PrøverProblemer med å bli gravidEndometriose og ønsket om barn

Endometriose og ønsket om barn

Illustrasjonsfoto: iStock
Av Maren Eriksen 22843

Endometriose er en tilstand hvor livmorslimhinnen fester seg i buken. Det kan skape store smerter og også være hinder for å bli gravid. Opptil 1 av 10 kvinner har endometriose. 

Endometrium er navnet på slimhinnen i livmoren. Den støtes ut ved menstruasjonsblødningen. Det er to utganger fra livmorhulen – ut via skjeden eller opp i bukhulen gjennom egglederne. Det meste av menstruasjonsvæsken kommer ut gjennom skjeden, men noe vil som regel finne den andre utveien. I bukhulen kan slimhinneceller feste seg og vokse på samme måte som slimhinnen inni livmorhulen. Slimhinnecellene følger også syklusen, og vokser og støtes ut. Hos de aller fleste vil immunforsvaret oppdage celler på feil plass og nedkjempe dem, men ikke alltid.

Dette er endometriose
Oppblomstring av livmorslimhinneceller på eggledere, eggstokker og/eller på bukhinnen kalles endometriose. De vanligste stedene å finne endometriose er i bekkenet, rundt eggstokkene, egglederne, utenpå livmoren, samt i området mellom livmor og endetarm. Endometriose kan også finnes på tynntarm, tykktarm, blære, vagina og endetarm.

Opphopning av blod fører til betennelse og kan sammen med arrvev og blemmer gi store smerter, særlig rundt menstruasjonen. Cellene kan også vokse sammen til såkalte sjokoladecyster ved eggstokkene på opptil cirka seks centimeter i størrelse. Da kan kirurgi bli aktuelt, men det kan være vanskelig å få til balansen mellom å fjerne mest mulig endometriose og samtidig bevare optimal fertilitet.

– Endometriose er ikke i utgangspunktet problematisk, og noen merker ikke noe til tilstanden. Men det er en kronisk betennelsestilstand rundt eggstokkene. Den kan irritere nerveendinger og gi diffuse smertetilstander, og kan påvirke fertiliteten. Egglederne kan bli tette eller virke dårligere, og endometriose på eggstokkene kan redusere antallet egg tidligere enn vanlig, sier Jon Hausken ved Klinikk Hausken i Haugesund.

Hvordan vet man om man har endometriose?
Alle kvinner i fruktbar alder kan få endometriose, men risikoen øker med alder og antall sykluser man har vært gjennom uten avbrekk (blødningsstopp i forbindelse med prevensjon eller graviditet).

– Sannsynligheten for å få endometriose øker fra puberteten og topper seg i 40-årsalderen. Etter dette synker risikoen igjen, sier Gudveig Storhaug, leder for Endometrioseforeningen.


PODCAST: Jordmor Annett Hegen Michelsen snakker om hvorfor det kan være vanskelig å bli gravid.

Symptomer på endometriose: 


  • smerter før og under menstruasjonen (noen få har smerter gjennom hele syklusen)

  • smerter ved eggløsning

  • smerter ved samleie, særlig ved dype støt. Smertene kan vedvare en tid etter samleiet.

  • smerter ved avføring (ved endometriose mellom skjeden og endetarmen)

  • smertefull og hyppig vannlating (ved endometriose på urinblæren)

  • tretthet, utmattelse og lavt energinivå

  • kraftige og/eller uregelmessige blødninger

  • smerter i korsryggen.


– Man behøver ikke å ha alle symptomene. Noen har andre symptomer i tillegg. Du behøver ikke å ha endometriose selv om du har noen av symptomene, og noen med endometriose har ingen symptomer, sier Storhaug.

Tidligere måtte det laparoskopi (kikkhullsoperasjon) til for å fastslå endometriose, men i dag settes diagnosen som oftest ved å se på symptomene.

– Vi sluttet med å gjøre laparoskopi på alle infertile for å påvise endometriose, fordi løsningen uansett er prøverør. Men noen trenger undersøkelsen for å avgjøre om det er nødvendig med behandling for å redusere smerter og eventuelt øke sjansen for graviditet, sier professor Mette Haase Moen ved St. Olavs hospital.

Storhaug i Endometrioseforeningen synes det tar altfor lang tid før kvinner får diagnosen endometriose, og etterlyser mer kunnskap om sykdommen som rammer mange kvinner.

– Mange kvinner får først vite at de har endometriose når de utredes for ufrivillig barnløshet, sier Storhaug.

– Jo lenger du venter med å bli gravid, jo større er også risikoen for å få endometriose, sier Hausken.

Han mener at det ikke er tilfeldig hvem som får endometriose.

– I medisinen er det sjelden ren uflaks. Det pleier å finnes en predisposisjon, en tendens eller økt risiko for å utvikle for eksempel endometriose. Slik er det med alle autoimmune sykdommer. Kanskje er man predisponert for å få slimhinneceller som ikke reagerer som vanlig, eller at immunsystemet ikke klarer å hamle opp med slike celler, sier Hausken.

Behandling for endometriose?
Endometriose kan behandles medisinsk eller ved kirurgi. Det kan også hjelpe å bryte syklusmønsteret. Dette kan man gjøre ved å bruke prevensjon som fjerner blødningen, og hos enkelte kan det være lurt før en prøver å bli gravid. Mye av behandlingen handler om å lindre plagene.

– Den beste behandlingen er kanskje å bli gravid. De fleste har mindre plager i graviditeten og i ammeperioden etterpå. Men det er jo et relativt kortvarig prosjekt, da de fleste av oss ikke er gravide eller ammer særlig store deler av livet, sier Hausken.

Han forklarer hvorfor.

– Omstillinger i hormonene vil hjelpe. Men man kan jo ikke gå gravid hele livet for å behandle endometriosen. Og man kan ikke kreve at kvinner får barn tidlig for å redusere risikoen, sier han.

– Endometriose er en kronisk sykdom, men blir som regel bedre etter overgangsalderen når kvinnens syklus opphører, sier Storhaug.

Endometriose når man prøver å bli gravid
De fleste som har endometriose klarer å bli gravid på egen hånd.

– Men har man store smerter knyttet til samleie og menstruasjon, kan det bli en slitsom prøveperiode, sier Moen.

Kvinner med endometriose bør nok ikke vente for lenge med å prøve å bli gravide, siden sykdommen påvirker fruktbarheten.

– Noen med endometriose bruker lenger tid på å bli gravid, og rundt 1 av 3 trenger prøverørsbehandling, sier Moen ved St. Olavs hospital.

Hausken kan fortelle at endometriose finnes hos rundt 40 prosent av parene hvor det er ukjent årsak til ufrivillig barnløshet.

– Ofte er det mer enn én årsak, og at endometriosen bare blir dråpen som får begeret til å renne over, sier han.

Når prøverør blir løsningen
Når endometriose hindrer par i å bli gravide, er prøverør som regel løsningen.

– Dette er typiske par som trenger prøverør. Ved prøverør optimaliserer vi alle ledd og legger alt til rette for å lykkes, sier Hausken.

Moen mener at sjansene for å lykkes ved prøverør er omtrent lik for de som har endometriose som for andre ufrivillig barnløse. Men noen kan ifølge Hausken være vanskeligere å hjelpe.

– All prøverørsbehandling er forskjellig, fordi parene er ulike. Vi ser for eksempel at noen med endometriose har redusert implantasjonsevne i livmorhulen. Da kan det være aktuelt å sette inn en hormonspiral i tre-fire måneder for å stoppe menstruasjonsblødningene. Dermed får kroppen kvitte seg med så mye av betennelsen som mulig før vi gjør prøverørsforsøk, sier han.

Endometriose i svangerskapet
For mange med endometriose er svangerskapet en god tid.

– De fleste blir smertefrie i graviditeten, og er det til de får menstruasjonen etter barnet er født, sier Moen.

Hausken er enig.

– I svangerskapet slipper man at hormonnivåene går opp og ned, og endometriosen overlever ikke. Det blir som en behandling, sier han.

Endometriose etter fødselen
Bedringen i svangerskapet varer helt til man får menstruasjonen tilbake.

– Man pleier å si at én gang endometriose, alltid endometriose, sier Hausken.

Han anbefaler nybakte mødre med endometriose å legge inn hormonspiral som hindrer blødning.

– Det er smart fordi det hindrer endometrioseoppblomstring, sier han.

Men så kommer jo spørsmålet om man har tid til å bruke prevensjon så lenge, hvis man ønsker seg flere barn.

Bør får barna tett
Ideelt sett bør kvinner med endometriose få barna tett for å unngå oppblomstring av endometriose igjen.

– Det er en fordel å unngå å få menstruasjoner, for da kommer ikke endometriosen tilbake. Helst bør kvinnene bli gravide igjen raskt hvis de vil ha flere barn. Noen som har hatt prøverør første gang opplever at endometriosen er slått så mye tilbake i graviditet og ammeperiode at de klarer å bli gravid på egen hånd, sier Moen.

Hausken er enig.

– Jeg ville nok ikke ventet så lenge med å bli gravid igjen. Også fordi kvinnen også har blitt eldre siden forrige svangerskap, og sjansen for å lykkes i å bli gravid synker med hennes alder, avslutter Hausken.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: