Foreldre vil det beste for barna sine, og er som regel bekymret for hvordan et samlivsbrudd vil påvirke dem. Men hva om foreldrene ikke er enige om hva som er best? Her er noen råd på veien.

Sist oppdatert: 27. september 2010

Barnas ønskeliste

Ti bud til skilsmissebarn

Regelverk

Familierådgiver Ann Kristin Frishøj Holstad trekker fram tre ting hun mener er avgjørende for hvordan ungene vil oppleve et brudd:

Ikke snakk stygt om hverandre overfor ungene. Ungene tar ofte parti med den som rakkes ned på. Selv om det mange ganger kan være vanskelig å la være – hold igjen.

Gjør hverdagen så stabil som mulig for ungene, i forhold til bosted, vennekrets og skolekrets. Situasjonen oppleves mye vanskeligere hvis foreldrene i tillegg til å flytte fra hverandre, også flytter langt fra hverandre.

God kommunikasjon og samarbeid mellom foreldrene er veldig viktig.

Ann Kristin Frishøj Holstad er familie- og samlivsrådgiver ved Mentor instituttet i Stavanger, og er også engasjert av konfliktrådet i Stavanger som megler. Foto: Mentor instituttet

I 2009 opplevde 9.985 barn at foreldrene ble skilt, og 13.408 barn at foreldrene tok ut separasjon. I tillegg kommer barn med samboende foreldre som flyttet fra hverandre – de er ikke med i statistikken.  Nybakte førstegangsforeldre er ikke uvanlige gjester på familierådgivningskontorene:

Førstegangsforeldre sliter

– Å få barn er en stor overgang – spesielt den første gangen. Forventningene stemmer kanskje ikke helt overens med realitene, og den første krisen kommer ofte når vi har mindre tid til hverandre enn før. Vi er ofte mer forberedt når nummer to kommer, fordi vi vet mer om hva vi har i vente. Men det trenger ikke å være sånn – det er ingen skole vi går, ingen kurs vi kan ta, som forbereder oss på endringene som kommer når vi også må ta hensyn til en tredje, fjerde og femtepart, sier Holstad.

Neste rush på rådgivningskontorene er foreldre med barn i 8-10-12-årsalderen.

– Da er vi plottet inn på at vi har lite tid til hverandre. Men etterhvert som ungene blir mer selvstendige og opptatt av egne interesser og venner, får vi plutselig mer tid. Og hva skal vi fylle den tiden med?

I denne fasen er det mange samliv som ryker. Ekteskap som har vart i 10-14 år topper både skilsmisse- og separasjonsstatistikken.

– Siden kommer det en ny krise, når barna er voksne og flytter hjemmefra. Det er selvsagt mange innimellom også, men disse tre fasene utmerker seg, sier Holstad.


 

– Hva krangler vi om?

– Det handler mye om tid, ansvarsfordeling, og hvem som tar initiativ overfor ungene. Vi skal ha så mange roller i dag. Vi skal være flotte og sexy, være gode ektefeller, gode foreldre, gode arbeidstakere. Når vi ikke klarer å skifte hattene fort nok, blir det konflikter, sier Holstad.

– Det er mye som tar av tiden vår. Vi skal være på topp hele tiden. En 40 åring ble før sett på som satt og etablert – i dag er an eller hun mer som en 25-åring. Men det krever mye å opprettholde ungdommen i seg, og folk er kanskje mer selvbevisste enn før, på godt og vondt, sier familierådgiveren.

Utroskap er også et vanlig problem når parene kommer så langt som til rådgivningskontorene:

– Vi møter mange fristelser som er lett tilgjengelig. Er vi ikke oppmerksomme nok mot hverandre hjemme, er det så lett å få den oppmerksomheten et annet sted. Det handler om at vi ikke blir sett og hørt, at vi ikke pleier hverandre, ikke gir hverandre positive tilbakemeldinger, sier Holstad.

Barnas reaksjoner
 
Barn reagerer forskjellig når de får vite at foreldrene skal flytte fra hverandre. Noen blir sinte, noen blir triste, noen tar på seg skylden for det som har skjedd, noen er glade for at det er slutt på kranglingen. En skilsmisse betyr store omveltninger for barnet.
 
Barn er ofte opptatt av konkrete spørsmål som hvor de skal bo, om de må flytte, hvor mamma eller pappa skal bo og om de kommer til å miste vennene sine. For å hjelpe dem å håndtere situasjonen er det viktig at foreldrene gir dem god informasjon om hva de har i vente. Informasjonen må tilpasses barnets alder og utvikling.
 
Vondt å leve med konflikt
 
Barn som opplever sterk konflikt mellom foreldre har det vondt. Forskning viser at barn som opplever foreldrekonflikter over lang tid kan få mange problemer, skriver Barne- og familiedepartementet i sin brosjyre “Barn og samlivsbrudd”.
 
– Et godt samarbeid synes å være klart viktigere enn selve samværsordningen med tanke på hvordan det går med barna, opplyser psykolog Arnhild Bakken og sosionom Kari Sjo på nettsidene til Familievernkontoret i Stavanger.
 
– Et godt foreldresamarbeid øker sannsynligheten for rikelig med samvær med begge foreldrene, og for glade barn. Noen ganger kan selve foreldrekonflikten ha en slik varighet og intensitet at denne i seg selv utgjør en omsorgssvikt overfor barnet. Mor og far må ikke nødvendigvis være gode venner for å ha et godt samarbeid som foreldre. Vanlig høflighet og sunn fornuft gir et godt utgangspunkt, og selvsagt fokus på barnets beste, skriver Bakken og Sjo.
 
Delt bosted
 
Hvor godt foreldrene klarer å samarbeide er også viktig hvis foreldrene velger delt bosted:
 
– På begynnelsen av 2000-tallet ble en 50/50 omsorgsdeling tatt mer og mer i bruk. Vi vet fortsatt ikke hvor heldig det er. Jeg vil ikke anbefale det hvis ikke foreldene bor nær hverandre, og barna kan ha samme omgangskrets og skolekrets. God kommunikasjon mellom foreldrene er avgjørende for hvor heldig en slik løsning er for barnet, og hvordan barnet opplever bruddet, avslutter familierådgiver Ann Kristin Frishøj Holstad.
 
 

Barnas ønskeliste

Foto: creativestock/ Crestock

Barneombudet har satt sammen en ønskeliste på vegne av barn som har opplevd samlivsbrudd:

– Bo i nærheten av hverandre.

– Vær venner.

– Ikke krangle i nærheten av meg.

– Spør meg om hva jeg mener, men ikke la meg bestemme hva som skjer.

– Ikke konkurrer om hvem som er den beste forelderen.

– Ikke betro deres følelser til meg.

– La meg beholde mitt gamle nærmiljø.

– Ikke bruk meg som budbringer.

– La meg få beholde mitt liv.

 
 
Ti bud for skilsmissebarn
Psykolog Morten Nissen intervjuet for en tid tilbake 300 barn av skilte foreldre. Disse intevjuene ga ham grunnlag for å utforme ti bud – for at barna ikke skal stå igjen som de store taperne.
 
1) Barnet skal forberedes på at foreldrene skal skilles, før det skjer. De skal ha en garanti for at de kan treffe begge foreldrene senere.
 
2) Barnet skal få en forståelse av at skilsmissen er nødvendig. At det er den eneste løsningen på foreldrenes konflikter.
 
3) Barnet skal forsikres om at det ikke har skyld i skilsmissen.
 
4) Barnet må ikke under noen omstendigheter bestemme hvem det skal bo hos.
 
5) Barnet skal bli i sitt miljø – i sitt hjem, i sin skole eller daginstitusjon.
 
6) Barnet skal sikres tilnytning til begge foreldrene, så barnet opplever begge foreldrenes interesse og kjærlighet.
 
7) Barnet skal sikres tilknytning til begge foreldrenes familie, spesielt besteforeldre, som betyr mye for barna.
 
8) Foreldrene skal holde barna utenfor egne konflikter, ikke snakke stygt om hverandre mens barna hører på.
 
9) Barnet skal ikke brukes som «sendebud» mellom foreldrene og skal ikke pumpes for opplysninger om den andre.
 
10) Barnet skal ikke behandles som en voksen eller tildeles en voksen rolle. En voksen må ikke støtte seg følelsesmessig til barnet.
 
 
Regelverk:
 
Rett til kontakt: Barnet har rett til kontakt med begge foreldre, selv om foreldrene ikke bor sammen. Den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet har rett til kontakt med barnet, når dette er til barnets beste.
 
Bosted og samvær: Foreldrene skal selv bli enige om barnet skal ha delt bosted (bo fast hos begge) eller om det skal bo fast hos en av foreldrene. Foreldrene skal også bli enige om en samværsordning. Hvis ikke foreldrene blir enige, kan saken bringes inn for retten.
 
Delt bosted: Barnet bor fast hos begge foreldrene, som da må foreldrene samarbeide om avgjørelser i barnets dagligliv. Ingen av foreldrene kan endre barnets adresse i folkeregisteret uten den andres samtykke. Retten kan, hvis det foreligger “særlige grunner” til det, idømme foreldrene delt bosted for barnet.
 
Fast bosted: Bor barnet fast hos en av foreldrene, har denne rett til å ta avgjørelser om f.eks hvor barnet skal gå i barnehage, flytting innenlands og andre større avgjørelser i dagliglivet.
 
Pliktig flyttemelding: Den barnet bor hos har også plikt til å varsle om flytting. Den andre forelderen skal ha beskjed senest seks uker før.
 
Reiseutgifter: Reiseutgifter skal i utgangspunktet deles forholdsmessig etter inntekt mellom foreldrene. Også reiseutgifter for den av foreldrene som er reisefølge for barnet, skal deles.
 
Barnebidrag: Foreldre kan lage en privat avtale om barnebidrag, eller få bidraget fastsatt av NAV. NAV har laget en bidragsveileder, som beregner barnebidrag i henhold til bidragsreglene. 
 
Barns rett til å bli hørt: Barneloven sier at foreldre (og eventuelt domstolen) skal høre barnets mening før det blir tatt avgjørelser om barnets dagligliv, for eksempel bosted og samvær. Barn skal høres fra de er sju år, og deres meninger skal tillegges stor vekt fra de er 12 år. At barn har rett til å si sin mening, er ikke det samme som at de har plikt til å si sin mening. Barn skal ikke måtte velge mellom foreldrene eller måtte ta stilling i foreldrenes konflikt. Det er de voksnes ansvar å ta avgjørelsene – først når barnet er 18 har han eller hun full medbestemmelsesrett.
 
 
Kilder:
Barne- og familiedepartementet – «Barn og samlivsbrudd» 
SSB 
Lovdata: Barneloven
 
 
 
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelKostholdstips for prøvere
Neste artikkelKriminell start på livet
DEL