Sist oppdatert: 28. januar 2005

  1. Vis barnet ditt at du er glad i det ved å få øyekontakt med barnet ditt, smil til det og prøv å gjenta ansiktsuttrykk og lyder barnet lager.

    Det er lettest å få til en slik kontakt når du har barnet ansikt-til-ansikt, f.eks. når det ligger på ryggen på stellebordet eller i vognen, når det blir holdt i passe høyde med ditt eget ansikt, eller når det blir stort nok til å stå oppreist. For alle fellesaktiviteter, som måltider, lek og stell, er gjensidig kontakt en viktig forutsetning for samarbeid og følelsen av samhørighet, forståelse og gjensidig kjærlighet.

  1. Vær oppmerksom på hva barnet ditt vil eller tar initiativ til, og prøv å justere din væremåte etter det, når det er mulig.

    Det tar litt tid å bli kjent med hvordan barnet ditt uttrykker seg. Det kan se på noe det blir oppmerksom på, f.eks. ansiktet ditt, en blank nål, en knapp, et lys, en leke osv. Det kan vise sin interesse med lyder eller med bevegelser. Når du prøver å forstå hva barnet er opptatt av, kan du etter hvert lettere bli oppmerksom på og følge opp barnets initiativ ved å la det ta på, se eller høre det som har fanget interessen. Det er på denne måten barnet etter hvert blir kjent med både personer og ting i omgivelsene. Det dere gjør sammen, blir et grunnlag for hvordan barnet ditt opplever omverdenen generelt.

  2. Snakk til barnet og sett ord på eller kommenter det barnet ditt er opptatt av.

    Noen kan synes at det virker unødvendig eller rart å snakke til et lite barn som ennå ikke forstår det som sies. Men ved at du setter navn på og bruker enkle ord og setninger om det barnet ditt opplever, hjelper du barnet med å gradvis knytte sammen ordlyder og opplevelser i daglige situasjoner. Dette danner grunnlaget for både språkforståelse og senere de første ordene. De fleste foreldre justerer automatisk stemmeleie og uttrykksmåte slik at det passer med følelser og stemninger i situasjonene. Den enkle samtalen dette dreier seg om, knytter seg naturlig til det dere gjør sammen, det du ser barnet ditt er opptatt av, det du viser det eller gjør med det.

  3. La både deg og barnet ditt få gi uttrykk for det dere vil si.

    Om kontakt og utveksling av følelser og opplevelser skal fortsette å utvikle seg, er det nødvendig at både og du og barnet får anledning til å bidra til samspillet. For barnet skjer dette i begynnelsen i form av enkle lyder og bevegelser, som etterhvert blir til mer sammensatte aktiviteter og ord. Det er viktig at det er en gjensidighet i form av hver sin tur. Det kan f.eks. være i kosestunder og lek hvor utveksling av lyder og bevegelser er naturlig, når man triller en ball frem og tilbake, leker titt-tei-lek osv. Men slike dialoger kan også knytte seg til måltider eller andre situasjoner hvor det ikke er for mye distraherende forstyrrelser.

  4. Etterlign det barnet ditt formidler i form av lyder og ansiktsuttrykk, og vis positive reaksjoner når barnet ditt gjør det du venter og liker.

    Det å prøve å etterligne eller imitere det barnet gjør, er en fin måte å vise at du har oppfattet det det prøver å uttrykke, at du liker det barnet gjør og svarer på det. For de fleste er det naturlig å reagere positivt i form av å etterligne, rose eller på annen måte vise sin aksept og positive holdning når barnet gjør noe mor eller far håper på eller forventer. Dette er en viktig måte for foreldre å fortelle barnet hva de ønsker av det. Prøv å gi klare og positive uttrykk for din reaksjon når du opplever at barnet ditt gjør noe du synes om. Det hjelper barnet å utvikle positiv selvfølelse. Positive reaksjoner fra din side vil også utløse gledefølelse og forsterke barnets opplevelse av trygghet og tilknytning.

  5. Vis at du har oppfattet det barnet ditt forsøker å formidle til deg.

    Det er ikke alltid lett å være helt sikker på hva et lite barn egentlig ønsker eller vil. Noen ganger må man bare gjette seg til det. Men for foreldrene vil det oftest bli lettere etter hvert å skjønne hva barnet mener. Det er imidlertid viktig at barnet ditt opplever at det det prøver å uttrykke, blir mottatt og reagert på av deg. Det er opplevelsen av å nå frem med ønsker og behov som gjør at barnet ditt fortsetter å uttrykke seg, og etter hvert blir bedre og bedre til det. Bare prøv å forestill deg hvordan du ville føle og reagere om noen du har stort behov for å ha kontakt med, stadig avviser deg og ikke reagere på dine henvendelser. Som du, vil også barnet etter hvert resignere og bli mer og mer passivt. Selv om en i begynnelsen ikke alltid treffer hverandres ønsker og behov like godt, er ikke det så farlig, det vil gradvis bedre seg med tid og øvelse fra begge sider.

Disse 6 samspillsformene kommer og går som naturlige sider av en positiv kontakt, uten at foreldre tenker over det. Men når du først er klar over betydningen av disse enkle budskapene, kan du lettere bli bevisst hvordan du bruker dem, og om du kan utnytte dem mer enn du gjør, til glede for både barnet ditt og deg selv.

Hentet fra: «Foreldre-barn-samspill: En veiledning til foreldre.»

Hva synes du om artikkelen?