Høyre har to medlemmer i Familie- og kulturkomiteen. Her er svarene fra Linda C. Hofstad Helleland.

Sist oppdatert: 15. mars 2010

 1. Bør bruk av surrogatmor bli lovlig i Norge?

(At surrogatmoren som benyttes også bor i Norge, og at en norsk fertilitetsklinikk tar seg av innsettingen av embryoet)

 

Svar: Høyre mener at barn skal ha rett til å kjenne sitt biologiske opphav, dersom de ønsker det. For mange mennesker er dette svært viktig for å forstå sin identitet. Surrogatmødre skaper uklarhet om hvem som er barnets biologiske mor, fordi barnet har en eggdonor-mor og en mor som bar barnet frem. Fordi hensynet til barnet må veie tyngst, ønsker ikke Høyre å tillate surrogati. Bruk av surrogatmødre reiser også mange vanskelige etiske spørsmål, særlig i forhold til fattige land der surrogati gir sårt tiltrengte inntekter for surrugatmødrene. Metoden innebærer en viss medisinsk risiko, og flere surrogatmødre finner det vanskelig å gi fra seg barn som de knytter seg til gjennom svangerskapet.

 

 

2. Par reiser utenlands og benytter seg av surrogatmor for å få sine barn. Hva synes du om denne måten å få barn på?

 

Svar: Hver familie må selv vurdere hvordan de vil forholde seg til denne muligheten, slik det er på en  andre områder der norsk og utenlandsk lovgivning er ulik. Norsk lovgivning må baseres seg på våre etiske og politiske vurderinger.Høyre ønsker ikke å tillate surrogatmødre i Norge, fordi vi mener det svekker barnets mulighet for å kjenne sitt biologiske opphav og innebærer mange etiske dilemma. 

 

 

3. Bør foreldre som har fått barn født av surrogatmødre i utlandet gjennom en adopsjonsprosess slik adoptanter må?

 

Svar: Bruk av surrogatmødre reiser en rekke etiske og praktiske spørsmål. Det kan være vanskelig for norske myndigheter å stille krav om en adopsjonsprosess overfor foreldre som har benyttet surrogati i utlandet, fordi det aktuelle landet kan godkjenne foreldreskapet ut fra sin nasjonale lovgivning. Dersom det stilles krav om adopsjonsprosess reiser dette også spørsmål om barnets rettigheter og livssituasjon, dersom vilkårene for adopsjon ikke er tilstede.

 

 

4. Eggdonasjon er lov i blant annet Sverige, Danmark og Finland. Bør eggdonasjon tillates i Norge?

 

Svar: Eggdonasjon innebærer at barnet får en eggdonor-mor, og en mor som bærer barnet frem. Dette skaper usikkerhet om hvem som er barnets biologiske mor. Høyre mener at barn skal ha rett til å kjenne sin biologiske mor, og vil derfor ikke tillate eggdonasjon.

 

 

5. Sæddonasjon er lov – eggdonasjon ikke. Er dette diskriminerende? (Eventuelt for hvem?)

 

Svar: Ved sæddonasjon vil barnet har en biologisk far, og en sosial far. Ved eggdonasjon kan det være uklart for barnet hvem som er biologisk mor, fordi det vil ha en eggdonor-mor og en mor som bar barnet frem. Dermed kan ikke eggdonasjon og sæddonasjon likestilles. Høyre legger avgjørende vekt på hensynet til barnet, og dets rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Av den grunn bør ikke eggdonasjon tillates selv om sæddonasjon er tillatt.

 

 

6. I dag har et barn født i Norge ved hjelp av donorsæd rett til å kjenne donorens identitet ved fylte 18. Hva mener du om donorpraksis og bruk av anonymitet?

 

Svar: Høyre mener at barn skal ha rett til å få vite hvem som er biologisk far, dersom det ønsker det. Vi ønsker derfor ikke å tillate anonym sæddonasjon. Igjen må hensynet til barnets rettigheter veie tyngst.

 

 

7. Vil du åpne opp for at også enslige kan få benytte assistert befrukting?

 

Høyre mener at assistert befruktning bør tilbys par som av medisinske årsaker ikke er befruktningsdyktige. Det er ikke ønskelig å gi et medisinsk behandlingstilbud til de som ikke får barn fordi de er enslige. Dette vil i så fall innebære en sykeliggjøring av barnløshet, som kan være betenkelig. Enslige har imidlertid mulighet for å søke om adopsjon.

 

Hva synes du om artikkelen?