Er det mer enn fem års aldersforskjell mellom barna, vil mange hevde at de blir å regne som to enebarn. Les mer om enebarn her.

Sist oppdatert: 28. januar 2005

Årsakene til søskens store aldersforskjell kan være mange, ikke minst et bevisst valg fra foreldrenes side. Det kan også skyldes at nummer to lar vente på seg av naturlige grunner, eller at karriere og økonomiske forutsetninger ikke tilsier at familien er klar for et barn tidligere.

Enkelte studier hevder at barnets personlighet ved ettårsalderen bestemmer hvordan den vil være når barnet blir eldre. Barn som var trygge og lykkelige som ettåringer skal altså tåle bedre å få søsken enn dem som var mer usikre på seg selv. Uansett hvor gamle barna er når de får søsken.

Der det er ekstra stor aldersforskjell, vil barna imidlertid ofte miste det viktige fellesskapet i familien fordi det eldste barnet gjerne flytter hjemmefra mens det yngste barnet er lite. De vil sjelden ha felles interesser, og det eldste barnet inntar gjerne en mer moden holdning overfor barnet.

Fordelen ved stor aldersforskjell er at foreldrene får god tid sammen med hvert av barna gjennom hele barndommen, og kan følge dem godt opp i skole, idrett og andre aktiviteter. 

Ved stor aldersforskjell blir kvinnen nesten å regne som førstegangsfødende igjen. Og risikoen for blant annet svangerskapsforgiftning, som avtok etter den første fødselen, er igjen like høy. Mors alder kan også bli en faktor. Risikoen for at noe skal hende med mor eller barn i forbindelse med svangerskap og fødsel øker ved økende alder.

Kilder:

  • Barnets tre første år
  • Babycenter
  • Foreldre & barn (nr. 11 2004)
  • Mammanettet
  • Statistisk sentralbyrå
  • Helsenytt
  • Parentsplace
  • Lamaze

 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSelvstendighet og grenser – det vanskelige dilemmaet
Neste artikkelSulla meg litt . . .
DEL