Ikke gi svaret med én gangEn av Morks store kjepphester er å innføre forventningsavklaring - både med seg selv og andre. Hun råder folk til å øve seg på å ikke nødvendigvis gi svar med én gang de får en forespørsel.
– Ta en pause. Gi deg selv mulighet til å reflektere over hva du trenger, har tid til og behov for. Si for eksempel at du kan sende et svar på sms litt senere, hvis du synes det er ubehagelig å si det muntlig eller har lett for å bli overtalt. Det kan hjelpe deg å unngå masse dårlig samvittighet, mener hun.
For Mork mener at du har et valg.
– Du kan velge å stole på at valget du har gjort er riktig – og stå i det. Dersom du i ettertid kjenner at du angrer på valget ditt, vet du det til neste gang – og kan dra lærdom av det, sier hun.
Mork sier det kan være lurt å øve i det små. Si gjerne fra til partner og venner at du øver deg på å si nei. Men øv gjerne også på å ikke gi svaret med én gang, selv når du vet at svaret kommer til å bli ja.
Kvinner kan lære av mennOgså psykologspesialist og parterapeut Eva Tryti sier problemer med å si nei er noe som går igjen i alle samfunnslag. Og det er spesielt kvinner som synes det er vanskelig.
– Mange menn er veldig flinke til å si nei – uten at det forventes en begrunnelse. Den retten må også vi kvinner gjøre krav på, mener Tryti.
Hun mener timeplanen i moderne menneskers liv ikke har timer nok. Den er fylt opp av både plikter og ting som i utgangspunktet skal gi oss mer overskudd.
– Vi må lære oss å si nei uten dårlig samvittighet. For det hjelper ikke å si nei, for så å piske seg selv med dårlig samvittighet etterpå, sier Tryti.
Nei er viktig for helsaHun sier forskning viser at stress kan gjøre oss fysisk syke.
– Vi trenger fritid. Ikke bare fri, men muligheten til å legge beina på bordet – og ikke gjøre noen ting. Bare dette er i seg selv en god begrunnelse til å si nei - vi må ta vare på helsa, sier Tryti.
Å si nei er ferdighetstreningIfølge Tryti er evnen til å bruke ordet nei ren ferdighetstrening.
– Men først må du finne motivasjon. Du må ha lyst til å ta tak i dette og gjøre noe med det. Du må kunne si nei, uten begrunnelse, og ikke snu etterpå, sier hun.
– Det er som med small talk i arbeidslivet. Det er en ferdighet du må øve deg på. Planlegg situasjoner. Skriv gjerne på et ark. Tenk gjennom hvilke situasjoner du kan havne opp i, og hvordan du vanligvis reagerer i situasjoner hvor du egentlig har lyst til å takke nei. Dette kan for eksempel være i forhold til partner, venner, familie, skole og plikter. Det kan også handle om barna. En vil så gjerne gi dem en god oppvekst, og ønsker ikke å si nekte dem noe, sier Tryti.
Bli kjent med deg selv og egne reaksjonerTryti sier at de fleste vil få en reaksjon straks etter at de har sagt et nei som opplevdes vanskelig.
– De første gangene du øver på det, kan du gå ut av situasjonen en liten stund rett etter at du har sagt nei. Du skal slippe å forklare og unnskylde deg. Ha gjerne et papir i vesken eller lommen, og skriv ned følelsene dine. Dette er kognitiv terapi. Noterer du for eksempel at ”hun så lei seg ut”, eller ”dette var råttent gjort”, kan du etterpå prøve å svare tankene klokt. Vær bestemt, og ikke gå tilbake på det du har sagt. Til slutt vil du ikke trenge arket, sier Tryti.
Hva vil du bruke livet ditt på?Noen kan være ambivalente og vingle litt. Maria Mork mener at det da kan være greit å lufte problemstillingen høyt med en venn eller partner.
– Dersom du er usikker på hva du skal velge, kan du spørre deg selv: Vil du bruke livet ditt på ting du egentlig ikke har lyst til, for å gjøre alle til lags? Du må rett og slett ta et verdivalg, og finne ut hva du ønsker å bruke tiden og kapasiteten din på. Og samtidig avklare med partner (og barn), slik at du kan være tro mot deg selv og dine nærmeste, sier Mork.
Likevel understreker Mork at det ikke er ett svar på dette.
– Vi er forskjellige, også i måten vi forholder oss til grenser, samvittiget og aktivitetsnivå. Jeg anbefaler derfor alle å bli kjent med sin egen og sine nærmestes personlighet. På denne måten kan man lettere forstå hvordan en kan ta vare på seg selv, og hvordan en kan kommunisere et nei på en god måte i den gitte settingen, sier hun.
Kan en si nei uten noen påfølgende forklaring?– Ja, det må være greit å si ”Nei takk, jeg står over denne gangen” uten å forklare hvorfor. Det handler til syvende og sist om respekt, både overfor den andre - og ikke minst overfor deg selv, sier Mork.
Noen er kanskje opptatt av hva andre vil tenke om dem etter at de har gitt et nei?– Du kan som kjent ikke gjøre alle til lags, og ingen klarer å leve opp til alles forventninger. Og en vil heller aldri få vite hva alle tenker. Man trenger å lære å si nei på en ok måte når man trenger det. Sier man det på en rolig og ok måte, blir det ryddig og ordentlig. Dersom vi har dårlig samvittighet når vi sier nei, kan det fort være slik at vi blir litt mer brå, tror Tryti.
Hvis noen er veldig pågående og forventer et ja, mener Tryti du kan løfte litt på brynet. Og gjenta rolig at ”Jeg kan ikke.”
– Da gir de seg som oftest. Du vil nok kjenne litt press i starten, spesielt dersom folk er vant til at du er den som alltid sier ja. Men etter hvert vil presset gå bort, sier Tryti.
Vær et tydeligere menneskeTryti mener det er en åpenbar styrke å kunne si nei.– Det er med på å gjøre deg tydeligere som menneske. Om du ikke sier noe, er det heller ikke mulig for andre å vite at du føler ting er en belastning. Noen er selvutslettende. Det er viktig å kunne sette grenser, sier Tryti.
– Jeg må innrømme at jeg liker veldig godt å få et ja fra andre. Men de gangene jeg får et avklart nei, setter jeg veldig stor pris på det. Det betyr at folk er ærlige og setter grenser for seg selv, sier Mork.
Når du får en forespørsel, sier Mork det kan være lurt å sjekke ut hva som forventes før du svarer ja eller nei.
– Det hender ofte at andres forventninger faktisk er mindre enn du tror. Dermed kan du spare deg for bekymringer og prestasjonsangst du ikke trenger å ha - og slippe den dårlige samvittigheten, sier hun.
