Vi kan aldri få takket Jen nok. Håpet er at guttene våre blir like stolte av henne som vi er, den dagen de skjønner at de kom til verden takket være hennes hjelp! sier Turid. 16. mars i år ble hun og Petter foreldre til tvillinger ved hjelp av surrogat.

Sist oppdatert: 1. april 2009

Etter å ha prøvd å få barn naturlig og med IVF-forsøk, fikk Turid (37) for to år siden konstatert eggstokkreft og mistet alle muligheter til å bli gravid. Det var en stor sorg for henne. Hun og mannen Petter (35) hadde et høyt ønske om å bli foreldre.
– Adopsjon er en kjempeflott måte å få barn på, men ganske tidlig fant vi ut at det ikke var aktuelt for oss. Jeg ville få fem års karantene på adopsjon på grunn av kreften. I tillegg tar jo adopsjonsprosessen et par år.
Da var det Petter en dag nevnte at de kanskje burde sjekke ut muligheten for å bli foreldre ved hjelp av surrogat.
Forbudt i Norge
– Vi hadde hørt om surrogater tidligere, blant annet gjennom en dokumentar fra USA. Men den gang kjente vi ingen i Norge som hadde brukt surrogat.
De søkte informasjon på amerikanske nettsider og bestemte seg for å gjøre et forsøk. Til å gjennomføre prosessen falt valget på det amerikanske firmaet Growing Generations i Los Angeles.
At Turid og Petter ikke kjente noen som hadde blitt foreldre ved hjelp av surrogat i Norge, har en enkel forklaring. Å bruke eller være surrogat er i Norge forbudt ved lov. Det å bli foreldre ved hjelp av surrogat i utlandet, rammes derimot ikke av loven.
– For meg personlig har det vært det tyngste ved prosessen – at vi må reise ut av Norge for å lage barna som vi så dypt ønsket oss. Og det er tungt at noen kan se på denne måten å få barn på som uetisk, sier Turid.
Enkelte har hevdet at dette er å tukle med Guds skaperverk eller at barna er kjøpt og betalt på en uetisk måte, men heldigvis har støtten vært god fra venner og familie gjennom den lange prosessen.
Noen skuffelser ble det langs veien. Blant annet gikk første prøverørsforsøk galt, siden eggdonoren hadde dårlig eggkvalitet. Men lykken ble absolutt størst; 19. juli fikk paret beskjed fra USA om at de og surrogaten Jen endelig var blitt gravide!
– For meg personlig har det vært det tyngste ved prosessen – at vi må reise ut av Norge for å lage barna som vi så dypt ønsket oss. Og det er tungt at noen kan se på denne måten å få barn på som uetisk
Turid, mor til tvillinger

 

Livslangt vennskap
For folk flest kan det være vanskelig å forstå at noen kan ønske å gjøre fremmede mennesker en så stor tjeneste som det å bære fram deres barn. For den 35 år gamle trebarnsmoren Jen var det et kall. Hun hadde et inderlig ønske om å hjelpe par som ikke kunne få barn på egenhånd.

– Jen liker dessuten å gå gravid og er sterk både fysisk og psykisk. Det er veldig få som kommer gjennom nåløyet og kan bli surrogat i USA. De må gjennom timer med legeundersøkelser, skriftlige tester og samtaler hos psykolog, forklarer Turid.
Turid og Petter hadde ukentlig kontakt med Jen gjennom hele svangerskapet per e-post, sms, telefon og Skype. De dro tre ganger til USA.
Fødselen
16. mars ble Nicholas og Sean forløst ved keisersnitt. Trude og Petter var med Jen gjennom hele fødselen. Trude holdt Jens skulder for at hun skulle føle seg trygg, mens Jens ektemann fint måtte sitte på venterommet, det var jo ikke hans babyer!
– Da guttene var ute, holdt vi opp en hver slik at Jen kunne se dem. Hun så både stolt, glad og sliten ut!
Turid og Petter ble på sykehuset i to dager etter fødselen og fikk støtte fra både Jen og familien hennes. Måltider og kos med babyene var de alle sammen om. Til sammen skal de tilbringe tre måneder i USA, og kommer hjem til Norge først i slutten av april.
Følelser
– Vi har et helt spesielt forhold til denne kvinnen som har lånt bort sitt ”magehus” til guttene våre i ni måneder! Det kan ikke beskrives med store nok ord. Vi kan skjemme henne bort med gaver og handlinger, men får aldri gjort nok. Hun har gitt oss den største gaven man kan få på denne jord, nemlig våre barn. Vi ønsket en surrogat som ville ta del i livet til guttene. Nå ser vi for oss et livslangt vennskap med Jen og familien hennes.
Eggdonoren er derimot anonym. Turid og Petter kjenner ikke navnet eller bostedsadressen hennes, men har fått se bilder og intervju av henne i en donornettbase. Nicholas og Sean skal også få se dette når de blir større dersom de ønsker det.
– Men en stor undersøkelse i USA har vist at barna som er født ved hjelp av surrogat er mer opptatt av magen de lå i, enn hvem som var donor, forklarer Turid.
SURROGAT

– Ordet surrogat betyr substitutt. Å være surrogat vil si å bære fram og føde barnet til en eller flere andre personer, som avtalt i kontrakt.

– Prosessen starter med en konsultasjon hos et surrogatbyrå. For partene som er med, kreves det legeerklæring og plettfri vandel.

– Surrogaten er sjelden i biologisk slekt med barnet hun bærer frem. Enkelte byråer tillater dette, men juridisk sett er det best at eggene er fra kvinnen som skal mor eller fra en eggdonor.

– Befruktningen skjer med IVF.

– Surrogaten får betaling for å bære fram barnet, men mest går til byrået. Det er en kostbar prosess.

– Det er ulovlig å være eller benytte seg av surrogat i Norge.

Surrogaten ingen rettigheter
Turid må le når hun får spørsmål om hvorvidt de var redde for at surrogaten ville beholde barnet selv.

– Lovene i USA er så klare at surrogaten ikke har noen muligheter til å vinne en rettssak. Jen sier også selv at dette ikke er hennes barn, og hun kunne aldri tenkt seg å beholde guttene.
Jens navn er ikke nevn noe sted i Nicholas og Seans papirer. I fødselsattesten står Trude og Petter oppført som biologiske foreldre. Siden guttene er født i USA, blir de amerikanske stasborgere og får amerikanske pass. Alle barn som enten har norsk far eller mor er automatisk norsk statsborger og dermed får de også alle rettigheter i Norge.
Når de vender tilbake til Norge, får Turid og Petter samme permisjonsrettigheter som alle andre småbarnsforeldre i landet.
Kostbart
Drømmen har kostet både i penger og krefter.
– Det føles vondt at flere snakker om at disse barna er en handelsvare og kun tror at dette er en noe for veldig rike mennesker. Vi blir dømt av mennesker som verken kjenner oss eller vår historie. Hvorfor skal jeg dømmes på denne måten? Alle muligheter ble tatt i fra oss i vårt eget land. Skulle vi da bare godta at vi ikke skulle få barn? spør Turid.
Alt i alt har det gått med mellom 800.000 og 1 million norske kroner for at Turid og Petter skulle bli foreldre til Nicholas og Sean. Lån er tatt opp med sikkerhet i eget hus. Pengene har gått til IVF-klinikken, leger, advokater, eggdonorer, forsikring og selvsagt til Jen, som skal bruke pengene til barnas utdannelse og en velfortjent sommerferie for hele familien. Summen inkluderer ikke de mange flyreisene og oppholdene i USA.
Menneskerett å prøve
– Jeg har alltid drømt om å få barn og være gravid. Min sorg er at jeg aldri skal få oppleve det å gå gravid, noe kvinner flest tar som en selvfølge. Jeg dyrker likevel ikke denne sorgen. Det var merkelig å se og være sammen med Jen mens hun gikk gravid, men jeg føler hundre prosent at guttene er mine og at jeg er deres mamma. Å tenke på at de ikke har ligget i min mage – det har jeg ikke tid til, sier Turid lattermildt.
Nå vil hun og flere andre starte nettstedet Surrogat.no for å opplyse og hjelpe mennesker som ønsker å bruke surrogat i utlandet. De vil også jobbe for et lovverk for barna som er født ved hjelp av surrogat.
– Det er kanskje ikke en menneskerett å få barn, men det er en menneskerett å prøve, mener Turid.
* Turid og Petter er ikke de egentlige navnene til foreldrene til Nicholas og Sean.
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelAssistert befruktning
Neste artikkelPrøving og rus
DEL