Etter at ”Kristin” (27) fikk barn ble livet mye farligere å leve. Hun fikk stadig nye symptomer på alvorlige sykdommer, men alle prøver viste at hun var frisk. Likevel var Kristin overbevist om at hun skulle dø. Etter ett år med utallige legebesøk fikk hun endelig en diagnose: hypokonder.

Sist oppdatert: 2. februar 2011

Det var på en ferietur sammen med mannen og sønnen på 8 måneder det begynte.

Kristin, som da var 22 år gammel, fikk plutselig vondt i brystet. Sammen med prikkinger i den ene fingeren mente hun selv at hun var i ferd med å få hjerteinfarkt. Kristin ble innlagt på sykehus, og store deler av ferien gikk med til å ta prøver. Mange prøver. Som alle viste at hun var frisk. Men Kristin slo seg ikke til ro med det. Selv var hun sikker på at hun var dødssyk.

Les mer: Nedstemthet etter fødselen
                Den evige bekymringen
                Til alle mødre – du er en god mamma

Vondt overalt
Hjemme i Norge oppsøkte hun fastlegen sin. Også denne legen utelukket at det var noe galt med hjertet. Da begynte smertene i hodet å komme. Kristin var overbevist om at plagene hun hadde var dødelige. For å være sikker på å få riktig diagnose gikk Kristin til to leger samtidig. Ofte hadde hun tre legetimer i uken. Det var både slitsomt – og dyrt!

– Jeg aner ikke hvor mange prøver som ble tatt av meg, men det var mange. Hodet mitt ble scannet to ganger, jeg fikk ultralyd og røntgen i tillegg til en masse blodprøver. Men ingenting var galt. Likevel klarte jeg ikke å glede meg over de positive prøveresultatene. Jeg var helt oppsatt på at det var noe alvorlig galt med meg og at jeg skulle dø, forteller ”Kristin”, som ønsker å være anonym.

Skremte sønnen
Kristins helseangst styrte hele livet hennes, og gikk også utover familien.

– Jeg gråt hver gang jeg så sønnen min. Når vi gjorde noe sammen tenkte jeg at det var siste gang jeg fikk oppleve akkurat det med ham. Gutten ble jo også redd og utrygg på meg, som alltid gråt, forteller Kristin.

Også ektemannens liv ble preget av konas angst. Hun ville ikke at han skulle reise vekk i forbindelse med jobben i tilfelle hun skulle dø eller besvime.
– I begynnelsen var han forståelsesfull når det gjaldt plagene mine. Jeg har alltid vært en oppegående og rasjonell person, og mannen min trodde virkelig at noe var galt med meg. Men siden legene ikke fant noe, begynte han å tro at det kunne være psykisk, sier Kristin.

Les mer: Bipolar og mamma
                Er det farlig?

Du er hypokonder
Etter å ha lest en ukebladartikkel om hypokondri forsto Kristin at hun trengte hjelp. Hun tok kontakt med professor Ingvard Wilhelmsen, som driver Norges eneste hypokonderklinikk.

– Det første møtet med doktor Wilhelmsen var brutalt. Jeg hadde forventet at legen var omsorgsfull og full av sympati. I stedet åpnet han med å si at han trodde jeg var en kontrollfrik. Kristin ler. Men på legekontoret for fem år siden brøt hun ut i krampegråt.

– Jeg husker at doktor Wilhelmsen dyttet en eske med papirservietter bort til meg og sa at jeg bare måtte grine. Men han ga uttrykk for at han ikke forsto hva jeg sa når jeg gråt, og at vi kunne prate når jeg var ferdig. Han stilte klare betingelser for å ville behandle meg. Han skulle veilede meg, men det var jeg selv som måtte spille kampen og avgjøre resultatet. Og jeg tror det var det som måtte til for at jeg skulle klare å bli frisk, sier Kristin. 

Etter den første timen fikk Kristin i oppgave å skrive ned hva hun var redd for. Det ble fire sider med tanker og følelser hun hadde opparbeidet gjennom et helt år.

– Neste gang jeg møtte doktor Wilhelmsen måtte jeg lese brevet høyt for ham. Jeg husker han spurte meg om hvordan folk ville reagere om de hørte hva jeg leste opp. Jeg svarte at de sikkert ville synes jeg var teit, for det som sto der var så urealistisk. Og fra da av skjønte jeg at jeg selv var den eneste som kunne gjøre noe med dette. Fra å synes synd på meg selv ble jeg virkelig motivert til å gjøre noe med problemet, sier Kristin.

Les mer: Tanker, frykt og følelser i svangerskapet

Helseangst utbredt
Kristins historie er ikke ukjent for professor Ingvard Wilhelmsen. Femti tusen mennesker i Norge lider av helseangst, en stor del av dem er mødre.

– Hele poenget med helseangst er å forsøke å kontrollere døden. Hver gang det er viktig å ikke dø vil helseangsten øke. Å få barn er en typisk slik situasjon. Alle mødre vil følge barnet sitt gjennom livet. Det passer rett og slett ikke å dø fra et barn. Mennesker med helseangst har ikke bare et sterkt ønske om å leve, de har et krav om det, sier Ingvard Wilhelmsen.

I 1995 startet han opp Hypokonderklinikken ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen hvor han årlig behandler rundt 100 personer.

– Hos de fleste starter helseangst med at man begynner å følge veldig godt med på hva som skjer i kroppen. Det minste symptom tolkes på verst tenkelig måte. Vondt i hodet kan være en hjernesvulst, for eksempel. Selvfølgelig KAN hodepine skyldes en svulst, men 20 prosent av oss har vondt i hodet i løpet av en måned og det er sjelden hjernesvulst. Alle har plager innimellom, man må tåle å ha en kropp, påpeker Wilhelmsen.

Kreft, HIV og hjertelidelser er de sykdommer hypokondere er mest redde for. Frykt for MS og andre invalidiserende sykdommer er også utbredt.

– Det er slitsomt å være en hypokonder. Man blir trøtt av å prøve å kontrollere døden, man vet jo ikke hva man skal dø av. Det er viktig å ha litt nøkternhet, sier Wilhelmsen.

Les mer: Man skal jo være lykkelig
                Ikke bare rosenrødt å være gravid

Ingvard Wilhelmsens ti gode råd mot bekymring og helseangst:

1. Vær nøktern og pragmatisk

2. Ikke ta sorgene på forskudd

3. Aksepter det eneste sikre her i livet, nemlig at du en gang skal dø

4. Øv deg på å ta avgjørelser under tvil

5. Ikke gjør unntaket til hovedregel

6. Ta hensyn til deg selv

7. Unngå usunne avhengighetsforhold

8. Ikke krev at andre skal ta spesielle hensyn til deg

9. Øv deg på å skjelne mellom ønsker og krav

10. Vær fleksibel

 Kongen anbefaler!

Hva kan gjøres for å bli frisk?
– Man må rett og slett tenke seg om, og innta en annen holdning til sin egen helse, liv og død. Jeg bruker kognitiv terapi i min behandling. Det betyr at jeg hjelper pasientene til å fokusere på hvilke holdninger de har til liv, død og sykdom. Man må rett og slett være villig til å være dødelig. Se på Kongen vår! Han har hatt kreft, men har en fin holdning til livet. Under et foredrag fikk han spørsmål om han var redd for å få tilbakefall. ”Nei, det tenker jeg ikke på. Det har jeg ikke tid til. Jeg går på kontroller og er frisk til det motsatte er bevist”, sa Kong Harald.

Ingvard Wilhelmsen har skrevet flere bøker om hypokondri og kognitiv terapi. En av bøkene er inspirert av Kong Haralds positive innstilling til livet, derfor har den også fått tittelen ”Kongen anbefaler!”.

– Det handler ikke om hvorfor du er den du er, men hvilke holdninger du har. Kan du forvente å få avkastning av holdningene dine? Pasienter med helseangst må forstå at det kommer lite ut av å bruke energi på ting som gir lav avkastning. Med andre ord, ikke ta sorgene på forskudd, sier Wilhelmsen.

Lever i nuet
Fire år etter at hun gikk i terapi hos Wilhelmsen, anser Kristin seg som frisk. Hun er glad hun fikk profesjonell hjelp til å bearbeide de vanskelige følelsene.

– Jeg har snakket med mange småbarnsmødre som har hatt det akkurat som meg. Jeg tror det er viktig å få behandling tidlig, og snakke om problemene i stedet for å bære på de tunge tankene alene.

I dag har Kristin to barn, og hun har et helt annet forhold til sin egen helse enn tidligere. 
– Jeg er mer nøktern i forhold til symptomer. Jeg relaterer de til hverdagslige ting i stedet for å automatisk tenke alvorlig sykdom. Hvis jeg engang blir syk vil jeg heller spare kreftene mine til å mobilisere dem når jeg virkelig trenger dem.
Kristin har opplevd at venner har blitt alvorlig syke, og trodde at hun ville få tilbakefall i forbindelse med de vonde opplevelsene. Men det skjedde ikke.

– Jeg er blitt flinkere til å tenke rasjonelt. Selv om jeg har opplevd sykdom i min nære krets, betyr ikke det at jeg også blir rammet.  Jeg har lært å styre tankene mine bedre. Jeg lever i nuet, jeg vet uansett ikke hva morgendagen vil bringe!

Vil du vite mer?
Ingvard Wilhelmsen har blant anndet skrevet følgende bøker om hypokondri:
Hypokondri og kognitiv terapi (Pax forlag, 1997), Livet er et usikkert prosjekt (Pax forlag, 2000), Sjef i eget liv (Hertervig forlag, 2005), Kongen anbefaler! (Hertervig forlag, 2006).

Hva synes du om artikkelen?