Dette er lurt å tenke på når du kjøper brystpumpe

Elektrisk eller manuell pumpe?

Det finnes både elektriske og manuelle brystpumper. Noen er også en kombinasjon av elektrisk og manuell. Ødegård mener det er lurt å tenke gjennom hvor mye du kommer til å bruke pumpen før du velger type.
– Bruk av manuell pumpe går helt fint – hvis det er en gang iblant. Man må pumpe ett bryst om gangen, og det tar dobbelt så lang tid. Det fungerer også helt greit dersom man er atskilt fra barnet en dag eller to, og må pumpe seg. Men jeg tror mange kan gå lei dersom de skal bruke manuell pumpe regelmessig over tid, sier Ødegård.

Et raskt søk på internett viser at du kan få en manuell pumpe fra rundt 400-500 kroner og oppover, mens elektriske kan koste fra én til flere tusenlapper.

Elektriske pumper kan gå på batteri eller strøm. Det kan være lurt å sjekke hvor lenge pumpen kan brukes før den må lades, eller om den må være koblet til en stikkontakt ved bruk.

De elektriske pumpene kan deles inn i to kategorier. Forbrukerpumper er de små elektriske pumpene man kan kjøpe blant annet i barneutstyrsforretninger og på apotek, og som er beregnet til privat bruk. De finnes både som enkelt- og dobbeltpumper. Sykehuspumper er større elektriske pumper som brukes på sykehus, og som også leies ut. De har en helt annen motor enn forbrukerpumpene, og er alltid dobbeltpumper. De er også mer kostbare.

Forbrukerpumper

Forbrukerpumper kommer i mange forskjellige varianter og prisklasser. Man kan få trådløse brystpumper som passer inn i BH-en, og hvor melken går direkte i oppbevaringsflasker som kan settes i kjøleskap. Mor kan dermed pumpe seg når som helst og hvor som helst, og kan bevege seg rundt mens pumpingen foregår.

Noen pumper kan kobles til apper, og det finnes diverse ekstrautstyr man kan kjøpe. Dette kan for eksempel være ulike oppbevaringsløsninger og brysttrakter i flere størrelser.

Sykehuspumper

Noen har av ulike årsaker behov for å pumpe morsmelk når de kommer hjem fra sykehuset.
– Det kan hende at de ikke har kommet helt i gang med ammingen, at de ikke produserer nok melk eller at barnet ikke er klart til å die selv i stor nok grad. Da får de leie store sykehuspumper. De er de mest effektive for å stimulere brystene til melkeproduksjon. Det er viktig at man helt fra starten av aktiverer prolaktinreseptorene som produserer melk. Jo mer man ammer eller pumper, jo flere reseptorer aktiveres. Dette er viktig for å sikre god melkeproduksjon i den totale ammeperioden, forklarer Ødegård.

Sykehuspumpene har en ganske kraftig motor, og man kan pumpe begge brystene samtidig.
– De er effektive og gode for å øke melkeproduksjonen. Det er mulig å velge ulike programmer ut fra hvor du er kommet i ammeforløpet. Ved å stimulere begge brystene samtidig, kan mor også få frigitt mer tid, sier Ødegård.

Sykehuspumpene er dyre, og det er ikke vanlig at enkeltpersoner kjøper slike selv.
– Man kan leie på sykehus og apotek, og jeg har også hørt at noen helsestasjoner leier ut sykehuspumper, sier Ødegård.

Størrelse på brysttrakten

Når du skal bruke brystpumpe, er det viktig at røret på trakten passer til brystknoppen.
– Når det er vakuum, bør hele brystknoppen komme inn i røret – men ikke areola (det mørke området rundt). Styrken på pumpen bør være så høy som mor tåler, uten at hun får vondt. Man kan kjenne at pumpen jobber, men man skal ikke ha smerter. Hvis mor har vondt, skilles det ut adrenalin. Dette hindrer utskillingen av oksytocin, slik at utdrivningen blir dårlig stimulert og det kommer mindre melk, forklarer Ødegård.

Ødegård sier at mange pumper har for stor trakt.
– De fleste pumpene leveres med standard trakt på 24 mm, men det er langt fra riktig for alle. På sykehuset hører jeg ofte nybakte mødre si at «Det kommer veldig lite!» Så ser jeg at de pumper med for stor trakt. Det er viktig med så liten trakt som mulig, uten at mor får sår eller skader, sier hun.

Hun forteller at mange mødre er villige til å strekke seg svært langt for at barnet skal få det det trenger. Så har de kanskje på for mye styrke på pumpen – og har feil størrelse på trakten. Resultatet kan bli hevelser og sår.

– På ammepoliklinikken hjelper jeg damene med å finne riktig størrelse. For mødre som er hjemme og lurer på hvilken størrelse de skal kjøpe, er det lurt å måle først. Jeg anbefaler å finne fram en linjal og ta et mål av brystknoppen, slik at de finner ut hvor stor trakt de trenger, sier Ødegård. Det kan også være lurt å måle begge brystknoppene, siden de kan ha ulik størrelse.

Traktene på pumpene kan være både i hardplast og i mykere versjoner, det varierer fra merke til merke.

Denne videoen fra produsenten Medela viser hvordan man velger riktig. Videoen er hentet fra YouTube.

Åpent eller lukket system

Dersom en brystpumpe har et lukket system, betyr det at det er en barriere som hindrer at melken renner over og lekker inn i pumpemekanismen. I et åpent system er det ikke en slik barriere, og det er dermed en åpen forbindelse mellom motoren og melken.

– Det er viktig at man kan rengjøre brystpumpen skikkelig. Dersom det er et åpent system, kan det bli igjen melkerester i motoren. Hvis man ikke er nøye, kan det kan føre til bakterievekst og eventuelt mugg i systemet, sier Ødegård.

Kan man kjøpe brukt brystpumpe?

Det er mange som selger brukte brystpumper. Noen er nesten ikke brukt.
– Dette henger ofte sammen med at noen har kjøpt en brystpumpe som ikke passet til deres bryst eller bruk, sier Ødegård.

Hun mener det går helt fint å kjøpe brukt, hvis pumpen har et lukket system. Dette er kan man finne ut ved å lese omtalen om produktet, siden det blir regnet som en fordel – og dermed pleier å framheves. Pumpen bør heller ikke være for gammel.

Hvor mye melk?

I starten kan det være varierende melkemengde.
– Dag 1 er det ofte bare noen dråper. Et helt nyfødt barn har på dag 1 en magesekk som rommer ca. 3-5 ml, og er på størrelse med et kirsebær. På dag 2 kan det øke til 5-10 ml melk, og slik øker det ofte hver dag de første par ukene, sier Ødegård.

Dersom mor for eksempel har mistet mye blod under fødselen, eller har fått en infeksjon, er det viktig at hun stimulerer ofte nok.
– Da vil melkeproduksjonen henge med når hun blir frisk. Hun kan da få store melkemengder over natten, sier Ødegård.

Ifølge Ammehjelpen øker behovet for morsmelk gradvis i løpet av den første måneden, fram til melkeproduksjonen er rundt 750 ml per døgn. Dette skjer som regel når barnet er rundt én måned gammel. Fram til barnet er seks måneder vil behovet holde seg på omtrent 7-8 dl per døgn, noen opp mot én liter. Pumper du mye mer enn det, kan det være lurt å redusere produksjonen eller donere til en melkebank. (Les informasjon om melkebank på helsenorge.no)

Selv om det er viktig å amme eller pumpe ofte nok, må man også passe seg for å være for ivrig.
– Dersom man ammer eller pumper veldig ofte, tror kroppen at den trenger å produsere mer melk. Det optimale er å pumpe ut den mengden barnet trenger og tilpasse pumpingen etter behovet, sier Ødegård.

Brystspreng

De første dagene etter fødselen kan mor kjenne brystspreng. Dette er noe annet enn melkespreng.
– På dag 2-5, ofte på dag 3, får nybakte mødre gjerne harde og ømme bryster. Årsaken er en hormonendring, som fører til økt blodgjennomstrømning i brystet og hevelser, som skjer før den rikelige melkeproduksjonen kommer ordentlig i gang, sier Ødegård.

Hun sier at dersom en bruker pimpe når en får brystspreng, så skal en være litt skånsom.
– Det er ikke mulig å pumpe bort brystspreng. Man skal fortsette å pumpe etter barnets behov, men ikke drive med overdreven bruk av massasje og pumping, sier Ødegård.

Stress og bekymring påvirker utdrivningen

Amming er hormonstyrt, og det er oksytocinet stimulerer utdrivningsrefleksen. Det gjelder også ved pumping.
– På barsel er det ofte kvinner som sitter med litt høye skuldre mens de titter ned på brystene for å se om det kommer nok melk. De stresser og er bekymret – også for barnet.  Det har positiv effekt å puste dypt og drive mindfullness, for stresshormonene hemmer utdrivningen, sier Ødegård.

Flere ting har vist å ha god effekt.
– Først er det viktig å se at de har riktig størrelse på trakten. En pumpetopp kan holde traktene på plass, slik at mor ikke trenger å sitte statisk og holde. Hun kan da heller senke skuldrene og slappe av. Dersom hun også samtidig koser seg med babyen, kan det komme mer melk. Fedrene/partnerne får gjerne oppgaven med å hjelpe mor til å slappe av og ikke følge med på tid og mengde, sier Ødegård.

Hvor ofte bør man pumpe? Og bør man pumpe på ett eller begge bryst?

Det kommer an på hvorfor du pumper.
– Dersom du er borte fra barnet litt, og pleier å amme fra ett bryst til hvert måltid, kan det være greit å pumpe fra ett bryst. Pleier babyen å die fra begge brystene, pumper du begge. Rådet er altså å pumpe slik som barnet ville spist, sier Ødegård.

Hvor ofte man trenger å pumpe, er det ingen fasit på. Ødegård sier det avhenger flere ting, blant annet mors lagringskapasitet. Noen må pumpe hyppigere, andre kan pumpe sjeldnere.
– Om de skal pumpe for å øke produksjonen, er det anbefalt å pumpe hyppig, og gjerne ta melk fra brystene minst hver andre time. Alternativt kan de prøve “powerpumping”, sier hun.

Be om hjelp

På ammepoliklinikken har hun møtt flere mødre som har blitt sendt hjem fra barsel med pumper, men som ikke har fått veiledning om hva som skal skje videre framover.
– Det var for eksempel ei dame som fikk et barn med full leppe/ganespalte, og som derfor ikke kunne amme. Hun pumpet seg hver tredje time, døgnet rundt. Så fikk hun ikke mer oppfølging. Moren fortsatte denne pumpingen i seks uker, og hadde ekstreme mengder melk. Hun måtte ha abscess-dren, forteller Ødegård.

Helsepersonell spurte mye om hvordan det gikk med babyen, og om den fikk nok mat.
– Alt var bra med barnet, men det var ingen som spurte om morens melkeproduksjon, sier Ødegård.

Dersom du er en mamma som ammer eller pumper, eller begge deler, og opplever utfordringer, er det viktig med støtte og hjelp.
– Helsestasjonen skal følge deg opp og veilede. Ikke vær redd for å spørre, for det meste kan løses. Og dersom man ikke venter så lenge med å be om hjelp, blir det ofte mindre krevende å løse eventuelle utfordringer, sier Ødegård.

Les også:

Sugeforvirring – hva er det, og hva gjør man?

Hjelp! Babyen vil ikke ta puppen!

Tynn eller fet melk?

Hvordan kombinere amming og jobb?