Da Bettina Kogstad (23) plutselig mistet barnet sitt 18 uker på vei, tenkte hun at hun aldri kom til å bli mamma. Heldigvis tok hun feil!

Sist oppdatert: 3. juni 2014

Bettina og samboeren Andreas Kogstad ønsket seg barn, og var lykkelige da det klaffet allerede på første forsøk. Svangerskapet gikk fint, selv om hun var sykmeldt på grunn av kvalme. Men i uke 18 begynte hun plutselig en dag å blø.

– Jeg hadde vært på kontroll dagen før, og alt så bra ut. Men da jeg satt på do begynte det å renne blod – masse blod. Så kom magesmertene, og de ble bare sterkere og sterkere. Jeg forsto at jeg var i fødsel, og satt der helt alene – skjelven og redd. Mannen min var på jobb, sier Bettina.

Så skjedde det noe.
– Ut kom en liten engel. Engelen min var kald, og gråt ikke. Hele verden stoppet opp. Vi hadde mistet barnet vårt!

Les mer:  Babyønsket er større enn noen gang!

                 Spontanabort – hvorfor skjer det?

Lillesøster besøker storesøster og legger igjen bamse på minnelunden.Tomhet
Andreas kom hjem fra jobb, og sammen dro de til sykehuset. Med seg hadde de det lille barnet og morkaken, som kom like etterpå. En ultralyd konstaterte at alt hadde kommet ut, og Bettina ble en natt på sykehuset til overvåkning.
– Neste dag reiste vi hjem. Alt føltes så tomt! Ingen spark, kun minner om engelen vår. Jeg bare fortsatte å blø, forteller Bettina.

Bettina fikk sykmelding, og ble liggende hjemme i sengen – deprimert. Prøvde hun å gå ut, kom tårene.
– Det var helt forferdelig, og jeg unner ikke min verste fiende å miste et barn, sier Bettina.

Undersøkelser viste at det ikke var noe galt med den lille babyen i magen. Bettina hadde fått infarkt i morkaken, fordi blodet hennes ble for tykt da hun var gravid. Skulle hun bli gravid igjen, ville hun måtte gå på blodfortynnende medisiner.

Les mer: Endelig på trygg grunn?

Fortvilet og motløs
Opplevelsen fikk Bettina til å tenke at hun aldri ville bli gravid igjen, og at det nok ikke var meningen at de skulle bli foreldre. Blødningene tok slutt åtte dager etter at hun mistet, men mensen kom ikke tilbake.
– Jeg husker at jeg var så fortvilet og forbannet på kroppen min. Jeg var igjen kvalm og hadde ømme pupper, og jeg følte hele kroppen lurte meg, sier Bettina.

Da det var gått noen uker, ville ei venninne ha Bettina med ut på byen for å ta et par øl. Egentlig skulle det jo ikke være noe i veien for dette, men for å være helt sikker tok Bettina en graviditetstest.

Hvor lenge bør man vente før man prøver igjen?


– Det har sneket seg inn en holdning (regel) hvor en sier at en bør ha minst en normal menstruasjon før en forsøker på ny. Men der er vel ingen skikkelig medisinsk begrunnelse for dette. En tror gjerne at slimhinnen ikke er optimal hvis en regner aborten som siste menstruasjon, sier klinikksjef Jon Hausken ved Klinikk Hausken i Haugesund.

– Jo lengre en var kommet i svangerskapet før aborten inntrer, jo mer naturlig er det å vente en syklus. Dette fordi hormonene er påvirket, og dette gjør at man ikke får eggløsning i syklusen like etter aborten. Men her vil det være individuelle forskjeller. Der er ingen farer ved å bli gravid fort igjen, sier Hausken.

 Ny positiv test
– Jeg tisset i en kopp, og var kjempenervøs. Da jeg tok testen oppi, gikk ikke mer enn to sekunder før jeg så to tydelige streker. Jeg ble sjokkert – og veldig glad. Men samtidig ble jeg redd, innrømmer Bettina.

Bettina tok testen sammen med ei venninne, så Bettina sendte et bilde til Andreas på mobilen. Like etterpå ringte hun ham, og spurte om han så testen.
– Han skjønte ikke helt hva jeg snakket om. Var det den gamle testen? Det ble stille i ti sekunder, så hørte jeg at han gråt. Han var kjempeglad, sier Bettina.

Seks uker på vei
Bettina ante ikke hvor langt hun var på vei, så neste dag bestilte hun ultralyd – og fikk komme inn samme dag.
– «Tenk om det ikke er noe der», tenkte jeg. Jeg hadde skikkelig hjertebank, forteller hun.

Gynekologen spurte om hun kunne se den lille prikken som blinket på skjermen. Det var hjertet, og det slo fint. Bettina var seks uker på vei. Det betydde at hun hadde blitt gravid allerede to uker etter at hun mistet. 
– Det er et under at det skjedde så fort. Det var ikke noen som hadde sagt til oss at vi burde vente med å prøve på nytt, men senere har vi hørt at det kan være lurt å vente to sykluser før en starter prøvingen igjen. På ultralyden sa gynekologen at kroppen ikke blir gravid igjen før den er klar for det, sier Bettina.

Glede – og redsel
Bettina og Andreas var veldig glade for at det var en ny liten spire i magen. Men samtidig var Bettina redd. Etter uke 11 fikk hun blodfortynnende medisiner, slik at ikke det samme skulle skje igjen. Hun fikk tett oppfølging, og tok også privat ultralyd flere ganger for å forsikre seg selv om at alt så fint ut. Likevel ble hun reddere for hver uke hun nærmet seg uke 18, siden det var da hun mistet sist.

– Vi var nok flere som kjente på usikkerheten i dette svangerskapet, så vi ventet en stund med å dele det med andre. Jeg var halvveis da familien rundt følte de kunne fortelle de gode nyhetene. Etter uke 23 begynte jeg også selv å tro på at dette kunne gå bra, for da visste jeg at babyen var så stor at den kunne reddes hvis den skulle bli født. Vi begynte å kjøpe ting, og gledet oss, sier Bettina.

Hver gang hun så den lille på ultralyd, ble Bettina like satt ut.
– Det var så spennende, og helt utrolig at det var en baby i magen. Men det gikk nok ikke helt opp for meg før jeg hadde henne i armene mine, sier hun.

Vil gi andre håp

31. oktober 2013, ei uke før termin, ble Natalia født. Ei flott jente på 3520 gram og 51 centimeter.
– Det var så utrolig stort! Vi er så heldige som har Natalia. Jeg håper vår historie kan gi håp til andre som havner i en fortvilet situasjon – det kan gå bra, sier Bettina.



Siden Bettina ble gravid igjen så fort etter å ha mistet, hadde hun en del kynnere og premature rier. Men det ser ikke ut til å ha påvirket Natalia på noe vis.
– Hun er ei blid og energisk jente, og er rask i utviklingen. Nå er hun vel seks måneder, og sier allerede mamma og pappa, sier Bettina stolt. Og legger til at det ikke bare er de som foreldre som har hørt det. Også helsesøster skal ha fått det med seg.

Natalia sammen med pappa Andreas.Les mer:

 Når er sjansen størst for å bli gravid?

 – At det skulle gå så raskt, var over all forventning

Verdens beste fars innrømmelser  


Håper på to tette

Bettina har allerede begynt å tenke på søsken til Natalia.
– Vi håper på to tette. Jeg savner babyen som aldri fikk vokse opp, og merker at det gjør noe med meg å se andre gravide, sier Bettina.

Hun fullammer ennå Natalia, og tenker at det dermed kan ta litt tid før det blir klaff igjen. Men Bettina håper de er så heldige at de kan bli gravide igjen i løpet av året.

– Jeg kjenner både redsel og glede i forhold til en ny graviditet. Men nå vet vi at det også kan gå godt, avslutter Bettina.

Hva synes du om artikkelen?