Det pågår en stor morsmelkundersøkelse i Norge i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt (Human Milk Study, HUMIS), og over 2000 kvinner har samlet inn morsmelk til forskerne, slik at nivåene av miljøgifter i morsmelken kan måles.

Sist oppdatert: 5. januar 2010

– Kunnskap om nivåene av miljøgifter i morsmelk er viktig for å vurdere hva det diende barnet får i seg av slike stoffer, men forteller oss også noe om hvilke nivåer fosteret er blitt utsatt for mens det lå i mors liv. Vi ser på hva som påvirker disse nivåene, f.eks. bosted, mors alder og kost. Men undersøkelsens viktigste formål er å studere effekter av miljøgiftene på barns helse, sier Merete Eggesbø til Babyverden. Eggesbø er lege og seniorforsker på folkehelseinstituttet og leder for HUMIS-studien.
 
Helseskadelig morsmelk?
Resultater fra denne studien har skapt diskusjon om miljøforurensninger i morsmelk kan være helseskadelige. Dette kan ha vakt bekymring hos enkelte mødre om hvor lenge de bør amme. Amming har mange positive effekter for barnet, og helsemyndighetenes råd må derfor bygge på en samlet vurdering av både fordeler og ulemper.
 
Folkehelseinstituttet har per i dag ikke noe grunnlag for å foreslå endringer i rådene. Men siden det er gått en stund siden kunnskapen om amming har vært gjennomgått, vurderer nå Vitenskapskomiteen for mattrygghet å gjøre en ny gjennomgang av tilgjengelig kunnskap om morsmelkens innhold og anbefalt ammelengde.

 

– Spørsmålet er ikke amming eller ikke amming – men hvor gunstig det er å amme lenge. Per i dag har vi ikke god nok kunnskap om helseeffekter av langvarig amming, sier Eggesbø.

 
Men hvem bør ikke amme lenge?
– Hvordan skal man vite om man tilhører en gruppe som ikke bør amme lenge/svært lenge?
 
– Generelt trenger vi mer kunnskap om effektene av langvarig amming for alle Morsmelk er optimalt sammansatt for å dekke spedbarnets ernæringsbehov og inneholder mange stoffer som er viktige for den nyfødte. Men morsmelken inneholder også mer miljøgifter enn annen alternativ spedbarnsernæring. Det er derfor både positive og negative sider ved morsmelken. Etter hvert som spedbarnet blir eldre og morsmelk mindre viktig, kan det være at balansen tipper i negativ retning. Men det er vanskelig å forske på dette, fordi de som langtidsammer er annerledes på mange måter – for eksempel er de mer helsebevisste og nøye på hva de spiser, de røyker sjeldnere og har mindre overvekt. Det kan være vanskelig å få tatt tilstrekkelig høyde for dette når man skal vurdere effekten av langvarig amming slik at morsmelken tilskrives helsegevinster den ikke har, sier Eggesbø.
 
Det er med andre ord vanskelig å gi råd om hva som er optimal ammelengde og hvem som eventuelt ikke bør amme lenge da dette også kan være ulikt for ulike kvinner. Eggesbø sier en rekke faktorer spiller inn:
Mer miljøgifter i visse matvarer
– Per i dag kan vi ikke forutsi om noen har høye nivåer av miljøgifter og bør amme kortere enn andre. Eldre kvinner og førstegangsmødre har generelt høyere nivåer enn yngre kvinner og kvinner som tidligere har født og ammet barn. Kostholdet gjennom hele livet spiller også en rolle. Blant annet har fiskelever og fiskeleverposteier (Svolværpostei/Lofotpostei), brunmat i krabbe og hummer og måsegg høye nivåer av miljøgifter og bør ikke spises av barn eller jenter i fruktbar alder. Fet fisk inneholder høyere nivåer av miljøgifter enn annen mat, men blir anbefalt pga andre helsefordeler.
 
matportalen finnes oversikt over kostholdsråd til jenter i fruktbar alder. Har man spist mye av denne type mat eller sjømat fra fjorder som regnes som forurenset vil man sannsynligvis ha høyere nivåer av miljøgifter enn befolkningen for øvrig, sier Eggesbø.
 
  
Se intervju med Merete Eggesbø på NRK Puls
Hva synes du om artikkelen?