Vi har ikke vært så lite fruktbare på 30 år, og blir stadig eldre når barna først kommer. Det bekymrer leder for Jordmorforeningen, Kirsten Jørgensen. Nå ber hun politikerne ta grep.

Sist oppdatert: 9. March 2016

I dag kom fødselsstatistikken for 2015 fra Statistisk sentralbyrå. Den bekrefter trenden som har vart de siste 12 årene – vi føder stadig færre barn.

Fødselsstatistikk for 2015

Det ble født 59 058 barn i 2015.

30 369 av dem var gutter

28 689 av dem var jenter

Sjansen for å få mer enn ett barn var 16,6 av 1000 fødsler.

Det var 956 tvillingfødsler og 12 trillingfødsler i 2015. Det var noe flere tvillinger og noe færre trillinger enn året før.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

– Kvinner er mest fruktbare i alderen 20 til 25 år. Da ligger alt fysiologisk best til rette for friske svangerskap, fødsler og barn. Men det er ikke da de fleste kvinner velger å få barn, sier Kirsten Jørgensen, leder for Jordmorforeningen.

I dag er en gjennomsnittlig førstegangsfødende 28,9 år (31,4 år for far), i 1990 var hun 25,5 år gammel.

Tall fra stiatisk sentralbyrå viser at vi stadig blir eldre når barna blir født. Ser vi på foreldrene til alle barns født i 2015 (ikke bare de førstefødte), er de i snitt godt over 30 år gamle. En gjennomsnittlig nybaktmor i Oslo var 32,3 år gammel. Den høyeste gjennomsnittsalderen for nybakte fedre finner vi i Akerhus – 34,5 år. I mosatt ende finner vi fylkene med lavest gjennomsnittalder for nybakte foreldre – de yngste mødrene i Nordland (29,2 år) og de yngste fedrene i Nord-Trøndelag (32,5 år).

– Venter du veldig lenge med å få barn, kan det rett og slett bli for seint. Vi vet at fruktbarheten er halvert ved 35 års alder, og det skjer mye med fruktbarheten de siste ti årene før man kommer i overgangs-alderen. Si du er 38 år når du kommer i overgangs-alderen, da er fruktbarheten svekket allerede ved 28 år, sier Jørgensen.

Eggene dine går ut på dato!
Hun tror mange har for stor tiltro til medisinsk hjelp om det skulle bli vanskelig å bli gravid på egen hånd.

– Mens menn produserer nye sædceller hele tiden, er vi kvinner født med alle eggcellene vi noen sinne vil ha. Antallet egg og kvaliteten på dem svekkes med alderen. Er det ikke gode egg, kan det bli vanskelig å lykkes i å bli gravid – også ved prøverør. Vi vet at sædkvaliteten også kan påvirkes, og jo lenger vi venter, jo større er risikoen for at vi får sykdommer som kan påvirke fruktbarheten, sier Jørgensen.

Når du begynner senere, og sjansene for unnfangelse er dårligere, kan det også hende at du ender opp med færre barn enn du ønsket deg.

– Jeg vil presisere at kvinner sammen med sin partner naturligvis selv må bestemme når de ønsker å prøve å få barn. Men jeg vil oppfordre dem til å ikke vente lenger enn nødvendig, sier Jørgensen.

Her bor de mest (og minst) fruktbare:

Fruktbarhetstallet viser hvor mange barn vi får i snitt. På landsbasis var tallet 1,73 for kvinner, men det er lokale forskjeller. Her er fylkene fra mest til minst fruktbare i 2015:

Rogaland (1,87)

Nord-Trøndelag (1,86)

Hordaland (1,84)

Vest-Agder (1,83)

Sogn og Fjordane (1,83)

Akerhus (1,81)

Møre og Romsdal (1,81)

Nordland (1,77)

Finnmark (1,77)

Aust-Agder (1,76)

Vestfold (1,71)

Troms (1,71)

Sør-Trøndelag (1,71)

Oppland (1,69)

Buskerud (1,68)

Østfold (1,67)

Oslo (1,61)

Hedmark (1,61)

Telemark (1,59)

Det er ikke publisert fylkesvise fruktbarhetstall for menn.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Vi trenger flere barn!
Eldrebølgen skyller snart over oss, og igjen sitter stadig færre som skal ta seg av den eldre generasjonen. Det mener Jørgensen er bekymringsfullt, og synes politikere gjør for lite for å legge til rette for at det kan fødes flere barn.

– Det er en truende demografi. Vi er nødt til å tenke at vi trenger en ung generasjon som kan ta seg av de eldre. Det er god helseforebygging å oppmuntre par i 20-årene til å få barn. Men de må våge å få barn uten at det står i veien for en sunn økonomi og fremtidige arbeidsmuligheter. Politikerne må våkne, mener Jørgensen.

Altfor dårlige økonomiske støtteordninger for studenter
Hvis vi skal få barn når fruktbarheten er på topp, må mange av oss få barn mens vi studerer. Jørgensen har stor forståelse for at få velger dette slik ordningene er i dag.

– Det er klart mye mer lønnsomt å vente til man har jobbet i minst seks måneder og dermed har rett på foreldrepenger. Fødselsstipendet er ikke et godt nok alternativ, særlig ikke hvis begge studerer, og ikke har en jobb å komme tilbake til etter permisjonen, sier Jørgensen.

Når rammene rundt oss er usikre, våger vi ikke å få barn
Økonomi, sikkerhet og trygghet er alle nøkkelord som kan forklare hvorfor vi venter så lenge med å få barn.

– I disse dager er mange arbeidsløse eller står i fare for å bli det, en del har korte vikariater med usikker jobbframtid, samtidig har de høye boliglån. Det er klart de føler seg usikre på om dette er riktig tidspunkt å få barn på, sier Jørgensen.

Eldre gravide er dyrere gravide
Når vi venter lenge med å bli gravide, øker også risikoen forbundet med svangerskap og fødsel. Det blir rett og slett dyrere for samfunnet. Flere trenger prøverør for å bli gravide, andelen risikogravide som trenger ekstra oppfølging øker, og de har også mer kompliserte fødsler som krever mer ressurser.

– Vi har alt å vinne på å legge til rette for unge gravide, sier Jørgensen.

For dårlig tilbud til gravide og fødende = færre barn?
Hun er også bekymret for at en sprengt svangerskaps, fødsels- og barselomsorg kan gi kvinner dårlige opplevelser – som kan føre til at færre velger å få flere barn.

– Hvis du har en kaotisk opplevelse bak deg, og ikke følte deg ivaretatt i svangerskap, fødsel eller barseltid, kan det gi så sterk fødselsangst at man rett og slett ikke ønsker å gå gjennom det igjen og få flere barn. Jeg har selv møtt flere i denne situasjonen, sier Jørgensen.

Hun mener ro og trygghet er nøkkelord for gravide og fødende.

– Det å føde bør være en god opplevelse. Det er noe vi bærer med oss og husker resten av livet. Min erfaring er at kvinner ønsker å ha en jordmor som har tid til dem. Det er også økonomisk gunstig, fordi kvinnene da ofte trenger mindre inngrep og overvåking, sier Jørgensen.

Flest julibarn, færrest desemberbarn

Blir du gravid i dag, får du termin i begynnelsen av desember. Det er den måneden det blir født færrest barn. Her er fødselsmånedene fra topp til bunn:

Juli

Juni

August

April

Mai

September

Februar

Oktober

Mars

Januar

November

Desember

Kilde: Statistik sentralbyrå

Er to barn mer enn nok?
For ti år siden var det langt flere som fikk tre eller flere barn, enn det er i dag. Av barna født i 2015 var nesten 43 prosent av dem familiens førstefødte. Drøyt 37 prosent var nummer to i søskenflokken, og knapt 15 prosentvar tredjemann. Bare drøyt 3 prosent var nummer fire eller mer i søskenflokken.

Med et fruktbarhetstall på 1,73 får vi ikke nok barn til å holde befolkningen på samme nivå. Det innebærer at vi er avhengig av innvandring for å ikke bli færre og færre. Fruktbarhetstallet viser hvor mange barn man regner med at en kvinne får i løpet av sin fruktbare alder. I snitt får vi altså 1,73 barn. Er vi i ferd med å bli en nasjon av familier med bare ett eller to barn? Og gjør det noe?

– I dag er både mor og far i jobb, og de har travle liv. For mange virker det som at to barn er det de klarer hvis de skal ha kapasitet til å følge dem opp og bruke tid sammen med dem, sier Jørgensen.

Hun tror det også her er et økonomisk aspekt.

– Det har lenge vært en sannhet at leger får flere barn enn snittet. Kanskje skyldes det at de har bedre råd, spør Jørgensen.

Håper på oppsving i fødselstallene – hvis politikerne leverer
Fødselstallene har vært dalene gjennom mer enn et tiår, likevel har Jørgensen tro på at vi kan snu trenden.

– Hvis vi tør å snakke om dette høyt, så politikerne skjønner den enorme gevinsten av en oppsving, og de leverer, tror jeg vi kan snu trenden. Befolkningspyramiden er i ferd med å bli snudd på hodet, og vi kan jo faktisk gjøre noe for å hindre det, sier Jørgensen.

Foreløpig er det lite som ligger til rette for en oppsving, og samfunnet er heller ikke beredt på det. Vi føder færre barn, og likevel er fødeinstitusjonene sprengt på kapasitet.

Flere nøkkeltall fra fødselsstatistikken:

Foreldrenes samlivsstatus ved fødselen:

45,0% samboere

42,6% gifte

12,3% enslige

Færre dødfødte:

I fjor gikk plutselig antallet dødfødte opp, men i 2015 gikk det ned igjen, og det ble registrert det laveste antallet noen gang i Norge. Det var 2,7 dødfødsler per 1000 fødsler.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSkal vi sove sammen?
Neste artikkelTil mammaen til barnet som vil redde min sønns liv
DEL