Far hopper viltert omkring med minstemann, som hviner av fryd. Mor er ikke like begeistret og ber ham om å roe både barnet og seg selv. En vanlig scene i mange hjem. Men neste gang bør kanskje mor tenke seg om før irritasjonen tar overhånd. Nyere forskning viser nemlig at lek og herjing har stor betydning for barnets motoriske utvikling.

Sist oppdatert: 28. January 2005

Vi har lenge trodd at utviklingen er forutbestemt og basert på nervesystemets modning. I boken “Motorisk utvikling” argumenterer Vorland Pedersen og Sigmundsson for at motorisk utvikling også er motorisk læring. Hver bevegelse tilegnes gjennom øving, prøving og feiling. Hvordan motorikken utvikler seg, er dermed også avhengig av miljøet, dvs. av mulighetene barnet har til å utfolde seg, av utfordringene som gis, og de tilbakemeldingene det får. Barnet kan kanskje ha alle forutsetninger for å lære å krabbe, men hvis tiden tilbringes på et glatt parkettgulv, kan selv den ivrigste gi opp.

Påvirkning gjennom lek
Vissheten om at lek og herjing er viktig for motorikken, betyr ikke at barnet trenger noen form for spesialtrening. Det er viktig å se på den motoriske utviklingen som en læreprosess. Mange foreldre finner det naturlig å snakke med og lese for barnet for å støtte opp om språkutviklingen. På samme måte kan man oppfordre barnet til å bevege seg gjennom lek og fysiske aktiviteter.
 Klassiske leker som 'Ride Ranke' på mors eller fars fang, eller det å trille ball, er også fint for barnets fysiske læring. Det kan også være morsomt for begge parter om den voksne utfolder seg på gulvet og viser krabbe-, åle- og rulleteknikker. Hovedpoenget er ikke å trene, men å lære barnet at det er gøy å bevege seg.

Studier viser at nervesystemet utvikles ved trening og aktiv påvirkning. Det er derfor mulig å anta at et lavt aktivitetsnivå eller mangel på motorisk læring kan hemme denne utviklingen og dermed skape motoriske problemer. Barna kan lett komme inn i en ond sirkel der dårlig motorikk fører til et lavt aktivitetsnivå, som igjen fører til større motoriske problemer, og enda mindre aktivitet.

Kulturelle og sosiale forskjeller
I tillegg til individuelle forskjeller, er det også forskjeller mellom barn fra ulike kulturer. I vår kultur legger vi stor vekt på det å kunne krabbe, sitte og gå. Utviklingen skal helst skje i denne rekkefølgen, og mestringen av disse ferdighetene blir sett på som viktige milepæler.
 I enkelte land i Afrika blir ikke krabbing ansett som like viktig. Mange barn hopper
dermed over dette utviklingstrinnet, uten at det ser ut til å få betydning for de senere motoriske ferdighetene. 

 Ulike tradisjoner for omsorg kan også ha betydning for hvordan de motoriske ferdighetene utvikles. Flere steder i Asia og Afrika er massasje og trening av babyen en naturlig del av det daglige stellet. Disse ritualene har vist seg å gi barna et forsprang i den motoriske utviklingen. Det motsatte har vist seg å være tilfelle på steder der praksisen er annerledes. I fattige deler av Nord-Kina har vannmangel og knapphet på bleier gjort det vanlig å plassere spebarna i sekker fylt med sand. Barna kan tilbringe opptil 16 timer daglig i disse sandssekkene hele sitt første leveår. I sekkene frarøves barna muligheten til å bevege seg. Studier har vist at sandsekkbarna nådde de motoriske milepælene senere enn vanlige bleiebarn fra samme område.

Behandling av motoriske problemer
I Norge er det som regel fagpersoner på helsestasjonen som følger barnas utvikling og eventuelt oppdager motoriske problemer. De nye helsekortene har ingen sjekklister eller
bestemte maler for å teste utviklingen til barn under to år. Flere helsestasjoner bruker ennå sjekklistene fra de gamle kortene, men i mange tilfeller vil det bli opp til den enkelte helsesøster å bruke sin kunnskap og sitt skjønn for å oppdage avvik, og eventuelt henvise barn til videre behandling.

Motorikk og livskvalitet
Motoriske problemer blir ofte assosiert med andre problemer som lav selvtillit, usikkerhet, problemer med sosiale relasjoner og dårlig konsentrasjonsevne. Dorothy Einon legger i boken "Learning early" også vekt på de psykologiske sidene ved den motoriske utviklingen. Hun mener at barnets glede over å mestre nye fysiske ferdigheter øker selvtilliten og lysten til å lære mer. Alle disse påstandene er ikke like godt dokumentert. Det man imidlertid vet med sikkerhet, er at barn som ikke klarer å hevde seg i lek og idrett, ofte blir satt utenfor i sosiale sammenhenger. I en slik situasjon kan en bedring av de motoriske ferdighetene være med på å styrke selvtilliten. Dette kan gi økt trivsel og en større lyst til å prøve nye ting.

Selvtillit kontra selvfølelse    
Selvtillit og selvfølelse er ikke nødvendigvis det samme. Den danske barnepsykologen Jesper Juul skiller klart mellom de to begrepene. Juul definerer selvtillit som en utvendig, tillært egenskap, mens selvfølelsen beskrives som grunntonen i vår psykologiske eksistens. Dårlig selvtillit er sjelden et problem hvis barnet har en sunt utviklet selvfølelse, men det motsatte er aldri tilfelle. 

Det kan være fint for barnets selvtillit å minske de motoriske problemene, men i følge Juul vil ikke dette ha noe å si for selvfølelsen. Det er selvsagt ingenting i veien for å støtte barnet sitt, eller å trene og oppmuntre det. Men man skal ikke anta at større motorisk mestring gjør at barnet får det bedre med seg selv. Barnet må bli sett, og det må bli anerkjent slik det er. Barn med store eller små problemer risikerer ofte å bli sett på i stedet for å bli sett. Bekymrede foreldre vil kanskje fokusere for mye på krabbingen som aldri kommer i gang, eller de første skrittene som barnet skulle ha tatt for lenge siden, i stedet for å fokusere på barnet selv. Juul anbefaler foreldre å gi tilbakemeldinger av personlig karakter i stedet for å legge vekt på barnets prestasjoner. Gi for eksempel positiv respons på gleden barnet føler ved å ha kommet seg opp i klatrestativet uten å rose handlingen i seg selv.

Kilder:
Ditt kompetente barn, Jesper Juul, Pedagogisk Forum 1996
Motorisk utvikling - nyere perspektiv på barns motorikk, Vorland Pedersen og Hermundur Sigmundsson, SEBU Forlag 2000
Learning Early, Dorothy Einon, Marshall Publishing 1998
Lek med babyen, Jackie Silberg, Sandvik AS 1998

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSelvstendighet og grenser – det vanskelige dilemmaet
Neste artikkelHva består god kontakt og erfaring av?
DEL