BabySøvnUhell eller sengevæting?

Uhell eller sengevæting?

Det er frustrerende både for barn og voksne når barnet til stadighet tisser på seg i søvne. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Maren Eriksen 12726
Det er ikke uvanlig at barn har uhell og tisser på seg om natten. Forskjellen på om det er uhell eller sengevæting er hyppigheten og om barnet våkner av det eller ei. Sengevætere sover videre.

Barn mellom 4 og 16 år har av og til uhell og tisser på seg om natten. Dette kan skje en eller flere ganger i året. Dette er normalt og gir ikke grunn til bekymring. Skjer uhellene oftere, er sjansene store for at det kan være snakk om sengevæting.

Blærekontroll:
De fleste barn får kontroll over urineringen i 3-4-årsalderen.

Definisjonene av sengevæting varierer, men Legeforeningen definerer den slik: Minst to ufrivillige vannlatinger under søvn i måneden, eller minst én slik hendelse per måned for seksåringer og eldre barn.

De fleste barna er tørre på dagtid og ingen ytterligere problemer med inkontinens. Karakteristisk for sengevæting er at barnet ikke våkner av full blære, og heller ikke av at det tisser.

På fagspråket heter sengevæting enurese nocturna og forekommer i to varianter. Primær enurese er at barnet ikke har blitt tørt enda, ikke sluttet med bleier, og ikke klarer å holde seg tørr selv om det følges på toalettet av voksne. Vanligvis har disse barna minst to våte netter i uka og ingen lange perioder med tørrhet. Sekundær enurese rammer barn som har vært tørre i en lengre periode, men så opplever nattlig væting igjen. Ofte har denne typen sengevæting følelsesmessige årsaker som skilsmisse, dødsfall i familien, stress, nye småsøsken.

Bekymret?
Hvis du er bekymret for om barnet ditt er sengevæter, bør du ta kontakt med fastlegen eller nevne det for helsesøster.

Hyppighet
I femårsalderen vil en av fem barn tisse på seg på nattestid. De er for unge ifølge legeforeningens definisjon til å kunne kalles sengevætere. For barn mellom 7 og 11 år er ett av ti barn sengevætere, og mellom 2 og 3 prosent av barn over 11 år. Også voksne kan være sengevætere. Rundt 5 av 1000 sliter med problemet, og hvert år blir rundt 1000 menn fritatt fra militærtjeneste på grunn av sengevæting eller ufrivillig vannlating.

Arv:
En studie har vist at dersom begge foreldre selv var sengevætere, ville nesten 8 av 10 barn også bli det. Dersom bare en av foreldrene var sengevæter fikk drøyt 4 av 10 slike plager.

Årsaker:
Man vet ikke helt sikkert hvorfor noen barn er sengevætere. Det fins mange mulige årsaker som vi nevner under, men barnet bør undersøkes av fastlegen for å finne sitt svar.

– Mangel på hormon som forsinker urinproduksjonen om natten

– Manglende blærekontroll (enten at man ikke våkner om blæren er full, at man ikke kan kontrollere urineringen eller at tømmingen er ufullstendig slik at blæren fort blir full igjen)

– Arv: Mange foreldre til barn som er sengevætere ble selv sent tørre.

– Kjønn: Gutter er mer utsatt for å bli sengevætere

– Infeksjon

– Diabetes

– Sensitiv blære

– Liten blærekapasitet

– Sover tyngre: Noen mener at sengevætere sover tyngre og derfor ikke våkner av blærens signal om at den er full. Dette er omdiskutert og ikke en del av utredningen i dag.

Måter å bli kvitt problemet:

Tilførsel av hormon
Det er to viktige forutsetninger som spiller inn for at barnet skal bli tørt også på nattestid. Det ene er en hormonsyklus som skal utvikles, den andre at barnet klarer å våkne før det tisser på seg.

Denne hormonsyklusen innebærer at det frigjøres et hormon (ADH – antidiuretisk hormon) ved solnedgang som reduserer urinproduksjonen til godt ut på natten, slik at blæren ikke fylles før på morgenen. Denne kan ikke læres, men utvikles for de fleste av seg selv når barnet er mellom to og seks år gammelt. Noen kan ha forsinket utvikling av denne helt fram til slutten av puberteten, og enkelte utvikler den aldri. Det er mulig å tilføre hormonet syntetisk i pilleform, og mange opplever rask bedring. Etter hvert er det kanskje også mulig å trappe ned eller kutte ut medikamentet, men det gjøres naturligvis i samråd med lege. Medikamentet kan brukes av barn fra 5 års alder, men anbefales brukt i perioder for å se hvor godt det virker.

Oversikt:
Dagbokføring av våte og tørre netter anbefales i 2-4 uker før behandling, under behandling og i oppfølgingsperioden. Bruk gjerne en årskalender for å få rask oversikt.

Lære å våkne
Den andre forutsetningen for at barnet skal bli tørt også på natten, er at barnet klarer å våkne før det tisser på seg. For noen barn skjer det som et naturlig ledd i prosessen av å kontrollere blæren på dagtid. For andre kan en rekke faktorer undertrykke eller forstyrre denne bevisstheten når de sover, og sjansen er stor for at de heller aldri vil lære det.

Følger du barnet på do mens det fremdeles er i halvsøvne kan det godt være at du gjør barnet en bjørnetjeneste fordi det lærer å tisse mens det ikke er helt våkent. Å vekke barnet på natten kan virke for noen, men bør bare gjennomføres om barnet selv ønsker det. Bruk av vekkerklokke er å anbefale, men ikke for de minste barna. 

Drikke:
La barnet drikke rikelig på dagtid. Da lærer barnet å tømme blæren jevnlig og blir ikke så tørst på kvelden. Mange har god effekt av lite drikke på kvelden.

Premiering
Oppmuntring og en kalender med klistremerker for hver tørre natt, mindre tisseflekk eller når barnet har våknet på natten og selv gått på do kan virke motiverende. Men husk å ikke kjefte på barnet eller vise misnøye om det ikke kommer så mange klistremerker på kalenderen som man hadde håpt på.

Det fins mange hjelpemidler som skal hjelpe. Ofte er det kombinasjonen av flere som er løsningen.

Alarmapparat
Sengevætingsalarmer vil pipe og dermed vekke barnet idet den oppdager fuktighet, og etter hvert ved full blære. Best resultat oppnås ved bruk av alarmer når det kombineres med øvelser for blæremuskulaturen, endringer i kosthold, lære barnet å lage mentale bilder, stressreduksjon og andre støttende aktiviteter. Også risikoen for tilbakefall reduseres da. Sengevætingsalarmen kan skremme noen barn, og andre våkner ikke av alarmen heller. Her gjelder det bare å prøve seg fram.

Du får kjøpt sengevætingsalarm på apoteket. Noen steder er det også mulig å låne slike på helsestasjonen. Barnet bør være i skolealder før denne metoden brukes. En bør prøve alarmen i to måneder før man kan konkludere med om den virker eller ikke. Noen studier viser rask bedring hos 6 av 10. Det er viktig å føre dagbok også etter behandlingsperioden er slutt for å hindre tilbakefall. Det er mulig å gjenta behandlingen flere ganger.

Hvis barnet blir skremt av alarmen eller ikke våkner, bør en av foreldrene ligge i samme rom som barnet de første nettene og vekke barnet når alarmen går, og berolige om det blir redd. Barnet må selv slå av alarmen.

Alternativt:
Noen mener akupunktur har god effekt. Kanskje verdt et forsøk?

Medisiner
Det fins medikamenter (desmopressin, minirin) som kan redusere urinmengden i nyrene. Behandling i 2-4 uker har vist at mellom halvparten og tre fjerdedeler av barna får effekt av behandlingen. Det er også mulig å bruke preparatet ved reise, overnatting og lignende. All slik behandling skjer naturligvis kun i samråd med lege.

Det fins også andre medikamenter som kan prøves ut, men her vil legen kunne gi mer informasjon, og vanligvis prøves de fleste andre alternativer først med mindre det er en klar fysiologisk årsak til sengevætingen.

Hygiene:
Av hensyn til hygiene bør man unngå at urin trekker ned i madrassen. Tisselaken er ofte nødvendig. Det fins også gummiert trekk til hodeputen. Husk å vaske alt som er vått.

Bleier og tisseunderlag
Det fins absorberende underlag, engangstruser, bleietruser og andre produkter som fanger opp fuktigheten. Disse hindrer ikke sengevætingen eller hjelper barnet å bli kvitt problemet, men kan gjøre det lettere å leve med. Mange barn blir også mindre skamfulle ved bruk av disse. Slike ordninger kan være nødvendige ved overnattinger og reiser. Barn som ønsker å bruke slik beskyttelse, bør få lov til det. Bruk eller ikke bruk av dem bør heller ikke brukes som straff eller belønning. Bruk av bleier og lignende regnes ikke som uvanlig før i 6-8-årsalderen. Legeforeningen fraråder imidlertid bruk av bleier fordi det kan vedlikeholde plagene.

Langtidsresultater
Rundt 15 prosent av sengevæterne vokser problemet av seg. Resten vil trenge hjelp til å bli kvitt det. Mange barn får god effekt av kombinasjonsbehandling, men risikoen for tilbakefall er ofte stor. Noen ganger må man regne med flere perioder med tilbakefall og at total behandlingstid kan ta flere år.

Unngå straff:
Ikke tving små barn til å bytte sengtøy selv. Det vil oppfattes som straff. Eldre barn kan gjerne hjelpe til eller få oppgaven.

Frustrasjon for familien
Som foreldre er det fort gjort å bli frustrert og irritert når barnet har tisset på seg – igjen! Men ekspertene er enige om at foreldre må erkjenne at sengevæting ikke er barnets feil. Å anklage dem vil sannsynligvis bare gjøre samarbeidet mot tørrhet vanskeligere. I tidligere tider brukte man ulike typer straff for å få barna til å slutte å tisse på seg i søvne, men i dag anbefaler man å støtte barnet til å følge sin naturlige utvikling mot målet om tørrhet på barnets egne betingelser. Det er også viktig at foreldrene ikke klandrer seg selv og mener de har gjort noe feil. Fokuset må rettes mot hvordan man kan lette eller bli kvitt problemet.

Flaut og problematisk
Det er viktig å komme i gang med behandlingen tidlig slik at barnet slipper belastningen over tid, og også å utsettes for sosiale stigma ved å ikke kunne delta i alle aktiviteter og overnattinger. Hvis barnet fremdeles har mange uhell ved skolestart, bør man få utredet årsaken. Legeforeningen anbefaler utredning hos fastlegen og skriver i Tidsskriftet at det er allment kjent at sengevætere får bedre selvbilde når de blir tørre.

Overnatting:
Uvisst hvorfor, men det er ganske vanlig at sengevætere er tørre når de overnatter andre steder. Noen foreldre tolker det som at barna "kan være tørre når de vil" og kan bli frustrerte over alt merarbeidet som følger av å ha et barn som er sengevæter. Snakk med fastlegen hvis dette er tilfellet.

Å måtte takke nei til overnattingsinvitasjoner hos venner eller turer med klassen eller idrettslaget kan være vanskelig å takle. For noen kan bleie være redningen, men kan også være flaut om noen skulle oppdage det. Selv om sengevætere som oftest er friske, sunne barn, kan problemet gi dårlig selvbilde og i sin ytterste konsekvens psykiske problemer. Derfor er det viktig å ta det på alvor.

Dersom barnet blir ertet eller mobbet på skolen, har adferdsavvik eller psykiske følger av sengevætingen bør det i samråd med fastlegen vurderes spesielle hjelpetiltak sammen med skolen.

Norsk Enurese Forum:
Norsk Enurese Forum ble etablert i 1996 som et landsomfattende faglig forum for barneleger og barnekirurger med spesiell interesse for barn og ungdom med enuresis noctura og inkontinens. En av de viktigste oppgavene har vært å fremme forslag til et bedre og mer strukturert opplegg for undersøkelse og behandling av disse barna.

Kilder: Tidsskriftet for den norske legeforening, Wikipedia, DinSide og Dagbladet

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: