Mindre barnegrupper med lite kontakt på tvers, strengere hygienetiltak, mer utetid og strenge krav for når barn og ansatte skal holde seg hjemme er kort oppsummert retningslinjene som skal gjelde når barnehagene åpner i neste uke. Les mer om retningslinjene her.

Sist oppdatert: 15. april 2020

Mandag 20. april åpner barnehagene igjen. Med en ny veileder på plass, mener regjeringen og helsemyndighetene at gjenåpning skal være trygt for barna. Dette kom fram på en pressekonferanse onsdag 15. april 2020, hvor blant andre utdanningsminister Guri Melby deltok.

Melby understrekte hvor viktig barnehagen er for barna.
– Barnehagene spiller en avgjørende rolle for barns utvikling. Her har de fleste vennene sine, og barnehagen er en viktig arena for lek og utvikling. Jeg ble glad da det ble klart at barnehagene kan og vil bli åpnet igjen, sa Melby.

Melby sa at kunnskapen de har viser at barn i mindre grad enn voksne blir syke. Hun viste til tall fra Sverige, hvor barnehager og skoler hele tiden har vært åpne. Funnene i Sverige støttet dette, og undersøkelser på Island viste at det ikke var utbrudd blant barn.

Veilederen som er utarbeidet, er blitt til ut fra informasjon fra viktige kilder som Verdens helseorganisasjon (WHO), Unicef og norske helsemyndigheter. Det er grunnpilarer i veilederen.

– Men det er et dynamisk dokument, det må kunne oppdateres etter hvert som det blir tatt i bruk. Jeg er trygg på at gjenåpning av barnehagene vil gå bra, sa Melby.

Alle må fortsette tiltakene som allerede er satt i gang
Direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet understreket viktigheten av alle andre i samfunnet fortsetter å følge smitteverntiltakene som allerede er i bruk.
– Når vi letter opp, så er det utrolig viktig å holde fast på øvrige smittetiltakene. Syke må fortsatt holde seg hjemme, man må vaske hender hyppig og holde minst to meter avstand. En skal heller ikke være mer enn fem personer sammen, sa Guldvog.

De tre grunnpilarene i veilederen for å bremse smittespredning er:

  1. Syke barn og voksne skal ikke være i barnehagen
  2. God hygiene
  3. Redusert kontakthyppighet mellom personer

I praksis vil dette bety at barna deles opp i mindre grupper, med maks tre barn for de minste, og seks barn for de eldre barnehagebarna. Barna skal i så liten grad som mulig omgås barn fra andre grupper og skal helst ha separate uteområder. Les nøyere lenger nede i artikkelen.

Barn og ansatte kan komme i barnehagen:

  • Når de ikke har symptomer på sykdom.
  • Ved gjennomgått luftveisinfeksjon, kan barn og ansatte komme tilbake etter at de har vært symptomfrie i 1 døgn.
  • Hvis en i husstanden har symptomer på luftveisinfeksjon, men ikke har påvist covid-19, kan barnet og den ansatte møte i barnehagen som normalt. Disse skal imidlertid gå hjem fra barnehagen dersom de får symptomer (se under).
  • Barn og ansatte med typiske symptomer på pollenallergi (kjent pollenallergi, rennende nese med klart nesesekret, rennende/kløende øyne) kan møte i barnehagen.
  • Mange barn har ofte rennende nese uten andre symptomer på luftveisinfeksjon, og særlig etter at de har vært ute. Disse barna kan komme i barnehagen såfremt barnet er friskt.

Foresatte som er friske og ikke har symptomer på luftveisinfeksjon, kan følge og hente barna sine i barnehagen som normalt.

Når skal barn, foresatte og ansatte ikke møte i barnehagen?

Det er viktig at foresatte får tydelig beskjed og forstår grunnen til at barn med symptomer
ikke skal møte i barnehage.

Barn og ansatte med luftveissymptomer:

  • Barn og ansatte skal selv med milde luftveissymptomer og sykdomsfølelse, ikke møte i barnehagen. De skal holde seg hjemme til de har vært symptomfrie i 1 døgn.

Barn eller ansatte som har bekreftet covid-19:

  •  Skal være i isolasjon. Det er helse- og omsorgstjenesten som beslutter hvem som skal være i isolasjon etter råd gitt av Folkehelseinstituttet (se www.fhi.no/coronavirus/). Retningslinjer til forskrift er gitt av Helsedirektoratet.

Barn eller ansatte som er nærkontakter/husstandsmedlem til en person med bekreftet
covid-19:

  • Skal være i karantene. Det er helse- og omsorgstjenesten som beslutter hvem som skal være i karantene etter råd gitt av Folkehelseinstituttet (se www.fhi.no/coronavirus/). Retningslinjer til forskrift er gitt av Helsedirektoratet.

Foresatte som har luftveissymptomer, er i karantene eller isolasjon:

  • Skal ikke møte i barnehagen sammen med barna, og må finne andre løsninger for følging og henting av barna.

Når sykdom oppstår i barnehagen

Det er viktig at barn som får symptomer på luftveisinfeksjon blir hentet så fort det lar seg
gjøre. Barnet må da vente på et eget rom sammen med en ansatt, eller ute der det ikke er
andre barn. Ansatte må ta hensyn til barnets alder og omsorgsbehov, men der det er mulig
kan den ansatte holde 1-2 meters avstand. Ved behov for toalett, skal dette ikke brukes av
andre barn eller ansatte før det er rengjort etter bruk. Den som passer barnet må vaske
hender etter å ha vært sammen med barnet. I etterkant rengjøres rom, toalett og andre
områder der barnet har oppholdt seg med vanlige rengjøringsmidler.

Ansatte som blir syke mens de er i barnehagen, må gå hjem så snart det er mulig. Barna
som den syke ansatte har i sin gruppe må bli ivaretatt av andre ansatte eller hentet hjem
for dagen.

Barn og ansatte som får bekreftet covid-19-sykdom skal følges opp av helsetjenesten for å få forsvarlig helsehjelp. Eventuell testing avklares med lege etter gjeldende retningslinjer. Kommunehelsetjenesten vil kartlegge og følge opp kontakter til covid-19 bekreftede personer i henhold til gjeldende anbefalinger.

Hva hvis en i husstanden til barnet eller den ansatte er syk

Hvis en i husstanden har symptomer på luftveisinfeksjon, men ikke har bekreftet covid-19, kan barnet og den ansatte møte i barnehagen som normalt. Disse skal imidlertid gå hjem fra barnehagen dersom de får symptomer, som nevnt i avsnittet over. Andre hygienetiltak som er skissert i de følgende kapitlene, vil redusere risiko for smittespredning.

Hvis en i husstanden til barn/ansatt har bekreftet covid-19

Hvis en i husstanden har fått bekreftet covid-19, skal alle nærkontakter holdes i karantene etter råd fra helsemyndighetene. Ingen personer som selv er i karantene, kan møte i barnehagen.

Tiltak i barnehagene

God hygiene
Det er viktig med god hygiene. Barn og voksne skal vaske hender hyppig og grundig i minst 20 sekunder. Hendene tørkes deretter med engangs papirhåndklær. Ifølge veilederen må både de ansatte og barnehagebarna få god opplæring i håndvask.

Håndvask for barn skal som hovedregel skje med voksen tilstede. Både ansatte og barn skal vaske hender:

  • Før man drar hjemmefra og når man kommer hjem
  • Når man kommer til barnehagen
  • Etter hosting/nysing og tørking av ansikt/nesepussing
  • Etter toalettbesøk og bleieskift
  • Før og etter måltider
  • Etter soving
  • Etter man kommer inn fra uteaktivitet
  • Ved synlig skitne hender
  • Tørkepapir må være lett tilgjengelig til bruk for barn/ ansatte.

Hostehygiene:

  • Det anbefales å ha tørkepapir lett tilgjengelig til bruk for barn/ansatte. Har man ikke det tilgjengelig, anbefales det å bruke albuekroken når en hoster eller nyser.
  • Unngå å røre ved ansiktet eller øynene. Et slikt tiltak vil være vanskelig for små barn, men eldre barn og ansatte kan oppfordres til dette.

Bleieskift:

  • Det skal brukes engangshansker ved bleieskift.
  • Etter å ha tatt av engangshanskene vaskes hendene med såpe og vann.
  • Bleiene kastes i en pose som knyttes igjen i vanlig restavfall eller i egen bleiebøtte.

Det er også regler for hvordan renholdet i barnehagene skal foregå.

Hvordan redusere kontaktflater mellom barna?

For barnehagebarn hvor det er vanskelig å regulere avstand til andre, blir det viktigste tiltaket å begrense antall nærkontakter til hvert barn og ansatte, for eksempel ved å ha små grupper og ha faste ansatte for hver gruppe. Dette kalles å lage ‘kohorter’ og i barnehagen vil dette være det viktigste utgangspunktet for smittebegrensning og eventuell sporing av smitte. En kohort må være en fast gruppe med barn og ansatte, som minst mulig blandes med andre grupper.

Gruppestørrelser: 3 barn per voksen under 3 år, 6 barn over 3 år per voksen
En kohort kan ta utgangpunkt i barnehagens gruppeinndeling (for eksempel avdeling) og bemanningsnorm (minimum 1 ansatt per 3 barn under 3 år, og minimum 1 ansatt per 6 barn over 3 år). Innen en kohort kan barn og ansatte omgås normalt, på lik linje som i en husstand. Slik ivaretar man barnas behov for omsorg samtidig som man begrenser mulighet for smittespredning.

To kohorter kan samarbeide for praktisk gjennomføring av barnehagedagen, men det bør unngås å blande flere ulike kohorter. Kohortenes sammensetning kan ved behov endres, men ikke oftere enn ukentlig og etter en helg (minst to dager uten kontakt mellom barn og ansatte i en kohort). På denne måten blir det færrest mulig nærkontakter ved påvist sykdom hos et barn eller en ansatt. Det er en fordel at barna ikke omgås mange øvrige barn på fritiden.

Spesielle tiltak


Risiko hos voksne: gravide

Det er ikke vist at gravide kvinner har høyere risiko for alvorlig sykdom av covid-19 og det er heller ikke grunnlag for å mistenke at infeksjon kan gi risiko for fosterskade. Folkehelseinstituttet anbefaler at gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskapskomplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Foresatte i risikogrupper
Foresatte som er i risikogruppe kan kontakte egen lege for å vurdere behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet for ytterligere å begrense smitterisiko til hjemmet. For barn med foresatte (andre i husholdningen) i risikogruppe, bør det opprettes dialog mellom barnehagen og foresatte om det er mulig å tilrettelegge. Mulige tiltak kan for eksempel være at barnet kun møter i barnehage i utetiden eller at det opprettes små grupper rundt det ene barnet (2-3 barn). I slike tilfeller skal også andre faktorer som er viktige for barns behov tas med i betraktning.

I alle barnehager må en sjekkliste for smittevern bli oppfylt for å få lov til å gjenåpne. Du kan lese sjekkliste for barnehagene her – informasjonen er hentet fra Utdanningsdirektoratets nettsider. Kravene går i forhold til barnehageeiers overordnete ansvar, hygienetiltak, redusert kontakt mellom personer, renhold og punkt som angår ansatte.

Utforming av lokalet kan være av betydning for hvor mange barn og ansatte som kan være tilstede i samme rom. For å unngå for tett kontakt mellom kohortene, må det legges opp til økt bruk av uteaktiviteter så langt det er mulig.

Her gis forslag til hvordan kontaktreduserende tiltak kan gjennomføres for barna. Hver barnehage må selv finne løsninger som kan tilpasses lokalt. Egne råd for kontaktreduserende tiltak for ansatte, blir gitt tilslutt i dette kapittelet.

Fysisk kontakt:

  • Behovet for nærhet og omsorg hos barna må ivaretas, særlig etter gjenåpning hvor noen barn har spesielt behov for nærhet. Ansatte bør vaske hender etter kos og trøsting.

Tetthet i grupper:

  • Etablere grupper (kohorter) av barn som skal være sammen ute og inne.
  • Gruppene (kohortene) kan bytte sammensetning ukentlig etter en helg.
  • Ta i bruk større lokaler der det er mulig.
  • Sørge for at alle barn har egen sitteplass ved mat eller aktiviteter der de sitter, med avstand mellom barn.
  • Unngå trengsel på vei inn og ut av barnehagen, og på toaletter.
  • Økt bruk av utetid.
  • For å unngå flere kohorter sammen, kan lekeplassen deles i soner
  • Ha ulike tidspunkt for når barn i ulike grupper er ute for å begrense antall barn som er ute samtidig.

På starten og slutten av dagen:

  • Kartlegge og planlegge ulike oppmøte- og hentetider for å unngå trengsel i garderoben
  • Det tilstrebes at foresatte ikke blir med inn i barnehagen hvis ikke det er nødvendig. Her må likevel hensyn til barnets behov for trygghet veie tyngst. Der det er mulig kan barn møte ansatte ved inngangen når dagen starter, og foresatte møter samme sted ved henting.
  • Barna kan møte i utetøy for å kunne starte dagen ute der dette er mulig.
  • Bruk av offentlig transport til og fra barnehage begrenses der det er mulig.

Begrense deling av mat og gjenstander:

  • Barna skal ikke dele mat og drikke
  • Mat skal serveres porsjonsvis
  • Barna bør spise i sine kohorter. Ved felles spiserom, bør kohortene spise til forskjellig tid. Bord og stoler bør vaskes av etter hver gruppe.
  • Der mat vanligvis tilberedes i barnehagen, skal ikke barna bidra.
  • Begrens deling av materiell (for eksempel tegnesaker, saks, viskelær, blyantspisser, nettbrett og lignende)
  • Leker skal ikke deles mellom kohorter før lekene er rengjort
  • Leker skal ikke tas med hjemmefra. Kosedyr eller lignende må holdes begrenset til det enkelte barn, for eksempel ved soving.

Barn med kroniske sykdommer

Barn og unge har så langt ikke vist å ha risiko for alvorlig forløp av covid-19. Kunnskaps-grunnlaget er imidlertid begrenset, og som et føre-var-prinsipp for å minske smitterisiko kan det derfor være barn som skal rådes til å unngå oppmøte i barnehage. I slike tilfeller skal imidlertid også andre faktorer som er viktige for barns behov tas med i betraktning. Barnehagen og foresatte kan også ha en dialog om det er mulig å tilrettelegge slik at disse barna kan møte i barnehagen. Mulige tiltak kan for eksempel være at barnet kun møter i barnehage i utetiden eller at det opprettes små grupper rundt det ene barnet (2-3 barn).

Norsk barnelegeforening har i samråd med Folkehelseinstituttet utarbeidet en oversikt over ulike diagnoser hos barn og unge og om det eventuelt skal tas spesielle hensyn. Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer kan og bør gå i barnehage og skole.

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men som kan møte i barnehage og skole som vanlig:

  • Barn og unge med diabetes
  • Barn og unge med velkontrollert astma
  • Barn og unge med allergi
  • Barn og unge med epilepsi
  • Barn og unge med Downs syndrom
  • Barn og unge med hjertefeil uten hjertesvikt
  • Barn og unge med autoimmune sykdommer som bruker immundempende behandling og har stabil sykdom
  • Tidligere premature barn uten betydelig lungesykdom

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men hvor det individuelt kan vurderes om det er grunnlag for at barnet skal holdes hjemme er listet nedenfor (1-8):

  1. Barn og unge som er organtransplanterte
  2. Barn og unge som er benmargstransplanterte siste 12 måneder
  3. Barn og unge som er i aktiv kreftbehandling
  4. Barn og unge med alvorlig hjertesykdom
  5. Barn og unge med alvorlig lungesykdom og/eller har betydelig redusert lungekapasitet:
  6. Barn og unge med diagnostisert alvorlig, medfødt sykdom i immunforsvaret i ustabil fase som gjør dem særlig utsatt for alvorlige luftveisinfeksjoner
  7. Barn og unge på immundempende medisin og aktiv kronisk sykdom
  8. Det kan gjelde enkelte andre barn med alvorlige diagnoser som ikke er nevnt her. I slike tilfeller må behov for tilrettelagt undervisning avklares med behandlende barnelege.

Hvilke diagnoser som inngår i gruppe 1-8 er nærmere spesifisert på nettsidene til Norsk barnelegeforening.
Listen er også formidlet til Norsk forening for allmennmedisin.

Som hovedregel er det ikke grunnlag for at søsken til disse barna/ungdommene skal holdes hjemme. Et viktig unntak er søsken som skal være benmargsdonor for husstandsmedlemmer (siste 28 dager før donasjon).


Hva synes du om artikkelen?