GravidNår far blir far!

Når far blir far!

Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Av Georg Vervik 2660 Sist oppdatert 28.01.05

Kvinner har tradisjonelt hatt rollen som omsorgsgiver i hjemmet. Selv i våre dager, når de fleste kvinner er utearbeidende, er mor oftest den som har den sterkeste omsorgsrollen, og gjerne den som forteller far hvordan han skal forholde seg til spebarnet. Derfor må far bli mer bevisst på sin egen rolle, hevder sterke farsrøster.

Kvinner kan si mye viktig om farsrollen, men mange menn føler et behov for å definere oppgavene sine på egne premisser. Når en mann venter barn med en kvinne, så starter en oppvåkningsprosess i ham. Det er viktig å forstå dette. Og det er fundamentalt viktig at far blir seg bevisst sin egen rolle.

Far får også barn og må legge opp en strategi og plan for familien. Hans rolle kan oppleves som diffus, fordi de tradisjonelle rollene er borte og nye ennå ikke er definert.

All forskning tyder på at barnets personlighetsplattform dannes i de tre første leveårene, og at de viktige følelsesmessige båndene blir knyttet i denne perioden. Derfor er det viktig at både mor og far bidrar med sitt helt fra første stund.

Hva handler farsrollen om?
Fars rolle handler i stor grad om å se og forstå hvilke muligheter han har for å påvirke den nye familiesituasjonen på en positiv måte, en måte som betyr noe både for mor og barn, så vel som for ham selv. Mannen er som en "beskytter" som både rent praktisk og mentalt skal legge forholdene til rette for at det nye familiemedlemmet skal få en best mulig start i livet. Mange fedre gjør dette rent intuitivt, mens andre trenger noe å støtte seg til for å fylle rollen. Kunnskap og fantasi gir far en unik posisjon i familien! Her følger noen tips om hvordan fars "beskytterrolle" kan fungere i praksis.

Bli kjent med barnet ditt!
Vær følsom i begynnelsen og forstå hvor skjørt og sensitivt barnet er den første tiden. Med et helt nyfødt barn er muligheten for kontakt best når det er stille og lunt i rommet, uten skarpt lys fra vinduer eller lamper. Før 4-månedersalderen ser barnet deg best i en avstand på bare 20–30 cm. La barnet selv få sjansen til å gi signaler om kontakt, og forsøk å følge barnets rytme.

Se verden med spebarnets øyne!
Gå ned på spebarnets høydenivå og sjekk hva barnet faktisk ser i omgivelsene sine. Kan det henges opp noe spennende å titte på i taket eller over sengen – et speil eller en uro? Er det farlige gjenstander som bør fjernes? Hva ser barnet når du triller det på tur?


Tenk etter om det er lenge siden barnet fikk god, varm fysisk kontakt og en liten "pratestund". Er barnet urolig? Er det spesielle lyder barnet reagerer negativt på – støy fra radio, TV eller husholdningmaskiner? Se på sikkerheten i hjemmet og sikre mot farer etter hvert som barnet begynner å bevege seg rundt i rommet, huset og senere i hagen.


Følg barnets oppmerksomhet og vis at du er opptatt av det barnet ser på. Led gjerne barnets oppmerksomhet mot detaljer i omgivelsene. Snakk om det dere ser. Vis engasjement og nysgjerrighet. Ordlegg deg slik du vanligvis gjør. Selv om barnet ikke forstår hva du sier, vil bevegelser, tonefall og ansiktsuttrykk likevel gi barnet en opplevelse av hva det dreier seg om.

Vær familiebevisst
Dersom dette ikke er ditt første barn, bør du også legge vekt på å gi tid til de andre barna. Tenk etter hva du kan gjøre for dem for å gjøre det ekstra hyggelig.


Hjelp til med å finne trygge, gode barnevakter og trillepike. Ta din del av innkjøp og husarbeid, slik at mor ikke stresser for å rekke alt. La mor få glede seg over det nye, lille familiemedlemmet og gi henne tid og anledning til å være nær barnet. Prøv å styre unna eventuelle konflikter. Spebarnet er sensitivt og blir fort urolig når det er dårlig stemning.

Hjelp barnet med å få gode søvnvaner
Bruk tid på å finne ut hva som får barnet ditt til å roe seg. Og dersom barnet snur døgnet på hodet, skal du ikke glemme at det tar tid å etablere gode vaner.


Noen mener at rolig, pulserende musikk roer barnet, mens andre synes en forsiktig massasje med lunken olje (gjerne aromaterapeutiske oljer) på mage eller rygg hjelper best. Vuggesanger og rolig nynning er også godt for barnet. Det aller viktigste er at du ikke lar spebarnet ligge alene og gråte seg i søvn, da svekkes barnets tillit til at det får den omsorgen det behøver.


Kolikk er litt spesielt i denne sammenhengen. Å ha et kolikkbarn er utfordrende, og du bør søke råd hos noen du har tillit til. Helsestasjonen kan gi råd og veiledning i en slik situasjon.

Lek med barnet ditt!
Hermeleker, "borte-tittei", "klappe søte" og andre sosiale leker, rim og regler er artige for både far/mor og barn. Dere kan også lytte til musikk sammen – "dans" med barnet eller vugg det i takt med musikken.


Gi barnet ditt kroppskontakt. Hold det godt inntil deg, stryk det over huden eller ta i barnet med faste, stødige hender.

Far må våge å sette grenser
Du har store muligheter til å påvirke spebarnets utvikling på en positiv måte dersom du som far aktivt tar din naturlige del av ansvaret i barneomsorgen og oppdragelsen.


Derfor er det viktig at du selv bestemmer hvordan du vil gjøre ting i forhold til barnet ditt. Mannen må våge å sette grenser for hvor langt kvinnen kan gå i å definere oppgaver og oppførsel på vegne av ham selv. Dersom kvinnen hele tiden setter seg i sjefsrollen for omsorgen for barnet, kan hun ta fra mannen initiativet til å gjøre ting på sin egen måte.


Barnet venner seg fort til at far og mor har forskjellig "stil". Det viktige er at de begge tar hensyn til spebarnets mest primære behov og gjør ting i kjærlighet og respekt.


Kilder:Her er gjengitt utdrag fra Foreldreveiledningsprogram ‘96, utgitt av Barne- og familiedepartementet


Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: