FødselPrematur fødsel

Prematur fødsel

Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Av Maren Eriksen 13118 Sist oppdatert 28.01.05

Hva er prematurt?
Prematur eller for tidlig fødsel er fødsel som skjer før fullgåtte 37 uker (37 uker og 0 dager). Prematur betyr ”før moden” eller ”umoden” fordi fosteret ikke har fått nok tid til å utvikles og modnes i livmoren før det ble født.

Hvor vanlig er premature fødsler?
Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at rundt 8 prosent av alle levendefødte barn i Norge i 2002 (tall for 2003 foreligger ikke i skrivende stund) var premature.

Hvorfor fødes barn prematurt?
Barn fødes som regel prematurt fordi fødselen starter av seg selv eller fordi man mener det er nødvendig å avbryte svangerskapet før tiden. Årsakene kan være mange, og er i en del tilfeller ukjent. Årsakene nevnt nedenfor kan også regnes som risikofaktorer, og dersom du kjenner deg igjen i flere av beskrivelsene, kan det være aktuelt å diskutere risikoen for prematur fødsel med lege eller jordmor.

Mulige årsaker:

  • Sykdom
    • Svangerskapsforgiftning (preeklampsi)
    • Infeksjon (særlig rundt livmor og fødselskanal)
    • Hjertesykdom hos mor
    • Nyresykdom hos mor
    • Mor har diabetes
    • Mor er syk (influensa, betennelse, infeksjon)
    • Mor har høyt blodtrykk
    • Mor har lavt stoffskifte
  • Fostervann
    • For tidlig vannavgang
    • For mye fostervann
    • For lite fostervann
  • Fosteret
    • Fosteret trives ikke (for eksempel dårlig fosterlyd)
    • Fosteret har en misdannelse
    • Fosteret har en kromosomfeil
    • Fosteret har en infeksjon
    • Fosteret vokser for dårlig
    • Tvilling til tvilling transfusjonssyndrom
  • Livsstil
    • Røyking
    • Alkoholbruk
    • Feilernæring
    • Underernæring
    • Narkotikamisbruk
    • Tungt arbeid
  • Mor
    • Svak livmorhals (cervixinsuffisiens)
    • Unormal livmorfasong
    • Mor har født prematurt tidligere
    • Mor har hatt abort etter tolvte uke
    • Svært høy eller lav alder
    • Mor har blitt operert på livmorhals eller livmor
  • Morkake
    • Unormal eller svekket morkake
    • Forliggende morkake
    • Morkake som løsner for tidlig
  • Annet
    • Det er mer enn ett barn i livmoren. (Presset kan åpne livmorhalsen for tidlig.)
    • Blødninger
    • Cyster i livmoren

Hva er symptomer på prematur fødsel?

  • Rier (flere enn 5-6 sammentrekninger i timen)
  • Vannavgang
  • Lett blødning fra skjeden
  • Menslignende kramper, kramper i magen
  • Murring i ryggen
  • Vannaktig sekret fra skjeden (kan være fostervann)
  • Press i bekken og bekkenbunn

De tre vanligste og klareste symptomene på prematur fødsel er rier, vannavgang og åpning av livmorhalsen. Det kan være vanskelig å skille mellom kynnere og rier, men kommer de svært hyppig og blir stadig mer smertefulle, bør du undersøkes. Har du i tillegg nedtrykksfølelse og/eller blødning, skal du kontakte lege umiddelbart.

Hva skjer om fødselen starter prematurt?
Som regel vil man forsøke å stoppe fødsler som starter før 34 fullgåtte uker. Dersom man ikke klarer å stoppe fødselen helt, vil man forsøke å utsette den så lenge som mulig. Sjansene for at barnet overlever øker fra dag til dag.

Aktuell behandling:

  • Rihemmende midler: Brukes ved for tidlige rier, men man er usikker på hvor lenge de har effekt. Det vanligste middelet som brukes, heter Bricanyl, og gis som drypp intravenøst. Astmamedisin kan også være aktuelt fordi den løsner spenningen i glatt muskulatur, inkludert livmoren. Magnesiumsulfat er også et aktuelt middel.
  • Lukking av svak livmorhals: Dersom den premature fødselen starter på grunn av svak livmorhals (cervixinsuffisiens), kan man legge et bånd, eller sy noen sting rundt livmorhalsen for å lukke den. Dette båndet eller stingene fjernes omtrent en måneds tid før termin.
  • Smertestillende midler
  • Ro og hvile: Noen ganger er det nok med sengeleie og ekstra væske for å stanse fødselen. I en del tilfeller legges man inn på sykehuset i en tid, men man bør uansett være forsiktig med tunge løft og mye stress.
  • Steroider: Den største trusselen ved prematur fødsel er at barnets lunger ikke er modne. Man vil derfor frem til 33 fullgåtte uker gi en (eller flere) lungemodningssprøyte med steroider som vil hjelpe barnets lunger å modnes raskere. Begynner fødselen før 24 til 25 fullgåtte uker, vil steroider vanligvis ha dårlig virkning, og benyttes derfor sjelden. Frem til 33 fullgåtte uker (eller fødsel om den skjer tidligere), gis gjerne slike sprøyter to ganger i uken. Etter 33 fullgåtte uker, er som regel lungene godt nok utviklet slik at bruk av steroider ikke er nødvendig. Man kan ikke gi steroider ved infeksjon. Steroider virker som regel best dersom det går minst to døgn fra sprøyten gis til fødselen finner sted, men kan også ha positiv virkning selv om det går mindre tid.

Hvor viktig er svangerskapslengden?
Jo tidligere barnet fødes, desto mer umodent er det. Færre organer er modne, og graden av modenhet er mindre. Dette kan føre til alvorlige sykdommer. Barn som fødes før 22 til 23 fullgåtte uker har liten sjanse for å overleve. Gjennom de neste ukene øker sjansen betraktelig fra dag til dag, og etter 25 uker overlever mer enn halvparten av barna. De fleste barna født etter 30. uke klarer seg.

I 2002 så statistikken for svangerskapsvarighet slik ut:

  • 0,4 % av barna ble født mellom 12 og 21 uker
  • 0,6 % av barna ble født mellom 22 og 27 uker
  • 7,5 % av barna ble født mellom 28 og 36 uker
  • 6,0 % av barna ble født mellom 37 og 38 uker
  • 14,4 % av barna ble født mellom 38 og 39 uker
  • 23,1 % av barna ble født mellom 39 og 40 uker
  • 26,3 % av barna ble født mellom 40 og 41 uker
  • 15,9 % av barna ble født mellom 41 og 42 uker
  • 5,7 % av barna ble født mellom 42 og 43 uker
  • 0,2 % av barna ble født mellom 43 og 44 uker

Gjennomsnittlig svangerskapsvarighet var 39,0 uker. Som vi ser ble 8,1 prosent født mellom 22 og 36 uker, etter definisjonen premature. Barn født før den tid regnes ikke som premature, men immature, og fødselen regnes som senabort. Disse barna overlever som regel ikke.

Hva er sjansen for at barnet overlever?
Om barnet overlever eller ikke avhenger i stor grad av svangerskapslengden. Grad av lungemodning, sykdommer, misdannelser og fødselsvekt virker også inn. Hos de minste barna betyr svangerskapslengden mest fordi den gjenspeiler hvor modne barnets organer er.

Stadig flere premature barn overlever fordi nyfødtmedisinen gjør store fremskritt. Særlig de siste 20 årene har utviklingen gått hurtig. Prognosene nedenfor gjelder for 1990-tallet, og kan derfor være dårligere enn i dag:

Fullgåtte uker  Overlevelse
21 uker 0-4 %
22 uker 0-12 %
23 uker 8-36 %
24 uker 12-62 %
25 uker 31-79 %
26 uker 53-85 %
27 uker over 90 %
30 uker over 95 %
34 uker over 98 %

Barnets sjanser øker med flere prosent for hver ekstra dag i livmoren!

Barnet har også bedre sjanser for å overleve om det blir født og behandlet på et sykehus med prematuravdeling og spesialisert personale. Kvinner i truende for tidlig fødsel, overføres derfor gjerne til større sykehus før fødselen for å sørge for at barnets sjanser er best mulige.

Jentebarn er ofte mer modne i forhold til svangerskapsalder, og klarer seg derfor gjerne bedre enn premature gutter.

Kilder:

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: