Et barn opplever verden som strøm av lyder, farger, inntrykk. Ved å tegne kan barnet skape orden i inntrykkene. Barn må få rik mulighet til å tegne. Det er viktig for personlighetsutviklingen og barnets forståelse av omverdenen, forteller Synneva Heradstveit, billedkunstner og førstelektor ved førskolelærerutdanningen på Høgskolen i Bergen.

Sist oppdatert: 26. oktober 2007

For et barn er det like naturlig å tegne som å snakke. Deres tegning er en form for lek. Det er derfor viktig å legge til rette for slik aktivitet og ha godt materiale tilgjengelig. Oppmuntre barnets utforskertrang og ha en åpen holdning. Barns kreativitet kan lett bli mistolket som bråk og uro, og ubevisst kan slike tilbakemeldinger legge en demper på barna og stenge kreativiteten inne.
 
Tegning er ett av barnets språk
– Barn er i utgangspunktet åpne og nysgjerrige. Møter med kunst kan sette fantasi og tanker i sving og utvikle barnets kreativitet og gjøre dem til et rikere menneske. Dersom vi vekker kunstinteressen tidlig, sørger vi for at barna får en ekstra dimensjon i livene sine, mener Heradstveit.
 
Hun fortsetter: – Barnetegning er et språk som utvikler seg slik det skal. Det er viktig “å lytte“ til barn som tegner og maler. Ta barnet på alvor, ikke kritiser eller ha spesielle forventninger. Vær til stede og hør etter hva barnet sier om bildet sitt.
 
Når du spør barnet hva tegningen forestiller, har du sikkert opplevd at noen ganger kommer det lange, oppfinnsomme svar og andre ganger ikke et svar i det hele tatt. For de yngste er det viktigere å bli oppmuntret til å tegne enn å prate om det. Kanskje prater barnet med seg selv mens det tegner?
 

Slik utvikler tegningen seg
Barnetegningsutviklingen kan deles inn slik, men barnets tegning kan også utvikle seg i annet tempo og på andre måter.
 
1,5 – 2 år: Det første rabbel
Rabling, først nølende, så energisk. Store armbevegelser, tegner med hele kroppen. Det er ikke alltid at barnet kikker på arket mens det tegner. Selv om rablingen er tilfeldig, er det viktig at de voksne viser interesse for det barna tegner. Slik opplever barnet at denne måten å kommunisere er akseptert. Sørg for at barnet har store ark og farger tilgjengelig.
 
Etter hver koordineres den motoriske og den visuelle evnen, og rablingen blir til rundinger og kruseduller. En krusedull kan bli til hode og hodet kan få navn, mor, far osv. Etter hvert blir streker til armer og bein, og dette kalles hodefoting. Barnet er ennå ikke opptatt av sluttproduktet, og tegningen utvikles i takt med fantasien. Mange treåringer holder fargen slik de voksne gjør. De liker å prøve ut farger på papiret og ser at strekene endrer seg alt etter hvordan de holder fargestiften.
 
4–10 år: En rik tegneperiode
Barnet tegner alt de vet og kan noe om. Barnet har et fritt forhold til form, tid og rom. Alt er mulig. Nå kan barnet i større grad fortelle om det de tegner. Forhold de synes er vanskelige i hverdagen, kan vise igjen i tegningen. Slik tegning kan gjøre at barnet oppleves som lettere.
 
6 år og eldre: Skjemaalderen starter
Mer presise symboler; mennesker, dyr, hus, trær, bil, båt og lignende. Nå kan barnet tegne mennesker fra siden. De benytter utbrettingsperspektiv, ikke dybde, slik at det nære kommer nederst på arket, det fjerne er oppe. Forskjellen mellom gutters og jenters tegning blir større. Gutter er opptatt av teknikk, drama og action og tegner raketter, fly, skip og superhelter. De har mange detaljer i tegningen siden. Jentene er mer opptatt av blomster, hester, landskap og hjemlige ting og bruker mer mønster.
 
10-11 år: Tegningen forandrer karakter
Barnets tegning er nå tydelig påvirket av kulturen det lever i. De blir mer selvkritiske, og sammenligner sine tegninger med andres. De kopierer andre, og dette er noe som andre kan beundre. Dessverre oppfattes kopiering ofte som drepende for tegneutviklingen. Mange barn slutter å tegne i denne alderen, og inspirerende veiledning og å oppleve kunst kan motvirke dette.
 
Tegn sammen med barnet ditt
- Mange voksne har mistet evnen til å uttrykke seg visuelt. Vi må gjerne tilbake til barnestadiet for å finne igjen kreative evner. Vi har alle en "bildebank" i hodet. Hvis vi tør å lukke øynene og tegne det vi tenker, kan vi frigjøre fantasiene. ”Tenk på et dyr” og tegn det du ser for deg. Tenk så morsomt du kan ha det sammen med barnet ditt, ivrer Heradstveit.
 
Tips til hvordan du kan tegne sammen med barnet ditt:
• La barnet få store ark å boltre seg på.
• Bruk store, giftfrie fargestifter som er gode å holde rundt.  
• La barnet få oppleve en farge om gangen - se på fargen – snakk om fargen, hvor ser vi denne fargen?
• Etter hvert kan dere blande to og to farger. Hvordan får vi oransje, lilla, grønn?
• Bruk rene farger. Du trenger primærfargene gul, rød og blå.
• Når du i tillegg har svart og hvit, kan du blande alle farger i verden.
• Tegn til ulike typer musikk, endrer uttrykket i tegningen seg når dere hører på Grieg og rock?
• Ram inn tegningene og heng dem opp. Barnetegninger er også supre julegaver.
• La barnet ha en magnettavle der ukens tegning kan henges opp
• Noter gjerne ned hva barnet forteller om tegningen. Morsomt å ta fram når barnet er eldre.
 
Artikkelen er utarbeidet i samarbeid med Synneva Heradstveit, billedkunstner og førstelektor ved førskolelærerutdanningen på Høgskolen i Bergen.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelGift eller samboende – hva er forskjellen?
Neste artikkelNå nærmer det seg!
DEL