Klima- og miljødebatten er hetere enn noen gang, og vi er alle mer eller mindre opptatt av om klimaet endrer seg og hva det har å si for oss. Men klarer vi å bli mer miljøvennlige av den grunn, selv om vi har små barn eller en liten baby i magen? Og finnes det noe som alle kan gjøre? Vi har spurt lederen i Grønn Hverdag.

Sist oppdatert: 26. september 2007

Barn gir mulighet til å stoppe opp
– Når du er gravid eller har fått et lite barn har det skjedd noe viktig i livet ditt og du får mulighet til å stoppe opp. Du spør kanskje ”Hva kan jeg gjøre for barnet mitt?”. Svarene på dette kan være mange, men det er en fin anledning til å kikke litt ekstra nøye på de verdiene som du vil skal bety noe i ditt og familiens liv. Dersom det å ta vare på miljø, klima og natur er viktige verdier for deg, har du mulighet til å la disse verdiene gjenspeiles i dine handlinger.

Den som sier dette er lederen i Grønn Hverdag, Tone Granaas. Grønn Hverdag, tidligere Miljøheimevernet, er et nettverk av enkeltpersoner, grupper og organisasjoner som ønsker å bidra til at flere velger mer miljøvennlige løsninger i hverdagen. Dermed bidrar en også til en mer bærekraftig utvikling i Norge og internasjonalt.

– Jeg mener at vi bør tenke over hvorfor vi handler slik som vi gjør. Pusser vi opp, kjøper ny, stor bil handler mye nytt babytøy og andre ting fordi barnet trenger det? Eller er det fordi vi ønsker det selv? Et godt bilde på hva jeg mener kan være dette: Hvis du tenker at babyen eller barnet ditt har en stemme, og valgene dine ville vært på grunnlag av hva barnet egentlig trenger, hva ville du da ha valgt å gjøre?

Opplevelser kan erstatte ting
– Mange av oss opplever at vi er i en tidsklemme, at vi har mangel på tid. Da kan vi gå i en ubevisst felle og tro at ting erstatter den tiden vi ønsker å gi. Men kanskje er det tid med deg barnet ditt trenger og ønsker seg aller mest? Vi kjøper ofte utstyr og ting som bærer i seg et ønske om en verdi og en god handling som vi ønsker for våre kjære. Men finnes det en annen handling som i seg selv kan representere dette – uten å gå omveien med å fylle opp barnerommet med utstyr og overflod av leker?

Tone Granaas er leder i Grønn Hverdag.

Du har et valg – og du har tiden – det gjelder å prioritere hva du velger, utifra hva du syntes er viktig for deg og barnet ditt nå og fremover. Men av og til kan det være at valgene og prioriteringen vi gjør må styres av andre hensyn. Granaas vedgår at det kan være vanskelig å få til henting og bringing fra barnehage, og at bilen av den grunn blir nødvendig.

– Av og til må vi bare innse at vi for eksempel må bruke bilen for å få hverdagen til å henge i hop. Og det hjelper ingen å gå rundt med konstant dårlig samvittighet for noe vi ikke kan få gjort noe med. Samtidig kan vi kanskje gjøre valg på andre områder som ”retter opp” noe av dette, for eksempel ved å klare oss uten bil på småturer til butikken eller andre steder i nærmiljøet. Ha fokus på de vaner og handlinger du kan gjøre noe med.

Små ting hjelper
– Akkurat det å la bilen stå kan være et konkret eksempel på hva du kan gjøre. Når du dropper bilen for å småhandle eller dra på en lekeplass rundt der du bor, setter du samtidig av verdifull tid til å være sammen med barnet ditt. Du gjør barnet kjent i omgivelsene og lar det få oppleve gleden av å være ute sammen med deg. Min erfaring er at det som regel ikke er små barn som ønsker å dra langt av gårde på tur, eller å ha store reiseopplevelser. Når den tid kommer vil derfor en langtur bli noe barnet vil få større glede av.

Granaas trekker også fram det å arve eller kjøpe brukt tøy som et godt og miljøvennlig alternativ.

– Mye babytøy blir ikke utslitt fordi babyen vokser så fort. Ved å arve eller kjøpe brukt tøy er du med og gjenbruke og sparer dermed miljøet. Dermed sparer du også noen kroner selv. Dette gjør mange allerede, men det er allikevel noe konkret alle kan bidra med. I Norge er vi ganske flinke til å levere inn brukt tøy til gjenvinning, men vi er ikke så gode til å kjøpe brukt tøy hos for eksempel Fretex, arve eller bytte oss imellom. Oppfordringen bør derfor være at brukt tøy kan være like godt som nytt. Husk også at billigst ikke alltid er best. Kjøper du produkter med god kvalitet varer de som regel lenger. Dermed kan andre overta tingen.

Hvilke babyprodukter skal vi velge?
Hva så med såper, oljer og våtservietter? Som forbruker er det ikke alltid lett å holde oversikten. Den ene dagen kan vi lese at det ene produktet kan være farlig og miljøskadelig, og den neste dagen etterfølges dette gjerne av forklaringer fra myndigheter om at produktene er testet og godkjent.

– Det finnes tre grupper stoffer som anses som farlige. Det ene er hormonforstyrrende stoffer. Disse stoffene har vist å ha en hormonforstyrrende effekt, som blant annet kan føre til nedsatt fruktbarhet. Miljøbelastende stoffer er stoffer som man vet eller som kan mistenkes for å kunne skade miljøet, fordi de ikke brytes ned eller fordi de hopes opp og lagres i fettvev hos mennesker og dyr. Den siste gruppen er allergifremkallende stoffer, det gjelder parfymestoffer og enkelte konserveringsmidler. Mitt råd er å bruke minst mulig, og se etter svanemerkede babyprodukter. Svanemerket er en garanti for at produktet er blant de minst helse- og miljøbelastende på markedet.

Økomat – god men dyr?
Økologisk frembrakt mat merkes med Ø-merket. Merket gir en garanti for at varen er produsert uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. De stiller også krav til dyrevelferd. Men sammenligner en merker med og uten Ø-merket finner en at de økologiske matvarene er dyrere. Hvorfor er det slik?

– Økologiske matvarer er fremdeles dyrere enn mange matvarer. Dette har sammenheng med at disse matvarene er dyrere å produsere, og fordi produksjonen i Norge fremdeles er såpass liten at distribusjonen blir dyr. På den positive siden er det sånn at jo høyere etterspørselen blir, jo større blir produksjonen. Større produksjon betyr billigere økologisk mat.

– Men spørsmålet om pris kan også ses på en annen måte: Er prisen å betale for bedre og tryggere mat så høy dersom vi tenker på fremtiden til våre barn og barnebarn? Tar vi med at mye av maten som er billig i Norge i dag har reist langt for å komme til oss, skjønner vi også at dette ikke er så heldig for miljøet. Spørsmål om penger handler også om hva du ønsker mer av i verden. Det er ikke bare ved politiske valg du avgir en stemme, det gjør du hver gang du handler et produkt.

Tør vi se fremover?
– Hver og en av oss kan alle gjøre små ting som ikke koster så mye, verken i kroner eller innsats. Når vi skal ha eller akkurat har fått barn er vi kanskje mer rede til å endre vanene våre? Jeg vil oppfordre hver enkelt til å tenke over de valgene du gjør og om dine barn er tjent med dem på litt lengre sikt, avslutter Granaas.

Ti tips til en miljøvennlig familie:

1. Tenke over innkjøp – trenger jeg egentlig det jeg vil kjøpe?
2. Gjenbruk av tøy og gjenstander – like bra og biligere!
3. Sykle eller gå til korte turer – bedre for barnet og mer miljøvennlig.
4. Bruk lokal mat og høste fra naturen – lar seg ofte kombinere med det å gjøre noe gøy med barnet som å plukke bær eller gå i butikken og se etter utvalgte varer med svanemerket og Ø-merket.
5. Si nei takk til uadressert reklame – ved å stoppe alle invitasjonene til den store kjøpefesten, blir du ikke så fristet. Du minimerer avfall – for mye av reklamen forsvinner rett i søpla.
6. Sørge for riktig innetemperatur. En stor grad av strømforbruket går med til oppvarming og mange kan dempe varmen inne.
7. Tenke enøk og miljø ved oppussing – må du virkelig pusse opp? Hvis ja, sjekk ut disse lenkene; http://www.gronnhverdag.no/artikkel.php?id=583 , http://minenergi.enova.no/default.aspx
8. Se etter Ø-merket nå du kjøper mat – sunnere for deg og bedre for miljøet.
9. Planlegge slik at en kan følge i barnehage uten å bruke bil – ikke alltid like lett, men koseligere enn å kjøre når det lar seg gjennomføre.
10. La skolebarn gå eller sykle selv til skolen – bedre for både barnet og miljøet.

Har du lyst til å teste hvor miljøvennlig du er? Grønn Hverdag har laget denne testen: http://www.gronnhverdag.no/miljospeilet/

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelTrassalderen
Neste artikkelGravid i «voksen» alder?
DEL