Er det lov til å være sliten av at magen er allemannseie, og at folk bare dele synet sitt om at jeg er en ung mor? Og hvorfor forteller alle bare skrekkhistoriene, og ingenting om hvor fantastisk det er å være gravid, føde og ha barn?

Sist oppdatert: 27. juni 2012

Jeg er førstegangsfødende og ganske så uerfaren med dette å være gravid og dette med fødsel. Jeg er akkurat fylt 20 år, og venter barnet mitt om en måned.

Da jeg først fikk vite at jeg skulle bli mamma, var det stort, og skummelt og ukjent. Og jeg hadde 1000 spørmål jeg lurte på. Jeg fikk ikke sove, bare tenkte på alt som måtte gjøres, og kjøpes inn, og hvordan det ble fra og være bare meg og samboer, til og bli tre.

Les også: Mia ble mamma som 14-åring

Fortalte nyheten seint
Vi fortalte den store nyheten ganske så sent til familien, deretter venner en stund etterpå. Det vistes ikke så veldig godt på meg, så vi var vel passert uke 20 da vi fortalte det. Familien ble overlykkelige, og vi tok frem ultralydbildene, og alle var henrykte.

Jeg gruet meg litt, fordi jeg bare var 19 år. Noen folk har sine meninger, og de er ikke alltid så positive. Men nå er jeg bare glad til fordi jeg er ung. Jeg tror ikke det har noe og si, så lenge man er en god mor, som kan ta vare på ungen sin, og elske den mer enn noe annet.

Månedene gikk, og magen ble større. Nå ser det omtrent ut som om jeg skulle ha pakket en fotball under genseren. Det er nemlig ikke til å skjule hva som er i vente!

Les også: Slik fortelles verdens største nyhet!

Hva er lov?
Og med det så kommer det også mange spørsmål.

Er det lov og si at jeg er sliten av og gå gravid? Er det lov å være sliten av å måtte svare på de samme spørsmålene hver dag? Og er det lov av å være lei av at folk tror magen min er allemannsrett fordi det ligger en baby inni der?

Skrekkhistoriene
Og har man venninner og bekjente som også har vært gravide, så er det enn selvfølge at man må høre på den forferdelig tunge fødselen, og hvor tungt det er etterpå.

Jeg er klar over dette, at det er tungt og ha en baby, en fulltidsjobb, ikke sant? Og vi alle vet at det er vondt å føde. Men det med at alle må fortelle ned i detalj om hvor ille de hadde det, og hvor vondt de hadde det, forstår jeg ikke. Jeg mener at man må være litt forsiktig med og fortelle det negative til førstegangsfødende, og om man forteller hvor ille det er, burde man legge til de positive sidene.

Les alle fødselshistoriene

De har jeg ikke hørt noe til, og nå er jeg ærlig.

Jeg er nå nokså klar til å gå en jævlig fødsel, med følge av våken netter og drepende do-turer.

Jeg håper for guds skyld at folk forteller mye mer av det positive med og ha barn, og hvor fint det er, selv om det følger med mye negativt. Av og til er det det man trenger for å finne styrken i seg selv til og gjøre dette, til og være sterk nok til og gå gjennom dette.

Hilsen en redd og sliten gravid

Les uke for uke

Hva synes du om artikkelen?