte foreldre, synes Matheasdatter.
 

Det er viktigere å ha noen virkelig gode venner enn å ha rekord i antall.
Samlivspedagog Bjørk Matheasdatter

Skal man gi opp?
June og Birgitte synes de har jobbet hardt for å beholde vennene, uten resultater.

 
– Jeg ringte dem når jeg var opplagt nok, men de hadde aldri tid. Andre ganger, hvis jeg spurte om jeg kunne være med på det de skulle, fikk jeg beskjed om at det var noe jeg ikke kunne være med på. Det passet ikke å ha barn med, sier June.
 
– De har liksom glemt meg ut. De spør aldri om jeg vil være med å finne på noe. Jeg har gitt beskjed om at jeg gjerne er med, men at jeg må få vite det i litt god tid sånn at jeg kan finne barnevakt. Og når jeg sender dem meldinger, får jeg alltid de samme svarene, det passer ikke, sier Birgitte.
 
– Når skal en gi opp? Er det greit å bare ”la vennene gå”?
 
– Hvis du opplever at vennene holder deg igjen, ikke unner deg å utvikle deg, være i forandring og vokse som menneske, så er dette vennskap som må avsluttes eller sakte men sikkert dyrkes i mindre grad. Andre vennskap har kanskje ikke stukket så dypt, men vært mer avhengig av livssituasjon som studier, jobb og hobbyer og så videre. Vi kan være glade for de fine stundene vi hadde sammen og se at nå venter nye kapitler i livet. For å få tid til noen må du velge bort noe annet. Det er viktigere å ha noen virkelig gode venner enn å ha rekord i antall, sier Matheasdatter.
 
Nye kommer til
Heldigvis er det slik at om forandringer i livssituasjonen sender noen venner bort, så kommer andre venner til. Det har både June og Birgitte fått erfare.
 
– Jeg har fått kjempemange nye venner, disse er venner som har barn. Mange har jeg truffet på Babyverden og vi har arrangert treff sammen. I tillegg har jeg gått aktivt inn for å bli venner med jenter jeg har truffet på helsestasjonen, sier Birgitte.
 
– Babyverden har vært til stor hjelp for meg. Jeg har fått kontakt med folk i samme situasjon og vi har møttes. Når man treffer nye kjekke folk, har man råd til å miste andre, mener June.
 
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSex etter fødselen – fantastisk eller fælt?
Neste artikkelBarselgave til mor fra far?
DEL