GravidHelse og livsstilNå blir det tidlig ultralyd og nipt-test for alle, assistert befruktning for...

Nå blir det tidlig ultralyd og nipt-test for alle, assistert befruktning for enslige og lov med eggdonasjon

Illustrasjonsfoto: iStock
Av Babyverden 15187 Sist oppdatert 27.05.20
Torsdag 7. mai ble bioteknologiforliket klart, og 26. mai ble endringene vedtatt i Stortinget. FrP, Ap og SV har sammen sørget for flertall på Stortinget for en endring av bioteknologiloven. Les hva det innebærer for deg.
Vedtatt i Stortinget 26. mai

Mandag 26. mai ble det flertall for endringene i bioteknologiloven. Men den skal fortsatt behandles én gang til før endringene i loven er klare. Se Stortingets oversikt her.

Ifølge NTB er dette endringene i bioteknologiloven (NB! Loven er ikke oppdatert med disse endringene ennå):

Fosterdiagnostikk tidlig i graviditeten
Endringene blir innført fra 1. juli. Og vil åpne for tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser for alle, og nipt-test (blodprøve som blant annet gir svar på mulige kromosomfeil). Dermed vil mange få vite om barnet kan ha kromosomavvik allerede før uke 12. Men det må videre testing til for å sette diagnose.

Fosterdiagnostikk tidlig i svangerskapet har skapt debatt tidligere fordi man da noen ganger vil kunne ta selvbestemt abort ut fra resultatene. I Danmark har det for eksempel ført til stor nedgang i barn som fødes med Down syndrom.

Flere risikosvangerskap

I tillegg senkes aldersgrensen for risikosvangerskap fra 38 til 36 år. Det vil si at gravide fra fylte 36 år automatisk vil regnes som risikogravide.

Assistert befruktning for enslige

Lenge har enslige måtte reise til utlandet for å få assistert befruktning fordi det ikke ble tilbudt i Norge. Fra 1. juli endres regelverket slik at også enslige kan ha rett på assistert befruktning i Norge.

Lov med eggdonasjon

Sæddonasjon har vært lov i Norge lenge, men man har vært tilbakeholdne med å tillate eggdonasjon. Fra 1. juli vil også dette være lovlig i Norge. Dermed kan man motta egg fra andre for å få barn.

Kan bruke sæd fra avdøde

Tidligere har det ikke vært lov til å bruke lagret sæd fra avdøde. For eksempel hvis et par ønsker seg barn og så oppdager at han har kreft. Da kan sædceller fryses ned før behandlingen begynner. Fram til nå har man kun fått lov til å bruke sædcellene hans mens han fortsatt er i live, men nå åpnes det for å kunne bruke den også etter hans død.

Det blir også åpnet for å lagre eggceller og andre kjønnsceller på ikke-medisinsk grunnlag. Det betyr i praksis at man kan velge å fryse ned egne egg- eller sædceller til senere bruk.

Surrogati vil fortsatt være forbudt i Norge.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 
Forrige artikkel
Neste artikkel

Nyeste artikler: