Er det normalt å lekke melk allerede mens en er gravid? Kan man gjør noe for å hindre lekkasje, og vil man slutte å lekke etter hvert som melkeproduksjonen stabiliserer seg etter fødselen? Ammehjelper svarer og forklarer.
Ammeveileder Ingebjørg Finnesand.
Ammeveileder (IBCLC) Ingebjørg Finnesand.

Dette er noen av spørsmålene vi får svar på i denne episoden. Babyverdens journalist Janet Molde Hollund snakker med Ingebjørg Finnesand, som er internasjonalt godkjent ammeveileder – IBCLC. Hun er også daglig leder ved Ammeklinikken i Stavanger.

Lytt til episoden her:

Under annonsen kan du lese en skriftlig versjon av episoden.

– Når starter egentlig melkeproduksjonen?
– Det er ganske fascinerende hvordan kvinnekroppen er laget. For allerede før du vet at du er gravid, begynner kroppen din å forberede seg til å produsere melk til babyen. Allerede i uke 16 i svangerskapet begynner råmelk å lages i brystene. Noen ser denne melken før fødselen, noen ser den aldri. Det er viktig å si at det ikke er noen grunn til bekymring om du ikke merker noe som helst til melkeproduksjon før du har født.

Noen kan merke at de får flekker på klær og bh allerede mens de er gravide. Hvis de klemmer på brystene kan det komme dråper med melk ut så tidlig som i uke 16. Det er ikke farlig. Om du klemmer ut noe, er det ikke slik at du bruker opp melken – det vil lages ny. Og det som er fascinerende, er at kroppen tilpasser melken utover i svangerskapet. Så hvis en mor for eksempel føder noen uker for tidlig, vil hun ha en annen sammensetning i melken sin enn de som føder til termin. Melken spesiallages til akkurat din baby.

Før vi går videre med temaet, er det viktig å understreke at det ikke er alle som vil ha et problem med at det lekker melk. Det er veldig individuelt om noen lekker melk utenom når babyen spiser. Noen lekker mye, andre lekker aldri. Og det henger ikke sammen med hvor mye melk du lager.

Utdrivningsrefleksen
– Lekking av melk henger sammen med utdrivingsrefleksen. De fleste tenker at når babyen drikker melk fra brystet, så suger den melken ut. Men det er faktisk brystet til mor som klemmer melken ut av brystet, så babyen får egentlig melken servert. For å få dette til har vi et hormon som gjør at melkekjertlene inni brystet klemmer seg sammen og melken kommer ut. Det er det vi kaller utdrivningsrefleks. Dette hormonet kan vi produsere slik at utdrivningsrefleksen kommer i gang også uten at babyen ligger til brystet. Særlig i starten av ammingen, altså den tidlige tiden etter fødselen, er utdrivningsrefleksen veldig lett å utløse. Den er ivrig. Det kan være at du ser eller hører en baby, at barnet lager noen lyder, at du ser et bilde, kjenner en lukt – så begynner det. Vi er mange, meg selv inkludert, som har lekket gjennom alt i denne tidlige tiden. Og det er helt naturlig at dette kan skje.

– Det er klart at et bryst som er fullt lettere kan lekke melken ut. Men en må likevel ikke dra den slutningen at de som lekker plent har mye melk, mens de som ikke lekker har lite. Det er ikke sånn. For noen skjer denne typen lekking bare i starten, for andre kan lekking forekomme hele ammeperioden – slik at de kanskje synes det er best å gå med innlegg. At en lekker er individuelt, og det er ikke sett at det har noe å si om har født før eller ikke.

– Kan man gjøre noe for å unngå lekkasje?
– Nei. Det kan være greit å bruke ammeinnlegg. Men et lite tips! Noen kjenner litt kribling i brystene når utdrivningsrefleksen starter, og da kan de holde hånden mot brystet. Du trenger ikke holde hardt. Men da skjønner gjerne brystet at det ikke skulle la melken flomme nå.

– Mange opplever at når de ammer på ett bryst, så begynner det å lekke også fra det andre brystet.
– Ja. Det hormonet som starter utdrivningsrefleksen blir sluppet ut fra hjernen og i blodet, og når fram til begge brystene samtidig. Så ammer man på det ene brystet, vil også det andre brystet slippe ut melk. Da kan du enten holde hånden din litt imot, du kan la melken renne ut i ammeinnlegget eller du kan bruke en silikonpumpe som du bare henger på brystet med et lett vakuum – så samler den opp melken som måtte komme, hvis du har lyst til å ta vare på den. Da kan du bruke dette senere, enten du skal være borte noen timer – eller du trenger litt ekstra.

– Det finnes også melkeoppsamlere?
– Ja, det finnes. De kan en bruke når en ammer, eller man kan også gå med dem i bh-en.
Når det gjelder melkeoppsamlere er det en problemstilling at melken kanskje kan bli litt sur – hvis en bruker oppsamlerne over litt tid. For har det gått noen timer, er det ikke lenger fersk melk. Melk fra melkeoppsamlere bør man må gi med én gang, eller så må man kaste den.

Om man i det hele tatt skal gi melken til barnet, må man ha god hygiene på melkeoppsamlerne. Hvis de er godt rengjort, blir vasket og kokt, så går det an å se om det har kommet noe melk etter en stund. Hvis du vil ta vare på melken, kan du tømme den og eventuelt sette den i kjøleskapet. Men bruker du melkeoppsamlerne hele tiden, så vil det også kunne renne litt melk utenom ammingen, for da får man jo ikke noe trykk mot selve brystknoppen som kan gjøre at utdrivningen stopper. Så melkeoppsamlere er kanskje ikke noe du skal satse på å bruke over lang tid. Hvis du vil ta vare på det som kommer ut når du ammer, eller hvis du føler behov for å ha melkeoppsamlerne på en stund, så kan du det. Men det er ikke nødvendigvis noe du skal gå med hele tiden. Så hvis du har gått med melkeoppsamlerne i flere timer, bør du tenke gjennom om du har vært hygienisk nok til at melken kan brukes.

– Det finnes ulike typer ammeinnlegg, og mest vanlig er innlegg laget av enten papir eller ull. Mange tenker at ull er bra alltid. Stemmer det?
– Det som ofte er en problemstilling i forhold til ull, er at innleggene kan bli ganske våte, slik at man lekker gjennom dem. Innleggene er ofte også ganske store, slik at de blir liggende i klumper inni bh-en – og dette kan føre til tette melkeganger.

Jeg pleier å si at en bør bruke innlegg som passer inni bh-en. Tenker du at det blir fuktig og ubehagelig, så ta heller på en ulltrøye. Da holder du deg varm over det hele. Engangs- papirinnlegg er bygd slik at de holder på melken, og at overflaten er tørr også på innsiden. Det er individuelt hva man foretrekker. Det finnes også engangsinnlegg laget av andre ting, for eksempel bambus. Finn det som fungerer for deg. Det finnes også bambusinnlegg som har sperrelag i midten, slik at det ikke lekker så fort gjennom. Men pass på at de passer inni bh-en du har på deg.

– Det er vel også et poeng at man ikke går rundt med fukt hele tiden, slik at man unngår å bli sår?
­ – Ja, huden har best av at den ikke er fuktig hele tiden. Så det kan være greit å sjekke ammeinnleggene, i alle fall når man ammer – da tar man jo innleggene av seg. Da er det greit å se at man ikke er veldig fuktig, og at man bytter dem med jevne mellomrom.

– Noen har også opplevd at ammeinnleggene kan henge fast i brystknoppen. Ammeinnleggene har blitt fuktige, så tørket, og når de skal av igjen henger de fast.
– Ja, det kan være en utfordring med enkelte papirinnlegg. Vær forsiktig med brystene dine den første tiden. Om du skal åpne opp ammebh-en, og har ammeinnlegg som henger litt fast – ikke bare riv det av. Ta det litt forsiktig. Klem ut litt melk, gjerne ved å klemme litt på brystet utenpå innlegget. Et par melkedråper vil bløte det opp. En kan gjerne få en følelse av panikk når noe henger fast, men da må du bare huske på at det går bra. Synes du det tar lang tid å klemme ut melk, kan du bare dryppe vann på. Da løsner det.

– Hva hvis ull blir fuktig? Jeg har hørt at ull kan ha en selvrensende, men også her er god hygiene viktig?
– Ja, og det finnes mange typer ullinnlegg. Les på akkurat de som du har, slik at du ser hvordan produsenten anbefaler at du skal behandle dem. For det skal være anbefalinger om hvor ofte ullinnleggene bør vaskes. Det pleier også å være mulig å koke dem hvis det er behov for det. Men da skal det gjøres på en spesiell måte.

– Så kommer en til natten. Man vrir seg gjerne i sengen, får kanskje litt trykk på brystene – som gjør at man lekker. Er det da greit å bruke bh, eller skal man bare la det flyte fritt? Det kan jo fort bli både vått og kaldt i sengetøyet.
– Jeg pleier å si at det kan være godt å bruke en singlet om natten, hvis du har det. Den kan holde ammeinnleggene på plass, uten at den strammer for mye. Du kan selvfølgelig også sove i en litt romslig bh, men det vil ofte klemme litt. Bh-er er litt strammere. Men det finnes også egne ammesingletter. Finner du en sånn som passer, er det bra. Tanken er at det ikke skal være så stramt om natten. Det skal være behagelig.

– Men hvis en selv synes det er greit å ligge med bh? Kan det gjøre noen skade?
– Bare hvis den er for stram. Det viktige med en god amme-bh er at den gir støtte, men ikke strammer for mye. Jeg fraråder bh med spiler – i hele ammeperioden. Grunnen til dette er at de lager litt ekstra trykk. Det er jo noe annet om du skal ut på noe en dag, bare den ene gangen. Da kan du gjerne bruke en med spiler i. Men til hverdags bør du prøve å finne deg en amme-bh som gir deg god støtte – uten spiler.

– Så det finnes hjelp til de som lekker, og til de som ikke lekker – dere er heldige?
– Ja, og det er ingen grunn til bekymring om du er en av dem som ikke lekker.

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?