Tone Anita og Rune var aldri i tvil; de ville ha uttak av stamceller fra navlestrengen. – Dette er en kjempestor mulighet for framtiden som alle gravide må få vite om!

Sist oppdatert: 17. januar 2011

I april i fjor ble Tone Anita Lien (41) og Rune Bruget (39) på Tranby i Lier foreldre til vesle Malene (9 måneder). Hun ble født med planlagt keisersnitt på grunn av Tone Anitas ryggproblemer. Med en gang jenta var ute, kom Vigdis Maurveg fra stamcellebanken Cryo Save og tappet navlestrengsblod. Akkurat slik Tone Anita hadde ønsket, helt siden hun tilfeldigvis fikk greie på muligheten da hun leste en artikkel om det.

– Tre år før Malene ble født – og det vil si lenge før vi i det hele tatt hadde tenkt på barn – leste jeg en artikkel om ei mor som hadde valgt å få lagret stamceller. Jeg rev den ut og tenkte; skal jeg ha barn en dag, må jeg ikke la denne muligheten gå fra meg! Forteller Tone Anita Lien til Babyverden.
Og da samboerparet noen år senere ble gravide, begynte de straks å søke opp informasjonen de trengte. Da datoen for det planlagte keisersnittet vart satt, visste også Vigdis Maurveg i Cryo Save hvor hun skulle være denne dagen klokka 10.

– På grunn av andre operasjoner som var mer akutte, ble keisersnittet utsatt til klokken 16. I mellomtiden fikk helsepersonellet rikelig anledning til å lære mer om stamcelleuttaking fra navlestreng. Maurveg holdt ”foredrag” for vitebegjærlige jordmødre, og jeg oppfattet dem som både positive og nysgjerrige.

– Alle gravide må få vite om denne muligheten 
Som gravid, fikk ikke Tone Anita noe informasjon om stamcelleuttak på svangerskapskontrollene. Informasjonen fant hun fram til selv.

 
– Og det reagerer jeg kraftig på. Alle gravide bør få informasjon om muligheten og dermed muligheten til å vurdere det. Jeg mener helsevesenet har en

Tone Anita og Rune ble foreldre til Malene i april, og valgte å få lagret stamceller fra navlestrengen.  – Vi sitter på en kjempemulighet! sier Tone Anita.

opplysningsplikt – og så får de vordende foreldrene ta valget selv. I dag får gravide en masse informasjonsmateriell når de går på kontroller, men ingenting om dette. Hvorfor ikke? Etter fødselen er det jo for seint å tenke på dette!
For Tone Anita var det altså en tilfeldighet at hun fikk kjennskap til stamcellelagring. Slik bør det ikke være, mener hun.

– Det ergrer meg at jeg ikke fikk denne informasjonen av helsevesenet. Tenk om jeg hadde gått glipp av denne muligheten! Jeg synes også det er paradoksalt at en del nybakte foreldre får spørsmål om å donere morkake/navlestreng til bruk i forskning. Da gir man jo bort den største forsikringen man kan ha!

 

Babyverden spurte Helsedirektoratet om stamcelleuttak og hvor vidt norske gravide bør informeres om muligheten. Seniorrådgiver Vibeke Dalen i avdeling bioteknologi og helserett i Helsedirektoratet skriver følgende i en epost:

Den eventuelle framtidige bruk av navlestrengsblod i sykdomsbehandling er avhengig av utstrakt forskning og må betegnes som svært usikker. Det er derfor ikke faglig grunnlag for å oppbevare autologt navlestrengsblod for slik bruk. Helsedirektoratet har på dette grunnlag ikke anbefalt opprettelse av en offentlig navlestrengsbiobank. Det pågår nå flere internasjonale kliniske studier basert på navlestrengsblod, men disse er i en veldig tidlig fase og har pågått over kort tid så det er for tidlig å si noe både om effekten og om bivirkninger over tid.»

Les hele svaret fra Helsedirektoratet

 

– Ingen av de andre hadde hørt om muligheten!
Men ennå er stamcellelagring ukjent for de fleste gravide. Da Tone Anita var på barselgruppetreff på helsestasjonen med ni andre nybakte mødre, opplevde hun noe hun betegner som veldig ubehagelig. Hun begynte å fortelle om stamcelleuttakningen de hadde fått gjort ved fødselen, men forsto raskt at ”det ble feil”.

– Jeg måtte sette bremsene på. Ingen av de andre hadde hørt om muligheten! Jeg fikk en veldig ekkel følelse. Det var jo for seint likevel!

Tone Anita og Rune ser på stamcellene de har lagret som en forsikring for framtiden. Om Malene eller de selv noen gang skulle trenge donor, vil de slippe faren for avstøtning når de kan bruke celler som er like dem de selv har. De kjenner seg trygge på lagringen stamcellebanken gjør for dem, og føler en ekstra trygghet ved å vite at de de to dosene stamceller de fikk lagret, befinner seg på to ulike steder.

– Vi sitter på en kjempemulighet! Og jeg føler at det er så viktig, at jeg vil at flest mulig må få vite om muligheten.

Les også: Stamcellebanken: – Gravide må ha mulighet til å vurdere stamcelleuttak. Artikkelen inneholder intervju med Vigdis Maurveg i stamcellebanken Cryo Save og fakta om stamceller. 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelStamcellebanken: – Gravide må ha muligheten til å vurdere stamcelleuttak
Neste artikkelSpis grovt!
DEL