Hun gleder seg til å bli mamma, men seksuelle overgrep i barndommen gjør at hun nå føler seg invadert - og at alt er ute av kontroll. Hvordan skal hun takle de vonde følelsene, og unngå å bli innhentet av fortiden? Jordmor Grethe svarer.

Sist oppdatert: 3. mai 2013

Hei!

Jeg ble utsatt for seksuelle overgrep gjennom mange år av barndommen. Traumene har preget store deler av livet, men de siste årene har det ikke tatt noen betydelig plass og jeg er godt fornøyd med livet. Jeg har en flott og trygg mann, livet er «på stell» og nå venter vi vårt første barn – hurra!

Likevel… Jeg følte det gikk så fint i starten, men innser nå at det kanskje var kvalmen og den endeløse trettheten som gjorde at alt gikk så «fint». Nå føler jeg meg invadert og føler at alt er ute av kontroll. Tanken på å skulle bli mamma gjør meg glad, men tanken på at det vokser et menneske inne i meg gjør med utilpass. Jeg liker ikke at kroppen bare «tar over» og kjører sitt eget løp. Enkelte ganger kan jeg kjenne tilløp til panikk og desperasjon etter å få barnet ut.
Det er en irrasjonell tanke og til syvende og sist ønsker jeg jo bare at alt skal forløpe normalt, jeg bare føler det så ubehagelig. Følelsen av at kroppen er invadert og utenfor min kontroll trigger følelsen av det samme fra jeg var barn.

Jeg forsøker å fortelle meg selv at den invaderingen av kroppen som skjer nå, er en ganske annen enn den invaderingen som fant sted for mange år siden, og at det som invaderer meg nå først og fremst er min egen historie, ikke barnet vårt. Jeg forstår det med hodet, men deler av meg skriker i frykt og protest. Hvordan i all verden skal man forholde seg til slikt?
Dagene snegler seg av gårde, mens jeg føler at de negative følelsene kveler meg mer og mer for hver dag. Og det er leeeenge igjen.

Jeg har en «grei nok» fastlege, men ikke noe å snakke med, han er travel og gjør ikke mer enn han må. Det har vært godt nok for meg, jeg har ikke hatt behov for noe særlig legehjelp tidligere, men nå kjennes behovet for en samtalepartner prekært. Jeg har ringt på helsestasjon for å få time hos jordmor, men timene med jordmor skulle ikke komme i tillegg til legekonsultasjonene, og ettersom jeg nettopp har hatt time hos fastlege og neste kontroll er ved UL på sykehuset, ble jeg ikke satt opp hos jordmor før om to måneder. Jeg vil jo helst ha time i morgen… eller aller helst i går

Hva gjør man med sånt?? Huff, så lei av at historien min skal innhente meg nok en gang!

Les mer: Ikke bare rosenrødt å være gravid
                Flere får fødselsangst

Hei!

Jeg skjønner at du er en dame, med mye i bagasjen, men også stor innsikt i hva dette gjør med deg! Så bra at du har tatt tak i det!

Overgrep av forskjellig art, vil ofte kunne påvirke svangerskap og fødsel, og jeg tror det er enormt viktig at du får tak i en jordmor som kan hjelpe deg videre i prosessen!
Det er så mye en kan gjøre for at du skal få det bedre! De tankene du går med, har vi hørt fra flere andre i din situasjon, og er helt normale og forståelige!

Les mer: Tanker, frykt og følelser i graviditeten

Du bør også få en henvisning til fødepoliklinikken, for å få en samtale med jordmor der.
Der kan en gå gjennom ulike alternativer i forhold til fødsel, og prøve å finne en god løsning for deg, slik at de siste månedene blir mer positive.
Jeg hadde ringt tilbake til helsestasjonen og sagt at det er veldig viktig for deg å få en time snarest mulig, at du har en bagasje som tilsier at du trenger hjelpen NÅ!
Hvis ikke; er der private jordmødre der du bor? Kanskje det ville vært en god investering?
Hvis ikke det heller går, be fastlegen henvise deg til poliklinikken snarest for en samtale med jordmor der!

Jeg håper du kan få en god oppfølging videre i svangerskapet! Selv kvinner som har opplevd det samme som deg, kan ha fine fødselsopplevelser, men de trenger ofte litt lydhørhet og tilpassing i prosessen!

Jeg ønsker deg virkelig lykke til!

Med vennlig hilsen jordmor Grethe

Har du et spørsmål til våre jordmødre Grethe og Ragna? Still det her på forumet.

Hva synes du om artikkelen?