Hva er fostervann?
Fostervann er væsken som omgir barnet i fostervannssekken (hinnene som omslutter fosteret inni livmoren). Fostervannet består hovedsakelig av vann, men urin, overflødige celler og rester av lanugohår og vernix kan også finnes.
Hva gjør fostervannet?
- Fostervannet beskytter barnet. Fostervannet er støtdempende og minimerer risikoen for skader dersom du skulle være uheldig å for eksempel falle under svangerskapet.
- Fosteret øver seg på å puste ved å trekke fostervann inn i lungene. Dette er viktig både for å lære pusteteknikk, men også for at lungene skal utvikle seg riktig.
- Fostervannet hindrer fosteret og navlestrengen i å bli presset sammen.
- Fostervannet holder konstant temperatur, noe som er viktig for fosterets utvikling.
- Fostervannet utvider livmoren.
- Fostervannet hindrer infeksjon.
Fosteret trekker fostervann inn i lungene når det gjør pusteøvelser. Dette er viktig for riktig utvikling av fosterets lunger.
Når fosteret drikker fostervann tar det opp viktige næringsstoffer. Deretter går det gjennom fosterets urinveissystem, og skilles ut som urin. Fostervannet hjelper også å modne fordøyelsen og tarm-systemet, og celler og avfallsstoffer blant annet fra fostervann, utgjør barnets første avføring, meconium eller barnebek.
Barnet flyter fritt rundt i fostervannet. Du kjenner kanskje at fosteret driver akrobatikk inni magen din, det er viktig for at det skal utvikle muskler og bein. Mindre påvirkning av tyngdekraften i vann gjør dette mulig.
Hvor kommer fostervannet fra?
Hvordan fostervann dannes og hvordan det fornyer seg, vet vi med sikkerhet ikke. Noe vet vi, men mye bygger fremdeles på antagelser. Her er de mekanismene man mener har innvirkning på fostervannsproduksjon.
Allerede før egget fester seg i livmoren, finnes det et lite væskefylt rom inni det. De første tre månedene dannes det fostervann i morkaken, fostervannssekken, navlestrengen og i fosteret. Etter den tid overtar fosteret det meste av produksjonen av fostervannet gjennom lunger og urinveier. Ved å drikke fostervann og skille det ut som urin, og å puste inn og ut fostervann, fornyes det. Fostervannet består derfor gradvis av større og større andel urin. Noe av fostervannet diffunderer (går gjennom) også gjennom fostervannssekken inn i morens kropp eller går over i fosterets blod som sender væsken ut av fosterets kropp. På denne måten styrer fosteret mengden fostervann.
Hvordan ser fostervannet ut?
Fostervannet skal være klart og fargeløst, eventuelt litt gult i fargen. Dersom fostervannet er misfarget ved fostervannsprøve eller fødsel, kan det være tegn på problemer. Grønt eller brunlig fostervann kan tyde på at barnet har hatt sin første avføring, noe som normalt ikke skjer før etter fødselen med mindre barnet utsettes for stress (for eksempel oksygenmangel). Rosa- eller rødlig farge kan tyde på blødning, og dyp rødfarge kan være forårsaket av tidligere blødning. Misfarget fostervann behøver ikke å bety problemer, men prøver tas for å finne ut hva som har forårsaket misfargingen.
Hvordan lukter fostervann?
Fostervann lukter svært lite, men gjerne en anelse søtt. Lukten er enkel å skjelne fra for eksempel lukten av urin. Dersom kvinner er i tvil om det er fostervann eller urin de lekker, får de ofte beskjed om å lukte på væsken. Lukten er vammel, det vil si noe kvalmende.
Hvor mye fostervann skal det være?
Mengden fostervann øker frem til tredje trimester, og er vanligvis størst rundt 28. til 34. uke. Da er det gjerne i underkant av én liter fostervann. Mengden holder seg ganske stabil, men synker noe mot fødselen (ca. 600 ml fostervann er vanlig ved termin). Når terminen er passert, synker mengden fostervann hurtigere.
Hvordan måles mengden fostervann?
Ved ultralydundersøkelser kan man måle lommene med fostervann som omgir fosteret. Man måler dybden i fire lommer og legger målene sammen. Denne målingen kalles amniotic fluid index (AFI) og foretas gjerne ved vanlig ultralydundersøkelse, eller ved mistanke om for lite eller for mye fostervann. Man får da et centimeter mål som ikke skal være lavere enn 5 cm eller høyere enn 25 cm. Dersom målene avviker fra dette er det som regel snakk om for mye eller for lite fostervann. Les mer om det her.
Hva hvis jeg lekker fostervann under svangerskapet?
Dersom du opplever å ”lekke” væske fra skjeden, er det viktig å få konstatert hvilken væske det er snakk om. Gravide kvinner opplever å ha økt utflod, som kan forveksles med fostervann, og noen kvinner lekker litt urin fordi livmoren presser på blæren.
Fordi det er økt risiko for prematur fødsel og infeksjoner når fostervannssekken er brutt og fostervannet lekker ut, er det viktig å oppsøke lege eller jordmor. De kan ta en prøve som sjekker væskens pH-verdi.
Det er vanlig å lekke små mengder fostervann etter en fostervannsprøve. Som regel er ikke dette noe å bekymre seg for, og fostervannssekken vil lukkes av seg selv.
Dersom lekkasjen er liten og det ikke er noen fare for fosterets (eller ditt) liv og helse, kan svangerskapet gå til termin. Du følges tettere opp og det er strengt fokus på infeksjoner og bakterier som kan skade deg og barnet. Vanligvis settes imidlertid fødselen i gang ved 37 uker for å minimere risikoen. Da er som regel barnet modent nok til å kunne fødes.
Hvilken rolle har fostervannet under fødselen?
Hos mange begynner fødselen med at ”vannet går”. Det vil si at det går hull på fostervannssekken slik at vannet renner ut. I noen tilfeller er det mye vann som kommer ut, hos andre lekker det over lengre tid. Vannet holder kroppstemperatur og kjennes varmt. Begge deler er normalt. Hos en del går det ikke hull på fostervannssekken før under selve fødselen, og noen ganger lages det hull i fostervannssekken for å få i gang fødselen. I sjeldne tilfeller blir barn født med fostervannssekken intakt.
Også under fødselen blir det produsert fostervann. Slik blir det aldri tørt hos barnet. Fostervannet hjelper også til å smøre fødselskanalen slik at barnet lettere kan presses ut.
Hva om barnet har fostervann i lungene etter fødselen?
Alle barn har fostervann i lungene når de fødes. Når fosteret passerer gjennom fødselskanalen, presses lungene sammen slik at fostervannet kommer ut og barnet kan trekke pusten. Hos noen barn er det fremdeles vann i lungene ved fødselen, og det er nødvendig å suge dette opp. Dette er vanligere hos barn som fødes ved keisersnitt fordi de ikke har passert gjennom fødselskanalen.
At barnet har fostervann i lungene er som regel ikke farlig, men barnets tilstand følges ekstra godt dersom fostervannet er misfarget. Noen barn har sin første avføring under fødselen, og kan ha fått rester av dette i fostervannet i lunger eller mage.
Les også: For mye fostervann (polihydramnion), For lite fostervann (oligohydramnion) og Fostervannsprøve.
Kilder:
Bilde: iStockPhoto