Allerede de første dagene etter fødselen kan man tydelig se at spebarn er forskjellige – ikke bare når det gjelder utseende. Og etter noen måneder blir temperamentsforskjellene svært tydelige.

Sist oppdatert: 28. januar 2005

Ditt barn er helt unikt
Spebarn kommuniserer på ulike måter, og en viktig oppgave du har som forelder er å tolke signalene barnet gir. Nå når barnet ditt nærmer seg et halvt år, kjenner du mange av barnets særegne måter å kommunisere på, men nye kommer stadig til etter hvert som barnet utvikler seg. Når du prater med andre spebarnsforeldre, vil du kanskje oppleve at ditt barns søvn- og døgnrytme, kroppsspråk og temperament er svært forskjellig fra andre barns.

Temperament

Hva er temperament? Temperamentsforskerne Thomas og Chess har definert temperament som «atferdens HVORDAN», dvs. hvordan man gjør ting, og altså ikke hva man gjør og hvorfor man gjør noe.

Barnets temperament gjenspeiles i mange egenskaper – hvor mye barnet rører på seg, hvor mye det gråter og klager, hvor fornøyd barnet er, hvordan det reagerer i nye situasjoner, og hvor sterkt barnet reagerer på nye situasjoner.

Man antar at de aller fleste egenskaper som påvirker temperamentet er arvelige og medfødte, som for eksempel aktivitetsnivå, irritabilitet og hvordan barnet forholder seg til fremmede. Men temperamentet kan også påvirkes av omgivelser og miljø. Man er imidlertid usikker på hvor stor betydning dette har.

Rundt 3-månedersalderen kan man begynne å få et tydelig inntrykk av barnets temperament, selv om temperamentet også vil endres noe etter hvert som barnet utvikler seg. I noen perioder blir dette veldig tydelig, for eksempel når barnet ved 5–7-måne-dersalderen begynner å bli skeptisk til fremmede.

Det «vanskelige» barnet

Det er tydelige temperamentsforskjeller hos spebarn. Noen er glade, blide og enkle å ha omsorg for, mens andre allerede fra fødselen av krever mer oppmerksomhet.

I flere undersøkelser har man funnet at barn som er irritable allerede de første levedagene, fremdeles har tendens til å være irritable ved 2-årsalderen. Dette slår tydeligst ut i perioder hvor det stilles større krav til barnet, som når det når en ny milepæl i utviklingen og barnet strever med å tilegne seg nye ferdigheter.  

En svensk undersøkelse av 100 kvinner indikerer at mødre som er stresset og irritable, oftere får irritable spebarn enn rolige kvinner. Det virker derfor som om spebarnets temperament påvirkes av hvor opplagt, tilfreds og kompetent mor føler seg i sin nye rolle som spebarnsmor.

Undersøkelsen tydet også på at flergangsfødende mødre oftere opplevde spebarnet sitt som irritabelt enn førstegangsfødende. Dette kan forklares med at kvinner som også har omsorg for eldre barn, møtes med flere krav – eldre barn skal ha tid og oppmerksomhet, og mange mødre skal også forholde seg til problemer med søskensjalusi.

Å ta hånd om et «vanskelig» barn

En hollandsk undersøkelse tyder på at samspillet mellom mor og et irritabelt og «vanskelig» barn gradvis forandres i løpet av det første leveåret. Mødrene i undersøkelsen ble mindre vare for sitt barns signaler. Barnet fikk mindre oppmerksomhet, og behovene ble ikke lenger alltid dekket. Samtidig tok det mødrene lengre tid å trøste det opprørte barnet når det fikk den oppmerksomheten det søkte.

En slik situasjon kan fort bli en vond sirkel der foreldre og barn forsterker hverandres negative oppførsel. Det positive med denne undersøkelsen var at den også viste at når mødrene fikk mer informasjon om og forståelse for barnets måte å kommunisere på, kunne mønsteret brytes og samspillet forbedres.

Vonde sirkler kan brytes. Søk hjelp om du kjenner deg igjen i denne situasjonen – personellet på helsestasjonen er lydhør for dine problemer og kan gi råd og veiledning.

Barnets selvfølelse
Allerede det første levehalvåret begynner barnets oppfatning av seg selv og sin identitet å grunnlegges. Spebarnet får et bilde av seg selv gjennom måten det behandles på. Helt enkelt kan vi si at barn som møtes med irritasjon og likegyldighet, risikerer å få et dårlig selvbilde, mens barn som møter en positiv omverden, får styrket sitt selvbilde.

Din omtanke og kjærlige omsorg er med på å gi barnet ditt tillit og et godt selvbilde. Barnet kjenner seg tryggere og sikrere og kan med større iver og entusiasme utforske sin verden.

Selvstendighet

Den kroppsnære kontakten du tidligere har hatt med barnet, kompletteres nå gradvis av at barnet selv snart lærer å sitte, krabbe og til slutt gå. Samtidig berikes samværet av at barnet nå er våkent i lengre perioder og stadig blir mer sosialt og pratsomt.

Foreldre bør støtte og oppmuntre barnet i prosessen med å bli bevisst at det er et eget lite individ. En måte å gjøre dette på er å trekke deg litt tilbake når barnet leker. Stol på at barnet gir beskjed når det vil ha din oppmerksomhet!

Kilde: «Små barn finns» Axelion 1996

Hva synes du om artikkelen?