Den nyfødte prinsen i England har fått navnet George Alexander Louis. Nordmenn vil neppe kalle opp barna etter den nye britiske tronarvingen. Oppmerksomheten rundt navnet kan derimot gjøre gamle navn mer populære, mener navneforsker.

Sist oppdatert: 24. juli 2013

– Jeg tror ikke norske foreldre vil kalle opp barnet sitt etter den nye tronarvingen, fordi det britiske kongehuset er for fjernt fra oss, sier navneforsker Ivar Utne.

Les mer: Kreative navnevalg
              De brukte mitt favorittnavn!
              Kjært barn har mange kosenavn

Det norske kongehuset har derimot bidratt til inspirasjon og Utne forteller at Leah klatret på navnelistene etter at Prinsesse Märtha kalte datteren sin det. Sverre og Ingrid – begge navn som allerede var på vei opp – ble også enda mer populære etter at kronprins Haakon døpte barna sine det.

Utne trodde før navnevalget ble kjent at den britiske prinsen ville få navnet George som førstenavn. Og der traff han blink. Utne tippet Arthur, Albert, James og Phillip som potensielle andre-, tredje- og fjerdenavn. Han forteller at flere av disse navnene allerede er på vei oppover listene i Norge over navn som blir brukt, og at oppmerksomheten kan fungere som god drahjelp.

Les mer: Hva skal søsknene hete?

Georg eller «djårdj»
Georg er et navn som var mye brukt i Norge tidlig på 1900-tallet, og har de siste årene hatt en liten oppsving. George uttales annerledes på engelsk enn hvordan vi uttaler Georg i Norge. På engelsk sier man «djårdj», mens i Norge sier vi Georg rett fram. Derfor tror ikke Utne at nordmenn vil kaste seg over navnet – fordi uttalen er såpass ulik. 

William gjorde et lite hopp på listene i Norge da prins William ble døpt 1982, i tillegg til at det begynte å bli mer populært på 1990-tallet.

– Kanskje var det fordi prins William ble mer kjent, sier Utne.

Harry, som er broren til William, er det færre som heter i Norge i dag enn noen gang tidligere, selv om navnet er på topp i England. Det viser igjen at nordmenn ikke lar seg påvirke noe særlig av britenes navnevalg.

Les mer: Babyen måned for måned


Her er Utnes ti tips til navnevalg, hentet fra boken «Hva er et navn?»:

1. Skal dere velge et vanlig navn i tiden?
Lurer du på hvilke navn som ble mest brukt i året som gikk? Da kan Statistisk sentralbyrå være til god hjelp. Her finner du lister med de vanligste navnene gitt de siste ti årene, rundt fem hundre navn for hvert av kjønnene. I listene kan vi se om navn er mye eller lite brukt til barn, om de faller eller stiger i popularitet.

2. Vil dere ha et navn fra historien?
Tradisjonsnavn fra 1800-tallet og før har vært sakte på vei inn et par tiår. Eksempler er Peder, Even, Anna, Mali, Nikoline, Didrik, Hedvik, Rasmus og Gullik.
For å finne fram til navnene som ble brukt på 1800-tallet, er det nyttig å lete i slektsbøker, bygdebøker og i folketellinger på internett hos Digitalarkivet.
Populære navn for folk født rundt år 1900 blir også regnet som godt brukbare for barn nå. Det er særlig engelske og gamle norske navn.

3. Vil dere lete fram noe uvanlig?
En del naturnavn er nå helt ok, som Storm, Vår, Varg, Ravn, Lerke, Tinra, og Symra. Tegneserier, romaner, fortellinger og filmer byr også på navn. Noen foreldre har hentet inn Nemi, Smilla, Fredi, Tristan og Isolde. Trym, Balder og Idunn fra gammel nordisk mytologi har vi sett brukt gjennom et par tiår. Embla, Urd og Vilje, Ask Njord og Loke er også navn som kan hentes derfra.

4. Skal dere være dristige? Kanskje dere skal finne et nytt navn?
Å lage navn går fint an. Du kan hente ideer fra andre land, enten bruke navnene som de er, eller flikke litt på dem. Fornavnsbruk i USA er kilde til nye fornavn her i landet. Noen navn har også kommet med innvandring de siste tiårene.

5. Innvendinger i familien som foreldre bør ta hensyn til?
Foreldrene er sjefer for navnevalget. Det er foreldrenes drømmer som viser seg i navnene. Foreldrene kan nok ha ulik smak, men de blir stort sett enige. Mest fordi de hører til i samme generasjon med noenlunde samme smak.

6. Skal dere kalle opp?
Derimot kan det bli vanskeligere dersom besteforeldregenerasjonen til barnet vil ha et ord med i laget. Besteforeldre kan være skeptiske til egne barns og svigerbarns smak. Noen besteforeldre misliker lite kjente utenlandske navn, eller det kan være sjeldne norske. Kanskje besteforeldrne heller vil ha litt mer gangbare navn fra en generasjon siden. Enklest er det å bli enige om gamle tradisjonsnavn fra 1800-tallet og før.

7. Passer navnene til barnet sammen?
Det kan være artig med navn som står i stil til hverandre - navn til søsken eller navn til samme barn.

Noen velger for eksempel navn til søsken på samme bokstav, eller innenfor samme sjanger. Men kanskje velges doble fornavn med ulike stiler, stavelser osv.  Kanskje kan det også være lurt å se på om fornavn og etternavn passer sammen.

8. Skal dere velge en skrivemåte som er vanlig, eller som en foretrekker av andre grunner?
Hvordan skal navnet skrives? Lukas blir også skrevet Lucas, og Sofie som Sophie. Navn blir skrevet på flere måter, og det er ingen streng regulering av dette. Foreldre velger nok oftest det de oppfatter som det vanlige.

Det kan også være nyttig å tenke på hvordan det blir for barnet å bruke navnet på skolen og senere.

9. Hva med uttalen, er det noe å ta hensyn til?
Navn kan uttales på ulike måter. Noen bruker trykk på begynnelsen av navnet, mens andre bruker trykk på andre stavelse. F.eks. Emil og Elias. Dagens foreldre uttaler ofte disse navnene med trykk på andre staving. Det er i-en i begge navnene.
Kommer dere fra ulike steder i landet, kan også uttalen bli forskjellig. Spesielt i navn med bokstaven "r". For eksempel vil trøndere smelte sammen r og n, slik at r'en ikke høres.

10. Hva med klangen?
Klangfulle navn skiller seg gjerne ut fordi de har flere ulike vokaler i seg og de mest klangfulle konsonantene. Konsonantene med mest klang er l, m og n. Og det som skiller konsonantene fra vokalene, er at vokalene har renere klang enn konsonantene. Malin har alle de tre konsonantene og to ulike vokaler.

Lange navn opplever vi gjerne som mer klangfulle enn korte når de har de mest klangfulle lydene, for eksempel Linnea i stedet for Linn.


Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSlik blir du lettere gravid
Neste artikkelVerdens beste mann
DEL