Da Hege ringte til Hanifi for å fortelle at han skulle bli pappa, var han på jobb på stranden i Tyrkia. Ingen av dem hadde trodd at han ikke skulle få delta i svangerskapet eller være med på fødselen – visumet var jo like om hjørnet?

Publisert: 4. juli 2014

Hege og Hanifis brudebilde. Foto: privatHege Kols-Aalstad Yucademir var på ferie i Tyrkia sammen med datteren sin da hun traff Hanifi. Han jobbet med vannsport på stranden, og det kjærlighet ved første blikk. Et halvt år senere giftet de seg. Det var i januar 2011, og Hanifi søkte om oppholdstillatelse i Norge. Forventet ventetid ifølge UDI (Utlendingsdirektoratet) var rundt ett år, og de regnet med at det skulle gå kjapt.

– Det ble 16 turer til Tyrkia på meg på få år, så jeg besøkte ham ofte, forteller Hege.

Etter hvert dukket ønsket om barn opp, og vesle Adem ble unnfanget. Hege var tilbake i Norge da testen var positiv.

– Da jeg ringte Hanifi, var han på jobb. Jubelbrølet hans runget over hele stranda, sier hun.

Les også:

Slapp å avbryte svangerskapet likevel

Randi har dobbel livmor

Tina valgte å få barn med anonym donor

Avslag på søknad og klage
Det som hadde virket som en formalitet – å få visum til å bo i Norge sammen med sin kone – ble langt vanskeligere enn de hadde trodd. Først fikk han avslag på søknaden, og så på klagen til UDI. Hege forklarer at de ikke ble trodd.

Hanifi måtte ta til takke med å se sin gravide kone via skjerm. Foto: privat– De mente det var proformaekteskap, og at babyen vår var et proformabarn. Men det var ekte kjærlighet. Vi er jevnaldrende, han hadde ingen barn fra før og hadde heller ikke vært gift. Det var nok litt stigmatisering inni bildet, fordi tyrkere ofte kommer inn i landet på falske premisser. Men jeg hadde sendt inn masse bilder fra alle turene – bilder av meg med svigerforeldrene mine og meg og Hanifi. Det var tøft å ikke bli trodd. Og Adem er et ekte kjærlighetsbarn, sier Hege.

Mens Hege gikk gravid hjemme i Norge, og Hanifi ventet spent i Tyrkia, søkte de videre til Utlendingsnemda (UNE). Imens forsøkte de å holde motet oppe via Skype.

– Det å ikke kunne dele alt det fantastiske som skjer mens man går gravid, la far kjenne sparkene og se magen vokse, er spesielt. Vi snakket sammen daglig på Skype, men det ble ikke det samme. Han kunne jo ikke stryke på magen, massere hovne bein eller hjelpe til med innkjøpene. Det var mye hormoner og følelser i sving, forteller Hege.

Hun var også bekymret for relasjonen mellom far og sønn, når alt Hanifi kunne gjøre var å se på magen og snakke via Skype. Et par ganger i svangerskapet reiste Hege til Tyrkia for å besøke Hanifi.

– Stort sett holdt vi stemningen oppe mens vi snakket på Skype. Men det ble en del gråting på meg, særlig etter at vi hadde lagt på, innrømmer Hege.

Hadde ingen plan B
Det var aldri noe snakk om hva de skulle gjøre om Hanifi ikke fikk visum. Det måtte han bare.

– Men det lå jo i bakhodet. Jeg hadde en datter fra tidligere som gikk på skolen, jeg kunne ikke bare pakke sammen og flytte til Tyrkia i påvente av oppholdstillatelse. Hun har et nettverk her, og det var det aldri aktuelt å bryte opp, sier Hege.

Søte Adem bare en dag gammel. Foto: privatHanifi var på sin side bekymret for hva som ville skje med sønnen når Heges permisjon var slutt – hvem skulle passe på barnet da?

Alene under fødselen
Hege gikk 11 dager over termin før hun ble satt i gang. Dagene føltes lange, og fremtiden for den vesle familien var fortsatt uavklart.

– Adem ble født 11. april 2013, og det var bare jeg og jordmoren som var der under fødselen. Det er spesielt å ikke ha noen å dele begivenheten og gleden med, sier Hege.

Under selve fødselen forteller hun at det gikk greit å være alene, men da sønnen var kommet til verden, var det tøft.

Mor og sønn. Foto: privat– Jeg savnet å ha Hanifi der, slik at vi kunne snakke om hvem Adem lignet på, og dele de første timene sammen, sier hun.

Og mens andre fikk besøk av stolte nybakte fedre på sykehuset, måtte hun nok en gang ty til Skype.

– Jeg viste fram Adem på Skype på sykehuset. «Her er sønnen din», liksom. For hele familien ble det første møtet med Adem på Skype. Den var tøff, innrømmer Hege.

Hun forteller at dagen Adem kom til verden ikke bare ble en gledens dag. Hun er bitter fordi myndighetene fratok dem muligheten til å dele svangerskap og fødsel sammen.

– Det var en dag med både glade og triste tårer. Mannen min ble fratatt det største høydepunktet i livet av myndighetene her i landet. Han fikk ikke være den første til å holde sin egen sønn, sier Hege.

Les også:

Siv fikk hjerneblødning to måneder før termin

Legen trodde ikke jeg var gravid!

Datteren min reddet livet mitt

Julaften, 17. mai og bursdag på én gang
Da Adem var rundt to måneder gammel, fikk de endelig medhold i Utlendingsnemda. Hanifi kunne komme til Norge, og bli gjenforent med familien sin.

Første møte mellom far og sønn. Foto: privat– Det var en byrde som ble løftet av skuldrene mine den dagen. Endelig skulle vi få bo under samme tak og slippe all bekymringen. Til slutt gikk kabalen opp, sier Hege.

Prosessen som skulle ta ett år, hadde tatt to og et halvt. Adem var drøyt 4 ½ måned gammel da han fikk møte faren sin for første gang.

– Endelig kunne han se sønnen sin i levende live og få være pappa. Det har vært helt topp. Far og sønn har fått en kjempegod relasjon, og har tatt igjen for den tapte tiden. Det er ikke noe spørsmål om hvem som er pappaen, forteller Hege.

Bortsett fra Heges turer til Tyrkia, hadde paret ikke bodd sammen. Så det var spesielt å bo sammen med en liten baby.

– Plutselig var det ikke bare oss to og feriemodus, men en liten tass som krevde all oppmerksomhet. Det ble et annet fokus, men det var bare fint, sier hun.

En litt annerledes familie
Hege innrømmer at det er utfordringer knyttet til å være ny i Norge for Hanifi – ikke minst med tanke på språk. Hanifi går på norskkurs, og Hege jobber. Hun jobber bare netter som sykepleier, og passer Adem som nå er 15 måneder fram til pappa Hanifi kommer hjem fra norskkurset. Da går hun og legger seg. Hege håper de får barnehageplass fra høsten av, slik at hverdagen blir litt enklere.

– Hanifi har fått visum for ett år, og det går ut i august. Vi må fornye det, men jeg regner med at han får bli her. Jeg vet ikke om de kan avslå søknaden hans. Jeg tror ikke det, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Endelig familie på fire. Hege, Hanifi, Heges datter og vesle Adem. Foto: privat

Saken har fulgt vanlig forløp, mener UDI
Babyverden har fått innsyn i saken til Hege og Hanifi. Der kommer det fram at de søkte om visum 08.02.11 i Ankara. Utlendingsdirektoratet (UDI) avslo på proforma 06.02.12. Fire dager senere klaget Hege og Hanifi til UDI, men fikk nytt avslag. Fire måneder senere ble saken sendt til Utlendingsnemda (UNE). I overkant av ett år etterpå (10.07.13) behandlet UNE saken, og omgjorde vedtaket slik at Hanifi kunne komme til Norge. UDI omtaler dette som et vanlig forløp, men kan ikke svare for behandlingstiden i UNE.

– Den generelle saksbehandlingstiden for søknader om familieinnvandring er på inntil ni måneder. Saker hvor det er mistanke om proformaekteskap kan ta lengre tid. Dette fordi man ønsker tilleggsopplysninger som må innhentes via politiet og/eller utenriksstasjonen. Dersom UDI avslår, og vedtaket blir påklaget, tar det ytterligere tid å vente på at UNE skal behandle klagen. Vi har forståelse for at denne ventetiden kan være frustrerende, men vi plikter å behandle alle saker grundig, sier Eirik Trengereid, enhetsleder i UDIs oppholdsavdeling.

Så vanlig er proformaavslag:

Proformaavslag fattet av UDI  årene 2007-2013:
Tyrkia: 154
Somalia: 128
Marokko: 96
Pakistan: 55

Proformaavslag fattet av UDI i 2013:
Somalia: 12
Marokko: 7
Pakistan: 5
Tyrkia: 1

Statistikken fanger kun opp første vedtak i saken. Dersom man avslår på inntekt, men så avslår på nytt på proforma i klagerunden, fremgår ikke dette av disse tallene.

Kilde: UDI

Få avslag på grunn av proforma
UDI mottok i 2013 rundt 8500 søknader om familieinnvanding til Norge på grunn av ekteskap eller forlovelse. 62 av dem ble avslått på grunn av proforma.

– Vi tror proformaekteskap er mer utbredt enn tallene viser. Vår erfaring er at en del søkere fra Midtøsten og Nord-Afrika inngår proformaekteskap, men vi har også saker fra andre regioner, sier Trengereid.

En del søknader blir også avslått på grunn av inntekstkravet før man i det hele tatt har fått vurdert ekteskapets realitet.

– For å avslå på proforma, må UDI ha kommet til at det er alminnelig sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet er proforma. Det er flere momenter som inngår i vurderingen, for eksempel hvor lenge partene har kjent hverandre, om de har felles språk, om ekteskapet er atypisk i forhold til søkerens kultur. Det at et par venter eller får barn, vil også inngå i helhetsvurderingen, sier han.

Stadig vanligere med utenlandske ektefeller
Trengereid forteller at det stadig blir flere norske kvinner og menn som gifter seg med utenlandske ektefeller. Men oppholdstillatelsen er ikke nødvendigvis sikret om ektefellen har fått komme til landet.

– En oppholdstillatelse på grunn av familieinnvandring gis vanligvis for ett år første gang. Tillatelsen kan fornyes dersom vilkårene fortsatt er til stede. Dersom det er gitt opphold på grunn av ekteskap, og ekteskapet opphører, kan man bli nektet fornyelse og må reise ut av landet, avslutter Trengereid.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelBabyens første skritt
Neste artikkelStor solkremtest
DEL