Mange får diagnosen endometriose først når de er under utredning for ufrivillig barnløshet. Sykdommen kan være vanskelig å oppdage, den kan behandles, men risikoen er stor for at den kommer tilbake.

Sist oppdatert: 25. January 2005

Hvordan finner man ut at det er endometriose?
Diagnosen stilles etter gynekologisk undersøkelse, ultralyd, MR og/eller lapraskopi (kikkhullsteknikk). Den beste måten å diagnostisere sykdommen er ved lapraskopi. Da er kvinnen bedøvd og man går inn i et lite hull (som regel ved navlen) med en liten linse slik at legen kan se livmoren, eggstokkene og egglederne. Da kan man se hvor det finnes endometriose og hvilken grad av sykdommen det er snakk om. Først etter å ha studert en vevsprøve kan man være sikker på at diagnosen er riktig.

I enkelte tilfeller kan man først konstatere endometriose etter at for eksempel livmoren er fjernet og studert under mikroskop.

Hvordan ser endometriose ut?
Endometriose kan ha svært forskjellig utseende. Vanligvis ser man blåsvarte forandringer på bukhinnen eller blodansamlinger (som regel på eggstokkene). Blodansamlingene kalles gjerne ”sjokoladecyster” på grunn av utseendet. Fordi endometriose kan se så forskjellig ut, kan det være vanskelig for en lege å kunne stille diagnosen. Etter hvert har imidlertid mange leger bygd seg opp bred erfaring.

Ved endometriose ser man også sammenvoksninger i de indre kjønnsorganene.

 

Kan endometriose behandles?
Ja, endometriose kan behandles. Tidligere var ofte den eneste mulige behandling å fjerne livmor og eggstokker. Dette skjer ytterst sjelden i dag. Er endometriosen avgrenset til et lite område, fjernes den gjerne kirurgisk. Den vanligste behandlingsformen er imidlertid hormonbehandling.

Vi vet at endometriose-vevet trenger kjønnshormonet østrogen for å vokse. Reduseres dette hormonnivået samt at nivåene av gestagener og androgener (også kjønnshormoner), kan man få endometriosen til å minke i omfang. I praksis betyr det at menstruasjonssyklusen stopper opp i noen måneder. P-piller brukes gjerne til dette formål. Innen et halvt år skal endometriosen ha skrumpet sammen, og kvinnens ubehag reduseres. Det kan bli nødvendig å gjenta behandlingen.

Man kan også brenne bort endometriose, og ultralyd og laser er også i en viss utstrekning brukt for å behandle sykdommen.

Mange kvinner som er rammet av endometriose behøver smertestillende medikamenter, i hvert fall en stund. Hør med legen hva du bør bruke. Mange får bedre effekt av medikamenter som reduserer smerte fremfor dem som primært virker febernedsettende.

Også alternativ medisin som soneterapi, akupunktur eller homøopati kan hjelpe. Mange forteller også om bedring etter fysioterapi. Foreløpig finnes det lite dokumentasjon på at slik behandling virker.

Risikoen for at sykdommen kommer tilbake er til stede.

Dersom kvinnen ikke plages av sykdommen behandles den ofte ikke. Dette er naturligvis en vuderingssak og avhenger av utbredelse og grad av endometriose.

Kan man bli frisk?
Både ja og nei. Man kan fjerne endometriose-vevet, men det ser ut til at risikoen for at det vokser ut nytt vev er stor. Studier viser at endometriose fortsetter å utvikle seg hos hele 64 prosent som ikke får behandling for sykdommen. Ved hormonell behandling vil endometriosen fortsette å vokse hos 33 prosent. Brenner man bort endometriosen vil det likevel utvikle seg nytt vev hos 22 prosent, mens kombinasjonen av kirurgi og homonbehandling viser best resultater, hvor det vokser nytt vev hos mellom sju og 20 prosent. Noen ganger minker endometriosen spontant.

Sykdomsforløpet er uforutsigbart og bør behandles fordi vekst i vevet kan føre til ufrivillig barnløshet.

Etter overgangsalderen er man frisk. Svært få kvinner har endometriose når de har passert overgangsalderen.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelAlkoholbruk under svangerskapet kan føre til
Neste artikkelAnne og Lars uke 37
DEL