Slik kan du forberede deg på pappapermisjonen
Psykologen mener det er lurt å forberede seg både emosjonelt og praktisk på den nye tilværelsen.– Kunnskap er et nøkkelord. Les artikler og bøker, snakk med andre som har vært i permisjon. Kanskje har du en kamerat eller slektning som har vært gjennom en permisjon og kan dele sine erfaringer?
Myklebust sier at aktiviteter med barn ikke utelukkende må være babysvømming, babysang eller babyyoga. Det kan like godt være å treffe en kompis på kafé eller å ta seg en treningsøkt.– Man kan løpe med vognen, men det er også treningssentre som har timer for foreldre og barn, eller som har barnepass slik at man kan trene litt på egen hånd, sier han.
– Så det er «lov» å forlate barnet i korte perioder?– Ja, det er absolutt ikke noen skam. Det er viktig med litt alenetid, påpeker han.
Jobb med forventningene
I tillegg til å danne seg et inntrykk av hvordan en pappapermisjon kan se ut, tror Myklebust en kan tjene på å jobbe litt med forventningene.– Sett små mål i starten, og juster heller etter hvert. Når man etter hvert ser hva man klarer, kan man øke noe. Det handler også om å finne en balanse, sier han.
Myklebust mener det er viktig å framheve at pappapermisjon i utgangspunktet er noe positivt. Og den er en tid som far råder over.– Det er ikke nødvendigvis slik at morens måte å gjøre ting på er en fasit. Far kan bidra til å forstå barnet fra et annet perspektiv, og det kan være veldig verdifullt for hele familien, sier han.
Gjennom å være hjemme med barnet vil far få en bredere forståelse av barnet.– Det er viktig for fars del at tiden alene med barnet oppleves meningsfull. Far får også utfordre seg selv og bli kjent med barnet, og det er slett ikke sikkert at det er mors rutiner far skal bruke, sier han.
Må lære å tåle eget barn
Myklebust tror det er også kan være smart å være forberedt på at tempoet kan være ganske annerledes når man er hjemme med et lite barn.– Vi er ofte vant med at det skjer noe hele tiden. Og vi lar oss gjerne underholde av mobilen. Jeg tror vi må lære oss å stå litt i kjedsomheten – i stedet for å hele tiden scrolle og få nye inntrykk. Det krever gjerne tålmodighet og ro. Det er litt brutalt å si, men mange må trenes i å tåle sine egne barn. Det kan bli kjedelig. Men da kan en jobbe litt med å utfordre seg selv. Studere barnet – høre etter lyder og se hva det gjør. Er det en styrt bevegelse, er barnet i ferd med å rulle, sette seg opp eller krype? Prøver barnet å si et ord? Dette er ting man ikke får med seg om man scroller på mobilen. Man må øve seg opp til å tåle dette, selv om det kan smerte litt underveis, sier Myklebust.
– Men dette er tips som sikkert ikke bare gjelder fedre?– Nei, dette er like aktuelt for både mødre og fedre, sier han.
Hva om du sliter?
Dersom far synes det er vanskelig å være hjemme i permisjon, sier Myklebust det er viktig å snakke med noen han stoler på.– Det kan gjøre godt å sette ord på ting sammen med noen som kan lytte. Men sett ikke bare ord på ting som er problematiske. Prøv også å finne løsninger, sier han.
Myklebust sier det ikke alltid er lettest å snakke med partneren.– Kanskje kan det være godt å få luftet ting med en nabo, kollega eller i en chattegruppe, sier han.
Har en ikke noen i nettverket sitt man kan snakke med, finnes det også profesjonelle man kan kontakte. Men Myklebust ser at det kan være tungt for far, fordi han gjerne i større grad må be om hjelp selv. Han har ofte ikke vært med på alle kontroller i svangerskapet og etter fødselen, og kjenner derfor ikke helsepersonellet på samme måte. Og når far går ut i permisjon, er det ikke så hyppige møter for eksempel på helsestasjonen at fedre som sliter lett fanges opp.
Men klarer man å ta skrittet og be om hjelp, føles det ofte godt.– I samtale med fedre som sliter handler det om å finne fram til hva som er utfordringen. Etter samtalen er man plutselig to om det, og ansvaret ligger ikke lenger utelukkende på en selv. Det handler ofte om å aktivere nettverk. Man må finne grep og aktiviteter som gjør tilværelsen positiv, sier Myklebust.
Og legger til at det kan være lurt å se muligheter i stedet for begrensninger.
Tre viktige ting dersom du har det vanskelig:
1. Snakk om det. Bli sett og forstått.2. Atferdsaktivering. Få hjelp til å komme i gang med for eksempel aktiviteter.3. Nettverksaktivering: Bygg nettverk.
Hvem kan du kontakte?
Snakk med helsestasjonen
Alle helsestasjoner tilbyr samtaler til fedre som trenger støtte.
Fastlegen kan hjelpe
Fastlegen kan vurdere om du har symptomer på depresjon eller andre plager, og kan henvise deg videre ved behov.
Støttegrupper for fedre
Mange kommuner har egne tilbud for fedre i permisjon. Spør på helsestasjonen eller søk på kommunens nettside.
Lavterskel hjelp på nett
Det finnes en rekke hjelpetjenester på nett. Helsenorge har en god oversikt over både forskjellige hjelpetilbud og digitale selvhjelpsverktøy.
Aktivitetsgrupper
Mange steder finnes turgrupper, treningsgrupper og foreldregrupper for småbarnsfedre. Sjekk ut Facebook-grupper eller organisasjoner som DNT og Barnas Turlag.
God relasjon til barnet smitter til resten av familien
Dersom far klarer å bygge en god relasjon til barnet, tror Myklebust dette er noe som gir ringvirkning også til resten av familien. Og til kjæresten.– Jeg tror mange fedre får en a-ha-opplevelse etter å ha vært hjemme. De får kanskje større forståelse for hvorfor mor tidligere har levert barnet i armene deres med én gang de har kommet hjem fra jobb, med beskjed om at «nå er det din tur». At fedre er mer med barna, kan gi god trygghet og mestring i farsrollen. Og man blir kanskje også flinkere til å dele på ansvaret, sier Myklebust.
