Det finnes sorg som er så vond at den nesten ikke kan deles. Samtidig kan det gjøre litt mindre vondt når man deler sorg og skuffelser med andre. Mange prøvere opplever at det hjelper å delta i et forum, som for eksempel på Babyverden. Hvorfor er det slik?

Sist oppdatert: 23. november 2009

– Grupper kan gi styrke og følelsen av fellesskap, og hjelper oss med å komme oss opp og stå igjen. Det finnes fantastiske selvhjelpgrupper, forklarer Anne Helene Våge.

Hun er sosionom- og diakonutdannet ved Diakonhjemmets Høgskole, og har i tillegg grunnfag i metodisk sosialt gruppearbeid. Tidlig på 1980-tallet begynte hun å arbeide med sorggrupper. Senere har hun ledet grupper innen sorg ved samlivsbrudd, grupper for barn som opplever skilsmisser, ungdom som mister foreldre og grupper ved død. Hun har også ledet grupper for mennesker med kreft, mennesker med angst og pårørende innen rus og psykiatri.

– Når en har det vanskelig fordi en har opplevd en stor skuffelse, smerte og sorg, føler en seg så lett unormal. Blant andre mennesker kan vi kjenne oss annerledes og føle at vi står utenfor det vanlige fellesskapet. Men i kontakt med mennesker som har opplevd det samme som oss, opplever vi at våre følelser og tanker verken er gale eller unormale.

Gjenkjennelighet gir styrke
Anne Helene Våge har kun erfaring fra organiserte grupper hvor en er fysisk til stede. Dette er grupper med faste møtetidspunkt, samt en plan for avvikling. Men prosessene i disse har mye til felles med mer uformelle grupper, som babyverdens forum for prøvere.
– Hva er det med gruppefellesskapet som gjør at de hjelper?

– Når du deler opplevelser med mennesker som har samme erfaring som du har, opplever du en gjenkjennelse. Det gir gjensidig støtte. Og når du henvender deg til mennesker som har opplevd det samme som du, skal det færre ord til for å bli forstått. Du slipper å forklare noe som for deg oppleves som selvfølgelig, men som andre ikke like naturlig kan sette seg inn i, forteller hun.

– Godt å bli forstått
Det å vite at det er flere i samme situasjon, kan gi en enorm opplevelse av støtte. Det gjør usigelig godt å bli forstått, og du slipper å frykte at du sier eller gjør noe andre vil oppleve som galt eller rart.

– I en gruppe av likesinnede risikerer du heller ikke å få et klapp på skulderen og en lettvint kommentar om at du skal se at alt går så bra så, forklarer den erfarne kvinnen.

Det er flere grunner til at det kan være enklere å dele ting med ukjente mennesker i en gruppe, enn med en kjær venninne.

– Når vi opplever sorg og store skuffelser, blir vi veldig opptatt av det ene som opptar oss aller mest. Vi tenker på det nesten hele tiden, og har i hovedsak ikke lyst til å snakke om så mye annet. Ikke har vi rom til å ta inn over oss så mange andre ting heller. Dette gjør at vi lett kan ”trøtte ut” mennesker som ikke er opptatt av det samme som oss. I en gruppe hvor alle er opptatt av det samme, vet vi at vi kan bruke tid på å snakke om det ene temaet, uten å risikere å slite ut en god venn, sier Anne Helene Våge.

Å møtes kan gi nye krefter
Noen ganger kan vi ha det vondt uten å være bevisst på hva det er som gjør mest vondt, eller hva det er ved denne opplevelsen som forårsaker så mye smerte. Når vi hører på andre øker selvinnsikten vår. Det er en god gjensidig hjelp i det å lytte til andres historier. Når vi hører om hvordan andre har håndtert sin sorg, blir vi også konfrontert med hvordan vi har taklet den samme situasjonen. Det kan hjelpe oss til å vurdere om vi er på riktig eller feil spor.

De som deltar i organiserte grupper må være villige til å fortelle sin egen historie og å åpne seg for de andre. For mange kan det være vanskelig. Men hvis en først klarer å bryte barrieren, kan det å snakke om sorgen i seg selv hjelpe mye.
Anne Helene Våge forteller at i noen organiserte grupper får en ikke delta rett etter at det vonde har skjedd, eller mens en står i situasjonen. I starten kan det være for tøft å måtte forholde seg til andres smerte mens ens egen opplevelse er helt fersk. Det kan være noe å tenke på for den som oppsøker uformelle grupper.

– Er alle grupper gode?

– På mange måter er det blitt litt moderne å gå i grupper. Det som avgjør om en gruppe er god eller ei, er om de som har det vanskelig får dekket behovene sine eller ei. Av erfaring vet vi at gruppesammensetningen bør sprike, ikke i tema, men i personlighetstyper og hvordan de opplever situasjonen. Hvis en deltar i en gruppe hvor en ikke kjenner at en får nye krefter, men bare blir skrudd enda lengre ned, er det ikke sikkert en bør fortsette å delta. Men hvis en kjenner at en blir oppløftet og styrket, kan gruppen gi deg den hjelpen du trenger for å komme deg videre, forklarer hun.

Grupper og mer hjelp
I styrte grupper er det en gruppeleder som bestemmer når og hvor ofte gruppen skal møtes. I uformelle fora kan en delta så mye en vil, en kan også delta i mange forskjellige grupper samtidig.

– Kan det bli for mye av det gode?

– En bør nok være bevisst på å ikke bruke grupper og nettet kontinuerlig. I en periode er det lov å gå i ring og kun å tenke på det ene, for eksempel det å få barn. Det er veldig normalt og veldig riktig å være fokusert på noe så altomfattende. Men alt har sin tid. Hvis prøvingen blir det eneste du kan snakke om, hvis det begynner å gå ut over ditt forhold til ektefelle, familie og venner, og identiteten din blir koblet til det å ikke få barn, kan det være riktig å finne en annen gruppe, som gir deg mer og som hjelper deg videre, sier Anne Helene Våge.

Hun forteller at det også kan være riktig å søke mer hjelp. Hvis en kjenner at gruppen ikke hjelper og at en ikke kommer videre, kan det være løsningen. Da kan en for eksempel kontakte en familieterapeut eller en annen profesjonell samtalepartner.

Babyverden har et veldig aktivt forum, kategorisert etter ulike behov/grupper. Bli med da vel!

Gå til forumets hovedside. 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFødselsdepresjon hos pappa?
Neste artikkelJernmangel i graviditeten – er det farlig?
DEL