1. Ønsker dere å endre på permisjonslengde, foreldrepenger og/eller fordeling av permisjonen mellom foreldrene? I så fall på hvilken måte?
Venstre vil gi alle foreldre større muligheter til å delta i egne barns liv helt fra fødselen. Derfor stod vi bak omleggingen av foreldrepermisjonen til dagens tredelte ordning der mor og far har rett til 15 uker permisjon hver, og 16 uker til fri fordeling mellom seg. Vi ser at dette har ført til at familier har fordelt permisjonstiden jevnere, og vil derfor videreføre ordningen slik den er i dag. Retten til foreldrepermisjon skal være individuell, og derfor vil vi at begge foreldrene skal få selvstendig uttaksrett til foreldre- og adopsjonspermisjon. Vi vil også doble adopsjonsstøtten og sikre adoptivforeldre samme permisjonsrettigheter som dem som føder sine egne barn.
2. Er dagens barnehageløsning god nok? Bør maksprisen endres? For/mot løpende barnehageopptak?
Venstre vil innføre løpende barnehageopptak for å sikre alle familier barnehageplass fra barnet fyller ett år. I vårt alternative statsbudsjett for 2025 har vi satt av over 1 milliard for å iverksette dette. I mange kommuner praktiseres løpende opptak, selv om det ennå ikke er en rettighet for «desemberbarna». Det er urettferdig at foreldre til sommerbarn kan gli rett fra permisjon inn i barnehagestart og jobb, mens foreldre til vinterbarn er avhengige av å bo i riktig kommune. På landsbasis er det ca. 3650 «desemberbarn». Foreldrene deres har lovfestet rett på permisjon med foreldrepenger i ca. ett år. Men de har ikke rett på barnehageplass før august året etter. Nå er det det er langt billigere og mer praktisk å få sommerbarn enn vinterbarn i Norge. Det er uheldig og urettferdig.
Venstre støttet prisreduksjon i barnehagene fra 3 000 kroner til 2 000 kroner i fjor, men ser at det har medført noen konsekvenser vi ikke var klar over. Reduksjon i barnehagepris har ført til større etterspørsel etter plasser. For mange barnehager er det en stor utfordring å få tak i nok kvalifisert personell, og mange kommuner opplever også at konsekvensene av prisreduksjonen ikke er tilstrekkelig finansiert. Konsekvensen er at mange foreldre har opplevd stengte barnehager som følge av bemanningsutfordringer. Vi foreslår derfor i vårt alternative statsbudsjett at maksimal barnehagepris økes til 2 500 kroner, men samtidig at merinntektene øremerkes til flere ansatte i barnehagene. Det gir anslagsvis 2.000 flere ansatte i 2025. Samtidig vil vi arbeide for å utvide dagens ordning med gratis kjernetid til gratis heltidsplass for barn i lavinntektsfamilier.
Venstre mener at mangfold i barnehagesektoren er viktig for å sikre både god kvalitet og valgfrihet. Private barnehager har i mange tilfeller vært en viktig driver for begge deler. For barna er ikke det viktigste hvem som driver barnehagen, men hvor godt tilbudet er. Kommunale og private barnehageplasser må likebehandles, og finansieringen må være forutsigbar for at barnehagene skal kunne satse langsiktig på et tilbud som gir høy kvalitet. Venstre vil ha flere temabarnehager som for eksempel satser spesielt på naturopplevelser, sang og musikk eller idrett.
3. Er bemanningen og læringsmiljøet i barnehagene god nok? Hva bør eventuelt endres?
Vi har i dag mangel på barnehagelærere i store deler av landet. Dette er den største utfordringen for å sikre høy kvalitet i barnehagene i tiden framover. For å øke bemanningen må vi gjøre det mer attraktivt å være barnehagelærer. Derfor vil Venstre slette studiegjeld for barnehagelærere.
Venstre vil tilby barnehageansatte gode muligheter for kompetanseutvikling og intensivere utdannelse i spesialpedagogikk i barnehager for å hjelpe sårbare barn. Videre vil vi tilby gode utviklingsmuligheter f.eks. ved fagskoletilbud for fagarbeidere i barnehagene og sikre tilstrekkelig kapasitet på «Arbeidsplassbasert barnehageutdanning». Venstre vil styrke oppfølgingen av nyutdannede barnehagelærere for å sikre at flere blir værende i sektoren og sette i gang tiltak for å redusere sykefraværet i barnehagen.
For læringsmiljøet i barnehagene ønsker Venstre å støtte tiltak og pedagogiske opplegg som utvikler mer robuste barn. Videre vil vi forbedre overgangen mellom barnehage og skole, samt åpne for et kveldsåpent omsorgstilbud som supplement til ordinært barnehagetilbud.
4. Bør barnetrygden endres? På hvilken måte?
Venstre vil kraftig øke og omfordele barnetrygden, slik at familier med lav inntekt får mer enn de gjør i dag, mens familier med høy inntekt får noe mindre (etter skatt). Vi vil samtidig at barnetrygden holdes utenfor grunnlaget for beregning av sosialhjelp og fjerne kommunenes anledning til å redusere utbetalingene til familier som mottar barnetrygd.
5. Er dere for eller mot surrogati? Hvorfor?
Vi vil tillate regulert, ikke-kommersiell surrogati i Norge og sørge for juridisk vern av barn født av surrogatmor i utlandet. Venstre mener det trengs sterkere internasjonale reguleringer for å sikre kvinners rettigheter og unngå at kvinner utnyttes i surrogatimarkedet.
Nylig oppga 56 prosent av respondentene i en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse at de støtter at det tillates bruk av surrogatmor i Norge. Å tillate ikke-kommersiell surrogati i Norge kan gjøre at prosessen foregår i juridisk mer ordnede former. Det kan sikre at surrogatmoren får god oppfølging i et kompetent helsevesen, og redusere etterspørselen etter kommersiell surrogati i utlandet. Dessuten vil det gi flere som lever i likekjønnede forhold mulighet til å få barn på likere linje med heteroseksuelle forhold.
De eksisterende studiene av barn født etter surrogati tyder på at det i hovedsak går bra med barna og deres familier. Det er etter hvert gjennomført en del internasjonale studier av barn født etter surrogati – både av barnas psykososiale utvikling og av forholdet mellom barna og foreldrene. En hovedtendens i studiene er at det ikke ser ut til å være betydningsfulle forskjeller mellom barn født etter surrogati og barn født etter andre former for assistert befruktning.
6. Hvordan skal dere oppmuntre foreldre til å få flere barn enn i dag?
Det aller viktigste for Venstre er at det ikke skal stå på økonomien om man velger å få barn eller ikke. Derfor ønsker vi å kraftig øke og omfordele barnetrygden, slik at de som trenger det mest får mest. I tillegg vil vi gi gratis barnehage for barn i lavinntektsfamilier og mer penger til oppfølgingstiltak for familier. Videre ønsker vi å senke skattene på inntekt, særlig de laveste inntektene, noe som vil gi familiene mer å rutte med.
7. Vil dere gjør det lettere å få barn mens man studerer? Hvordan?
Venstre vil feste studiestøtten til 1,5 G, øke inntektsgrensen for hvor mye en student kan tjene før stipendet reduseres, og sikre ordninger som gir studielån til påfyll av kunnskap og kompetanseheving. Studenter som har eller får barn i studietiden, bør også få økt studiestøtte. Sist Venstre satt i regjering økte vi engangsstønaden ved fødsel for kvinner som ikke er i lønnet arbeid, studenter, frilansere og selvstendig næringsdrivende. Venstre er positive til alle tiltak som forenkler hverdagen til studenter med barn, slik som flere universitetsbarnehager.
8. Det har vært mye snakk om fødetilbudet i Norge og at kvinner ikke føler seg trygge. Hvordan ønsker dere å styrke fødetilbudet og berolige gravide som skal føde?
Det er krise i føde- og barseltilbudet mange steder. Venstre vil derfor utdanne flere jordmødre og prioritere tiltak som bidrar til å beholde de som jobber i det offentlige helsevesenet. Jordmødre er våre viktigste fødselshjelpere og bør konsentrere innsatsen nær kjerneoppgavene. Venstre vil få på plass en bedre, mer sammenhengende og helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.
Venstre vil:
Styrke fødsels- og barselomsorgen, blant annet ved å tilby svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i en helhetlig omsorgsmodell med kontinuitet og mer valgfrihet.
Gi alle kvinner/nye foreldre tilgang til gratis fødsels- og foreldreforberedende kurs.
Arbeide for å få slutt på praksisen med sommerstenging av fødeinstitusjoner.
At alle kvinner skal ha rett til å ha partner med under fødsel.
Legge til rette for flere delte stillinger mellom kommuner og sykehus for jordmødre, slik at familier kan følges av samme jordmor før, under og etter fødsel.
9. Vil dere legge til rette for flere fødsler utenfor sykehus? Hvorfor/hvorfor ikke?
Venstre ønsker å sikre at alle kvinner har reell frihet og trygghet når de skal føde. Vi ser med uro på økningen i uassisterte hjemmefødsler, og mener dette er et symptom på en fødselsomsorg som i mange tilfeller ikke møter kvinners behov. Dette må vi ta på største alvor. Vi må sikre trygghet, kontinuitet og helhet, og at fødselsomsorgen i større grad organiseres på kvinners premisser.
Venstre tror imidlertid ikke at forbud mot hjemmefødsler er veien å gå. Faren er at kvinnene som i utgangspunktet ikke stoler på helsetjenesten forsvinner under jorden, og at de heller ikke tar kontakt dersom noe går galt underveis i fødselen. Mye av problemet ligger i at man i Norge går mot et mer ensrettet fødetilbud, der kvinner som skal føde ikke lenger har noen alternativer til «vanlig» fødsel på en fødeavdeling. Alternativer som ABC-klinikken har blitt lagt ned, noe som skyver flere ut i hjemmefødsler. Venstre mener derfor at det er viktig med mangfold i fødetilbudet, og at man anerkjenner at det er ingen one size fits all for fødsel.
Dersom kvinner likevel ønsker å føde hjemme, bør det sørges for at disse fødslene i størst mulig grad er assisterte. Venstre kan derfor være åpne for å støtte tiltak som at staten tilbyr jordmor til alle som vil føde hjemme. Det farligste, både for mor og barn, er uassisterte hjemmefødsler.
10. Vil dere beholde kontantstøtten eller avvikle den helt? Hvorfor?
Venstre vil avvikle kontantstøtten. Kontantstøtten innebærer at fellesskapet bidrar med økonomisk støtte for at foreldre skal kunne holde barnet sitt borte fra barnehagen. Venstre mener dette er feil prioritering av fellesskapets ressurser og vil derfor prioritere full barnehagedekning og avvikle kontantstøtten.
11. Vi får færre barn og flere trenger hjelp til å bli gravide. Ønsker dere å gjøre det lettere å få hjelp til å bli gravide? At det går raskere, er billigere eller andre tiltak? Hvorfor/hvorfor ikke?
Ufrivillig barnløshet rammer ett av syv par. De siste tiårene har forekomsten økt betraktelig. Økningen skyldes i hovedsak at folk stifter familie senere i livet. Fruktbarhetsproblemer er tilknyttet nedsatt livskvalitet og andre helseplager. Derfor fremmet Venstre fremmet i fjor et representantforslag om å gi flere mulighet til å få barn. I representantforslaget la vi frem følgende forslag:
1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate samtidig egg- og sæddonasjon for enslige og par.
2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå tilbudet av infertilitetsbehandling for å sikre at det er reelt, likeverdig og tilgjengelig.
3. Stortinget ber regjeringen utrede regulering av ikke-kommersiell surrogati i Norge.
4. Stortinget ber regjeringen gjennomgå det juridiske vernet av barn født av surrogatmor i utlandet, med formål om å styrke barns rettigheter.
Venstre mener det er grunn til å bekymre seg for at den høye egenandelen ved infertilitetsbehandling, sammen med lange ventetider i det offentlige, kan bidra til en todelt helsetjeneste som favoriserer de med god økonomi. Dessuten bør det stilles spørsmål ved at ufrivillig barnløse kun får dekket inntil tre forsøk med infertilitetsbehandling per barn.
12. Er det andre ting dere vil gjøre for gravide, fødende eller småbarnsfamilier? Hva da?
Venstre fremmet i fjor et representantforslag på Stortinget om å kjønnsnøytralisere pater est-regelen. I dagens regelverk er mannen som mor er gift når hun får barn, automatisk ansett som barnets far. Dette er den såkalte pater est-regelen. Men i et lesbisk par blir ikke kvinnen som mor er gift med ved fødsel, automatisk utpekt som barnets rettslige medmor. Venstre vil ha lovendring for å hindre diskriminering av lesbiske foreldre og gjøre det lettere å bli medmor på samme vilkår som fedre.
