FamilieAleneforelderVelger å være alenemor

Velger å være alenemor

Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Av Maren Eriksen 12034 Sist oppdatert 11.04.19

Når venninnene lekte mor, far og barn, lekte Mathilde mor og barn. Hun har alltid ønsket seg barn, men ikke en kjæreste. Nå lever hun drømmen som selvvalgt alenemor.

– Parforhold er ikke noe for meg, sier Mathilde.

Hun er 20 år, og lever alene med sønnen som snart fyller 2 år. I juni reiser hun til Danmark for å bli gravid igjen. Sønnen ble unnfanget på tradisjonelt vis.

– Jeg ville prøve å være som alle andre, og ble gravid med kjæresten min. Vi var gode kompiser, men jeg fikk ikke til å være i et parforhold. Det endte med at jeg ble deprimert, og i uke 24 ble jeg alene. Siden har verken jeg eller sønnen min hatt kontakt med ham, sier Mathilde.

Hun mener sønnen har bedre av å vokse opp med en lykkelig alenemor, enn en deprimert mor i et parforhold med far.

– Jeg ønsker meg barn, men ikke en mann. A4-livet er ikke noe for meg, og jeg tror ikke jeg vil finne meg en partner senere i livet heller, sier Mathilde.

Flere enn én av ti nyfødte har enslig mor

Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde 11,9 prosent av barna født i 2018 enslig mor.

Fylkene med høyest andel nybakte alenemødre i 2018:

Finnmark: 22,1 %

Troms: 16,2 %

Nordland: 15,0 %

Telemark: 14,4 %

Oslo: 13,2 %

Aust-Agder: 12,6 %

Sogn og Fjordane: 12,6 %

Hedmark: 12,5 %

Østfold: 12,2 %

Vest-Agder: 12,1 %

Møre og Romsdal: 11,9 %

Oppland: 11,9 %

Hordaland: 11,3 %

Trøndelag: 10,8 %

Vestfold: 10,4 %

Rogaland: 10,3 %

Buskerud: 10,1 %

Akershus: 9,4 %

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Møtt med mye fordommer
Mathilde er lykkelig som alenemor, og ser fram til å bli gravid og få ett barn til – uten partner. Men hun møter mye motstand når hun forteller om valget sitt.

– Jeg får veldig mange negative tilbakemeldinger. Folk mener jeg er egoistisk og ødelegger for meg selv og mine barn, sier hun.

Men for Mathilde er det en avgjørelse hun er sikker på at er riktig.

– Det viktigste for barn er å ha foreldre som gjør en god jobb. Det holder å ha en mor så lenge hun er god nok, sier hun.

Mathilde vet hva hun snakker om. Hun vokste selv opp med bare en mor, og beskriver sin oppvekst som fin.

Ønsker mer aksept for alternative familier
Gjennom Instagramkontoen og bloggen sin har hun kommet i kontakt med mange familier som ikke består av mor, far og barn. Hun synes det er spennende å høre om familier som skiller seg ut, men som har det fint. Og skulle ønske at flere hadde den holdningen.

– Vi må vise at det ikke er farlig å være annerledes. Vi klarer oss like godt når vi får følge drømmene våre, sier Mathilde.

Hun er takknemlig for å leve i 2016 hvor det faktisk er mulig å få barn alene.

Må ha stå-på-vilje
Barn er mye arbeid, og det er Mathilde også klar over. Hun mener innstillingen er avgjørende, og tror rollen som alenemor kanskje er enklere når man selv har valgt den.

– Før var man som alenemor mer avhengig av hjelp og støtte av andre rundt seg. Nå går det helt fint an å være alenemor. Men ja, man må ha stå-på-vilje og yte alt. Jeg tror det handler mest om hvilken type person du er – vil du klare det, så går det fint, sier hun.

Selv er hun både hjemmeværende med sønnen, student, dagmamma, forhandler og driver sin egen nettbutikk.

– Jeg har alltid vært selvstendig, sier hun.

Ikke mer sårbar enn andre
Mathilde mener at de som familie ikke er særlig mer sårbare enn andre familier.

– Sykdom og ulykker kan ramme hvem som helst. Jeg har god kontakt med min mor, og jeg har et nettverk av venner å støtte meg på, sier hun.

Hun er også bevisst på at barna hennes skal omgås med voksne av begge kjønn.

– Men det trenger ikke å være en far. Det kan like gjerne være for eksempel en morfar, sier hun.

Selvvalgte alenemødre er en voksende gruppe
Det blir stadig flere alenemødre som er det av egen fri vilje. Stig Rusten, som var generalsekretær i Aleneforeldreforeningen, tror en av årsakene er at muligheten for enslige til å bli gravide ved assistert befruktning ikke har vært der så lenge. I dag må enslige til utlandet for å bli gravide. Det er ikke tillatt i Norge.

– De som velger å få barn har helt klart et veldig bevisst forhold til foreldrerollen, og blir også dedikerte foreldre som bruker mye tid og ressurser på barna sine, sier Rusten.

Mange av de som velger å få barn alene er kvinner som ikke har tid til å vente på drømmemannen, men ikke alle ønsker en partner å få barn sammen med.

Mer aksept for aleneforeldre i dag
Rusten er optimistisk for fremtiden for aleneforeldre. Han sier at den oppvoksende generasjonen har et mye mer liberalt syn på foreldrerollen, og dermed større aksept for ”annerledesfamilier”.

– De er mindre låst til gammelt mønster. Det ser vi også når par går fra hverandre. Nå er det et forventning om at foreldrene skal dele på ansvaret. I dag bruker barn i snitt mye mer tid sammen med far enn før, og det er både gunstig for barnet, og for mor som blir mindre låst i alenemorrollen, sier han.

Rusten mener at konfliktnivået mellom foreldre etter samlivsbrudd har blitt mindre de siste årene.

Ikke i mål med holdningene ennå
Han mener det likevel fortsatt er en del stigmatisering mot aleneforeldre.

– Det er ikke tvil om at det oppleves vanskeligere å være aleneforeldre enn å være gift eller samboer. Heldigvis har en del fordommer mot aleneforeldre forsvunnet. Vi er på riktig vei, men ikke i mål ennå, sier Rusten.

Det har blitt vanskeligere å være ung alenemor
At Mathilde klarer å jobbe, studere og ta seg av sønnen viser at det er mulig, men Rusten forteller at det har blitt vanskeligere for unge alenemødre de siste årene.

– Myndighetene har fratatt aleneforeldre muligheten til å få utbetalt overgangsstønad i kombinasjon med studier. Som student og mor trenger man gjerne større plass å bo på, og får dermed høyere boutgifter. I tillegg er det vanskeligere å kunne ha en ekstrajobb ved siden av studiene når man også har barn man er alene om omsorgen for. Å leve bare av studielån lar seg vanskelig gjøre. Og dermed har man fratatt en allerede sårbar gruppe muligheten til å få utdanning, sier han.

Rusten frykter at denne endringen kan bidra til å øke forskjellene mellom aleneforeldre og gifte/samboende foreldre.

– Uten høyere utdanning, ender mange aleneforeldre i lavinntektsyrker som også gjør det vanskelig å forsørge seg selv og barna, sier han.

Å velge å være aleneforelder er ikke egoistisk
Det kan være mange årsaker til at barn vokser opp med bare én forelder. Ofte handler valget om det beste for barnet.

– Vår erfaring er at det i de fleste tilfeller er en fornuftsbasert avgjørelse, og ikke egoistisk når foreldre blir alene om omsorgen for barnet. De gjør det fordi de mener det er det beste for barnet, sier Rusten.

Det kan være foreldre som velger å bli aleneforeldre ved hjelp av assistert befruktning, men det kan også være kvinner som blir gravid på naturlig vis, men som kanskje ikke ønsker å oppgi navnet på far.

– Han er kanskje ikke egnet til å være far av ulike grunner – for eksempel på grunn av rus, psykiske lidelser eller kriminalitet – ting som er vanskelig forenlig med foreldrerollen, sier Rusten.

Rundt 20 prosent av barn i Norge bor hos alenemor eller alenefar, og cirka 5 prosent bor sammen med alenemor og stemor/stefar og eventuelt nye søsken.

* Mathilde er ikke hennes egentlige navn.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: