Lille Tuva nyter godt av mamma Tone Kjerstis morsmelk. Det gjør også nyfødtavdelingen ved Haukeland universitetssjukehus. – Noen i familien fikk et veldig prematurt barn, og jeg hadde derfor lyst til å hjelpe andre. Så jeg ble melkedonor, sier Tone Kjersti Sørgaarden.

Sist oppdatert: 18. mai 2016

Tone Kjersti Sørgaarden i Bergen startet som melkedonor på nyåret. Hver 14. dag leverer hun verdifull morsmelk til nyfødtavdelingen ved Barneklinikken på Haukeland universitetssjukehus.

– Jeg snakket litt med moren min etter at noen i familien fikk et veldig prematurt barn. Var det noe jeg kunne gjøre? Jeg visste at det var behov for melkegivere andre steder i landet, så kanskje det var tilfelle også i Bergen? Jeg googlet meg fram til informasjonen, og har nå gitt melk i noen måneder, forteller Tone Kjersti.

– Gjør det gjerne igjen
Hun pumper seg når hun har tid og overskudd. Først er det datteren Tuva som får mat, og så pumper Tone Kjersti overskuddet.
– Jeg synes det er veldig fint å kunne bidra på denne måten, og det er ikke så mye arbeid. Dette kan jeg absolutt gjøre igjen dersom jeg får flere barn, sier hun.

Hver dråpe gull verdt
Morsmelk fra melkegivere gis til premature barn og syke nyfødte.
– Det finnes jo morsmelkerstatning, men næringsstoffene er mye bedre i morsmelken. Så hver dråpe en giver kan bidra med er gull verdt, sier Ann-Helen Røksund, leder ved morsmelkmottaket  på Haukeland universitetssjukehus.

Ann-Helen Røksund er spesialsykepleier og leder for morsmelkmottaket ved Haukeland Universitetssjukehus. Foto: Haukeland universitetssjukehus

Trenger flere givere
19. mai er den internasjonale melkebankdagen. Og det er stadig behov for melkegivere – også her til lands. Melkebanken ved Haukeland har for tiden bare fem godkjente givere, og tre som nettopp har testet seg og venter på svar.
– Vi skulle gjerne hatt flere melkegivere, og jeg har inntrykk at dette gjelder hele landet, sier Røksund.

I Norge er det 12 melkebanker. De er på de største sykehusene, men også på noen av de små regionsykehusene.

Melk i melkebanken, men det trengs mye mer. Foto: Haukeland universitetssjukehus

Betaling

Å være melkegiver er ikke noe du gjør for å bli rik. De som gir melk får en godtgjørelse på 150 kroner per liter. Dette skal dekke utgifter som strøm til pumpene, samt skyss og parkering i forbindelse med levering av melken. Pengene utbetales når giverperioden er ferdig.

Har du mye melk?
– Å være melkegiver er først og fremst for de som har overskudd av melk. Kvinner som melder fra at de har fryseren full, og i tillegg kanskje kaster melk. Men vi blir også kontaktet av folk som ønsker å gjøre en jobb for oss. Noen har hatt familiemedlemmer som har født prematurt, og ønsker å bidra på sin måte, sier Røksund.

– Hos oss får du låne pumpe, og vi gir ut beger til å fryse ned melken i. Melken må fryses ned med én gang den er pumpet ut, og leveres til oss i frossen tilstand. Vi pleier å si at giverne kan levere melk hver 14. dag, sier hun.

Melkegiver i tre omganger
Ragnhild har tre barn, og har vært melkegiver med alle tre.
– Jeg hadde hørt en nyhetssak om premature som fikk donormelk, og googlet for å finne ut om de hadde et lignende opplegg i Bergen. Jeg er også bloddonor, så veien var ikke så lang, forteller Ragnhild.

– Jeg hadde muligheten, og fikk melk tidlig med nummer én. Jeg hadde masse melk og melkespreng, og ville bli kvitt melk. Sykehuset hadde behov for melken. Så det var en vinn-vinn-situasjon, forteller Ragnhild.

Nå er hun i ferd med å avslutte karrieren som melkegiver.  
– Det er vanlig å gi til barnet er rundt seks måneder, og minstemann hos meg er nå fem måneder. Jeg ga litt lenger med de andre to, sier Ragnhild.

Storgiver
Ann-Helen Røksund sier at Ragnhild har vært en kjempegiver. Med ett av barna ga hun hele 42 liter morsmelk til Haukeland. Det er langt over snittet.
– De fleste leverer under ti liter i løpet av perioden de er melkegivere. Gjennomsnittet er mellom fem og sju liter. Men noen har veldig mye melk, sier Røksund.

Ragnhild har aldri vært redd for at melkedonasjonen skulle gå ut over egne barn.
– Alle mine tre barn har vært veldig store og runde, og har fått det de trenger. Minstemann på fem måneder har allerede bikket 10 kilo, så jeg er ikke redd for at han ikke skal få nok mat, sier hun.

En halv time hver dag
Det er tiden Ragnhild bruker for å gi melk.
– Du kan gjøre det mens du ser tv. Det er litt arbeid, og jeg må jo ærlig si at jeg ikke gleder meg til hver gang. Men jeg tenker at de små barna har så god nytte av det. Det er som med husarbeid – du må gjøre det. Jeg tenker at dette er en måte jeg kan bidra på. Det kunne like godt vært meg som fikk et prematurt barn, og da ville jeg sikkert ha satt stor pris på om noen kunne donere morsmelk til mitt barn, sier Ragnhild.

Ønsker du å bli giver?
For å bli giver, må du først ta en blodprøve og bli godkjent. Du må også fylle ut et spørreskjema om levesett, for du kan blant annet ikke gå på faste medisiner eller røyke når du er giver.

Kontakt nærmeste melkebank. Du kan finne informasjon på sykehusenes hjemmesider, eller finne en oversikt over melkebanker på Ammehjelpens hjemmesider. For god oversikt se lenkene til artikkelen fra ammehjelper Ingebjørg under. Du kan også ta det opp med helsesøster på helsestasjonen.

Melkebanken ved Haukeland

Melkebanken er en del av sengepost 2 Nyfødt ved Barneklinikken, og tar imot morsmelk fra godkjente givere.

Melken som blir donert blir brukt til for tidlig fødte eller syke nyfødte barn. Morsmelk bedre enn morsmelkerstatning til de aller minste, da morsmelk inneholder viktige næringsstoffer som nyfødte trenger. Morsmelken kan hindre infeksjoner og styrke immunforsvaret. Den er tilpasset det nyfødte barnets stoffskifte og tarm. Melken blir gitt til barn der mor ikke har melk, eller ikke produserer nok melk til barnet sitt.

De alle minste drikker ikke mye, og alt de kan få er bedre enn ingenting. Hver dråpe er gull verdt.

Melkebanken har for tiden bare fem godkjente givere, og tre som nettopp har testet seg og venter på svar.

De som kan bli givere, er mødre som har mer morsmelk enn de trenger til sitt eget barn og som har kommet godt i gang med ammingen (minimum seks uker). De må også være friske, ikke-røykere, og de kan ikke bruke faste medisiner.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelUke 15: Vi har kjøpt vogn!
Neste artikkelÅ gå på do etter fødselen – hvordan er det?
DEL