FamilieKan disse tiltakene øke fødselstallene?

Kan disse tiltakene øke fødselstallene?

Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 1567Sist oppdatert 09.02.26
Økt økonomisk støtte til foreldre under 30 år, 70 uker permisjon med 70 prosent kompensasjon og forsøk med redusert arbeidstid for småbarnsforeldre. Dette er noen av forslagene et utvalg har lagt fram for å få opp fødselstallene i Norge.

Hva er årsaken til at vi får færre barn enn tidligere, og hva skal til for å snu utviklingen? Støre-regjeringen oppnevnte i august 2024 et utvalg som har sett på utviklingen i fødselstallene. Mandag fikk regjeringen, ved barne- og familieminister Lene Vågslid, rapporten som kan gi svar og mulige løsninger.

– Arbeiderparti-regjeringen jobber for å legge til rette for at folk kan få de barna de ønsker seg. Samtidig så er det mange ubesvarte spørsmål rundt hvorfor fødselstallene har sunket og hvilke konsekvenser det vil ha. Jeg er derfor veldig glad for å nå få et solid kunnskapsgrunnlag om tematikken, sier Vågslid i en nyhetssak på regjeringen.no.

For fødselstallene har gått kraftig nedover. Med unntak av koronaåret 2021, sank samlet fruktbarhetstall i Norge i 13 år på rad. Fruktbarhetstall viser hvor mange barn en kvinne i gjennomsnitt er forventet å få i løpet av fruktbar alder. Mens det i 2009 var forventet at hver kvinne ville få 1,98 barn, var det tallet i 2023 sunket til 1,4 barn – det laveste tallet som noen gang er registrert i Norge. I 2024 gikk tallet litt opp igjen, men bare til 1,44.

Les også: Hvor mange barn skal vi ha?

Delta i avstemning!
Hva tror du hjelper mest for at vi skal få flere barn i Norge?

Stem i denne tråden på forumet.

Foreløpig mener våre lesere at dette er de viktigste tiltakene:
1. Kortere arbeidsdag for småbarnsforeldre
2. Lengre foreldrepermisjon (70 uker med 70 prosent dekning)
3. Bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg
Gjøre det lettere å komme inn på boligmarkedet.

Foreldre ønsker mer fleksibilitet og tid til familieliv

Spørreundersøkelser viser at norske menn og kvinner ønsker seg flere barn enn de faktisk får. Så hva skal til for å snu trenden? Fødselstallsutvalget sier at fleksibilitet og tid til familieliv er vel så viktig som økonomiske tilskudd og ordninger. For tidsklemma gjør at mange utsetter å få barn, og de får også færre barn. De føler rett og slett det er for lite tid til overs når det også er høye krav på jobb.

– Vi vil hamsterhjulet til livs. Ingen er tjent med at foreldre sliter seg ut. Arbeiderparti-regjeringen ønsker en familiepolitikk som gjør det mulig å være både gode foreldre og engasjerte arbeidstakere, sier Vågslid.

Fødselstallsutvalget peker på to årsaker til fallet i fødselstallene.

1. Unge etablerer seg senere i voksenlivet, inkludert bolig, samliv og arbeidsliv, og utsetter dermed å stifte familie.
2. Færre får flere enn to barn. Dette kan henge sammen med tidsklemme mellom arbeid og familie, samt helsemessige utfordringer knyttet til svangerskap, fødsel og barsel.

Foreslår tre viktige grep
1. Legge til rette for at unge kan etablere seg raskere i voksenlivet.
2. Bedre helsetjenestene til nye foreldre.
3. Bedre balansen mellom arbeid og familie i småbarnsfasen.

– Utvalget foreslår derfor å innføre rullerende barnehageopptak kombinert med en mer fleksibel foreldrepengeordning, slik at foreldre skal få mer fleksibilitet i de første årene, sier utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart.

Her er noen av hovedforslagene:

– Redusert utenforskap for å forebygge helseproblemer, støtte gjennomføring av videregående skole og støtte inkludering i arbeidsmarkedet kan bidra til lavere barnløshet, særlig blant menn.

– Raskere overgang til voksenlivet kan gjøre det enklere å få barn tidligere. Mulig tiltak kan være smidigere overgang mellom førstegangstjenesten og utdanning og en styrket yrkesfaglig opplæring.

– Tiltak for å styrke svangerskaps-, fødsels- og særlig barselomsorgen.

– For noen er assistert befruktning en forutsetning for å få barn. Utvalget mener at tilbudet i det offentlige i større grad bør ligne den ordinære helsetjenesten når det gjelder egenbetaling, og at man bør vurdere å øke kapasiteten.

– Alle barn skal få tilbud om barnehageplass fra fylte ett år, samtidig som det åpnes for at foreldre kan ta ut 70 uker permisjon med 70 prosent foreldrepenger.

– Økonomisk støtte til foreldre under 30 år: innføre økning i foreldrestipendet på 25.000 kroner kombinert med en reduksjon av studiegjelden på 25.000 kroner samt én ekstra barnetrygd til foreldre under 30 år.

– Et bedre boligmarked for barnefamilier gjennom å øke boligtilbudet og vurdere tiltak som reduserer boligprisveksten.

– Bedre balanse mellom arbeidstid og familietid blant foreldre med yngre barn, slik at det kan bli enklere å få flere enn to barn. Forsøk med redusert arbeidstid for småbarnsforeldre foreslås av 11 av 12 utvalgsmedlemmer.

– Gjennomgang av permisjonsregelverket og økt informasjon om foreldres rettigheter i arbeidslivet.

– Styrke aktivitetstilbudet i SFO og utrede muligheten for å subsidiere praktisk hjelp i hjemmet.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: