Sist oppdatert: 4. mai 2009

Om barnet: Energi og konsentrasjon

Ettåringer som er uthvilte og mette, er stort sett i godt humør, men små tegn til større frihetsbehov og grensetesting begynner å vise seg og kan slå ut i full blomst når barnet er om lag to år. Separasjonsangsten har nådd sitt høydepunkt eller gjør det i løpet av dette året, så mot slutten av perioden blir barnet mindre engstelig for fremmede. Hvis du er heldig, får du mange rause klemmer og kyss.

Barnet ser ut til å ha grenseløs energi, men har også evnen til å konsentrere seg om en oppgave i lengre perioder, for eksempel å stable klosser eller legge leker i en kasse. Det kan av og til leke med barn på sin egen alder, men i et år eller to til er det parallell-lek som dominerer – det vil si at barna leker ved siden av hverandre uten egentlig å leke sammen.

Ettåringene tror at alle mennesker, leker og lekeplasser eksisterer kun for å underholde dem, og er ikke særlig innstilt på å dele. Det er fint å legge grunnlaget for mindre egosentrisk atferd, men ikke forvent for mye før det tredje året.

Tips til leker og aktiviteter

Lesing og barnerim: Les gjerne bøker med barnerim og syng sanger for barnet ditt. Dette støtter de verbale ferdighetene og hukommelsen. Det fremmer også grunnlaget for lesing og språkutvikling.

Hvem er jeg? Lag en collage eller et album med bilder av viktige mennesker i barnets liv – slektninger, nære venner og barnevakter. Pek på de forskjellige og si navnet deres. Spør barnet: “Hvor er bestemor?” Se om barnet kan finne bestemor. Hvis de verbale ferdighetene er gode, kan du også peke på ansiktene og spørre: “Hvem er det?” Slike aktiviteter hjelper barnets ordforråd og hukommelse.

Til mor og far: Mamma! Pappa!

Det er spennende å følge barns språkutvikling. Fra de første forsøkene på å lage ord som dere kan forstå til å kunne ha korte samtaler. Barn er ofte gode til å gjøre seg forståtte, de får umiddelbart testet om de oppnår det de vil med å fekte med armene, blikk og lyder og etter hvert ord. Dersom det ikke fungerer, kan de bytte strategi. Noen ganger tar frustrasjonen overhånd.

Kanskje er dere frustrerte og lengter etter at barnet skal prate mer? Kanskje er dere bekymret for at barnet henger etter? Kanskje sukker dere oppgitt når dere hører hvor mye den jevngamle nabojenta prater? Å erfare slike forskjeller mellom barn er en del av det å være foreldre.
Ting er ikke alltid slik vi hadde sett for oss eller håpet på. Barnet er et selvstendig individ, og selv om det lever i tett samspill med dere, kan dere ikke styre barnets temperament eller atferd. Men dere kan legge til rette og gi tilbakemeldinger på det dere ønsker å forsterke.
Hva synes du om artikkelen?