FamilieForeldrePappaperm: – Tidlig tilknytning til far veldig viktig

Pappaperm: – Tidlig tilknytning til far veldig viktig

Det er viktig at barnet tidlig får et nært forhold også til far. Pappapermisjonen er en viktig tid hvor far kan bli tryggere i sin rolle og knytte bånd til barnet. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 60 Sist oppdatert 06.05.25
Helsesykepleiere oppfordrer fedre til å benytte seg av fedrekvoten og være hjemme i permisjon med barnet. – Det er veldig viktig både for far og barn at fedre er koblet på helt fra starten av, sier Tone Kleppa Jåtten og Nina Espedal.

– Vi er blitt mer bevisste på hvordan vi inkluderer far helt fra starten av.  Forskning viser hvor viktig dette er, sier Tone Kleppa Jåtten.

Helsesykepleieren møter oss sammen med kollega Nina Espedal på helsestasjonen i bydelen Hillevåg i Stavanger. Her møter de masse nybakte foreldre, men det første møtet er ofte hjemme hos familien.
– Vi forsøker å ha hjemmebesøk etter fødselen før far begynner i jobb igjen. Fra første møtet med far er vi bevisste på å henvende oss til ham direkte. Vi spør ham alltid hvordan han har det, og inviterer ham til å bli med på kontroller, sier Jåtten.

På helsestasjonen ser de at det ofte er fedre som har engasjert seg helt fra svangerskapet av, og som har vært med på svangerskapskontroller, som får en ekstra fin tid i permisjon.

– Det er selvsagt ulikt hvor stor mulighet og fleksibilitet fedrene har på sin arbeidsplass til å være med gjennom svangerskapet. Og hvor engasjerte fedrene er. Men dersom det er mulig, og de har lyst, kan det være med på å knytte tidlige, gode bånd mellom far og barn, sier Espedal.

Overgang for alle

Helsesykepleierne mener det er fint for fedre å kunne ha en lenger periode alene med barnet når de tar pappaperm. Men de ser også at det er en stor overgang for familiene.
– Ved 8-månederskontrollen pleier vi å snakke litt overgangen for familien når mor skal tilbake i jobb og far skal i pappaperm. Det er en stor overgang som endrer dynamikken i hele familien, og kan derfor være fint å være forberedt på. Det tar litt tid å gå seg inn i den nye hverdagen. Det er en sårbar fase for mor når hun ikke lenger får være sammen med barnet hele tiden, og far skal finne sin rolle hjemme, forteller de.

Ofte handler det om at far må få slippe til. Mange fedre opplever at mor kommer med lister og timeplaner, og de har ikke lyst til å «gjøre feil».

– Er fedre redde for at de skal gjøre «feil»?
– Mange føler nok veldig på at dette er mor sin arena, og har ikke lyst til å mislykkes. Mor kan bidra med mange fine råd, men det er viktig å la far få finne sin egen vei, sier Jåtten.

– Det er ikke én fasit på hvordan man skal være sammen med babyen, sier Espedal.

Helsesykepleierne tror det er viktig for begge foreldrene å anerkjenne at det kan være vanskelig i starten.
– Mens far skal finne sin plass, skal mor forlate den plassen hun har hatt de siste månedene. Kanskje stresser hun over hvordan barnet skal få i seg nok mat når hun ikke lenger er der. Kanskje vil ikke barnet ta flaske. Foreldrenes stress kan gjøre noe med dynamikken i familien, sier Jåtten.

I en ideell situasjon mener helsesykepleierne det er fint om man kan gjøre overgangene mykest mulig.
– Dersom man har anledning til det, kan det være fint med noen felles dager hjemme ved overgangen. At en gjør litt som ved barnehagestart. Da kan far venne seg gradvis til tilværelsen hjemme, mens mor kan gå fra barnet uten å være borte en hel dag med en gang, sier de. Men forstår at verden ikke alltid er ideell, og at permisjonen ofte er en kabal som skal løses – også økonomisk.

Hvordan få en best mulig overgang fra mamma- til pappapermisjon?

1. Forventningsavklaring
Til far: Ikke tenk at dette er en tid hvor du skal pusse opp eller jobbe ekstra i garasjen. Det er ikke tre måneder med fri.
– For mange fedre blir permisjonen en skikkelig realitetssjekk. Forventningene til hva pappapermisjonen skal være, kan gjerne krasje med slik den faktisk blir. Tiden er for å være sammen med barnet, og det kan være både travelt og krevende. Det kan derfor være nødvendig med en forventningsavklaring.

2. God parkommunikasjon

Snakk sammen om hvilke behov dere har, og juster dem underveis – hvis det er nødvendig.
– Vær rause med hverandre, og gi ros i stedet for ris. Det blir ikke god stemning med man stadig vekk kommer med stikk og kritiserer det den andre gjør. «Hvorfor gjorde du slik og ikke sånn?» Og det er ikke en konkurranse om hvem som er trøttest.

3. Dere er foreldre nå

– Barnet er kommet til verden, og tilværelsen er endret for alltid. Det er fint å kunne sette seg inn i den andres situasjon, og forstå at det ikke bare er å for eksempel endre planer, sier de.

Mange mødre opplever i løpet av permisjonstiden at det er dager hvor de får lyst til å overlevere barnet til far idet han kommer hjem fra arbeid. «Nå er det din tur!» Da kan en telefon om at partneren blir et par timer forsinket med overtid, eller ønsker å gå innom trening før han komme hjem, velte hele tilværelsen.
– Slik kan også far føle det når han er hjemme, selv om han kanskje har gjort det samme selv tidligere. Kanskje er det veldig viktig for ham at du kommer hjem til avtalt tidspunkt, slik at også han får den voksenpraten og avlastningen han har behov for, påpeker de.

4. Sett av tid til parforholdet

Bruk nettverket deres til å få en pause innimellom, slik at dere kan få litt partid. Få noen timer alene en lørdagskveld til å spise et bedre måltid ute, eller gjør noe dere ønsker sammen.
– For å ha det fint sammen som familie, er det viktig at dere har det et godt parforhold. Dersom én er sliten, er det som regel de nærmeste som får det. Tonen kan bli litt hvassere, og dette er noe også barnet kan fange opp og bli urolig av, sier de.


Også barnet kan reagere på overgangen

– Vi snakker mye om mor og far. Men hva med barnet, kan det får reaksjoner?
– Det er klart at også barnet merker at det skjer endringer. Plutselig er det mer tid med far og mindre tid med mor. Dersom barnet reagerer på forandringene, kan man gjerne se det i forhold til mat og søvn. Hjernen har mye å jobbe med. Kanskje spiser og sover barnet annerledes enn tidligere. Sover dårligere, har mindre matlyst, sier de.

– Noen fedre føler seg også avvist av barnet, fordi det takler avskjeden med mor dårlig. Da prøver vi å trøste fedrene med at ingen av disse tingene handler om dem og deres evne til å være fedre. Overgangen skjer ofte når barnet er rundt åtte måneder gamle. I denne alderen er det vanlig at barnet blir mer skeptiske til andre mennesker. Så det er ikke en avvisning, det er en naturlig reaksjon – og viser at barnet utvikler seg helt som forventet, sier Jåtten

Fine opplevelser sammen med barnet

Men permisjonstiden sammen med barnet er ofte en veldig tid for far og barn.
– Fedre har det mye kjekt sammen med barna. Vi har for eksempel inntrykk av at mange går i åpen barnehage. Før var det ofte slik at det var en arena først og fremst for mødre, men stadig flere fedre bruker åpen barnehage. Og når de hører rykte om at det er bra, så kommer også flere dit, sier Jåtten.

– Og har de kompiser som også er i permisjon, er de flinke til å møtes. Det finnes også ulike tilbud til fedre. Her i Stavanger er det for eksempel grupper på biblioteket, og i bydeler med nok fedre dannes også fedregrupper, sier de.

Og understreker at det er viktig at far ikke bare blir sittende hjemme alene.

Fødselsdepresjon hos far

– Også fedre kan fås fødselsdepresjon. Men den kommer senere enn hos mor, ofte når barnet er rundt fem måneder gammelt. Så hvis far nettopp har vært gjennom en slik vanskelig periode, og så skal være alene med ansvaret i pappapermen, kan det bli tøft, sier Espeland.

Hvor mange som opplever fødselsdepresjon er det ikke så tydelige tall på, for det er ikke alltid den blir oppdager. Fedrene snakker ofte ikke om hvordan de har det.

– Hvilke symptomer er det på fødselsdepresjon hos far?
– De er gjerne litt annerledes enn hos mor. Noen merker at mannen blir mer sint og aggressiv. Men også han kan bli nedstemt, han kan bli mer uorganisert og trekke seg mer unna, sier Jåtten.

Finnes hjelp til de som sliter

Helsesykepleierne sier det er mange tilbud til fedre som trenger hjelp.
– Det første er støttesamtaler med oss på helsestasjonen. Dette er et lavterskeltilbud hvor vi hjelper til med verktøy for å ivareta egen psykisk helse, sier Tone.

Som regel er det ikke far selv som tar kontakt. Mor bestiller time, og så kommer de enten som par, eller far kommer alene.

– Ofte er støttesamtaler nok. Det handler om å lette på trykket og få anerkjennelse for at situasjonen de står i kan oppleves tøff. Vi heier på de som faktisk våger å åpne litt opp og si hvordan de har det. Det er også med på å normalisere de utfordringene de har, og fedrene får høre at de ikke er alene om å ha det slik, sier Jåtten.

Dersom det ikke er nok med støttesamtaler, har flere kommuner også et lavterskeltilbud som for eksempel barne- og familiesenter.
– Med samtykke kan vi også koble inn fastlege eller helsestasjonslege. I noen tilfeller kan også Distriktspsykiatrisk senter (DPS) være et hjelpetilbud, alt etter hvor alvorlig situasjonen er, sier Espedal.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: