Nina Stanghov Ulstein prøver å styrke foreldres instinkter slik at de tør stole mer på seg selv. - Jeg føler ansvar for å dele min kunnskap. 

Sist oppdatert: 15. august 2012

– Jeg er veldig engasjert hva angår barn og barns oppvekstvilkår. Det har jeg vært hele livet mitt. Jeg visste tidlig at det var dette jeg ville jobbe med. Bloggen har blitt et resultat av et stort engasjement og at mange foreldre har tatt kontakt med meg og spurt om råd. Mange foreldre forteller om at de får råd som de ikke føler at passer for deres barn og deres familie og at dette gjør dem usikre. Jeg håper at bloggen kan være med på å styrke foreldreinstinktet slik at flere foreldre tør å stole mer på seg selv. Som fagperson føler jeg et ansvar for å nå ut med min kunnskap, sier Nina Stanghov Ulstein.

Babyen – Måned for måned

For tiden er hun mest opptatt av 15 måneder gamle Alexander, men mesteparten av døgnet ellers bruker hun til å oppdatere seg innen forskning, snakke med andre fagpersoner innefor en rekke andre fagfelt – og skrive på bloggen sin lykkeligbarndom.no. Nå skriver Nina også for Babyverden og denne uken publiseres det første innlegget.

Har fått med seg flere anerkjente fagfolk
– Jeg brenner virkelig for fagfeltet mitt. Når man er så engasjert som det jeg er så blir det ikke bare en jobb. Det blir en lidenskap for et fagfelt. På mange måter blir det en livsstil. Fordi jeg bruker mye tid på faget, kommer jeg også i kontakt med mange andre fagfolk, og vi møtes jevnlig og diskuterer.

Navn: Nina Stanghov Ulstein

Alder: 33

Sivilstatus og barn: Gift og mamma til Alexander på 15 måneder

Utdannelse: Utdannet barnevernspedagog, mellomfag i spesialpedagogikk, sertifisert ART-veileder og mer.

Aktuell: Blogger for Babyverden hver uke. Har også sin egen blogg; lykkeligbarndom.no

Derfor har hun også klart å få med seg en rekke anerkjente personer til å gjesteblogge for seg. Både overlege og ammeguru Gro Nylander, søvnterapeut Caroline Teigen og driver av familiesenteret Midtimellom, Anne Carling, bidrar.

Høytlesing er en gave til barnet!

-Det er viktig for oss å se på barnet som et eget individ og ikke et produkt som bare skal ses og høres når det passer den voksne. Skrikekurer er en av de metodene som vi er sterkt motstander av. Der blir barnet tvunget inn i et tidsskjema og man ser ikke lenger på barnet som et eget individ hvor man tilrettelegger individuelt etter barnets behov. Alle skal inn i ett og samme skjema. Jeg er ingen tilhenger av å putte babyer og barn inn i skjemaer. Barn er like individuelt forskjellige som det vi voksne er. Det må vi respektere. Barnet og foreldrene er i et samspill med hverandre, sier Nina Stanghov Ulstein.

Foreldre bør synge for barnet sitt hver dag

Mener mange råd som gis er for rigide
– Mange av rådene foreldre får, er altfor rigide. De er med på å skape en avstand mellom forelder og barn. Noen av de rådene mange foreldre har fått, som både jeg og vi i Lykkelig Barndom er uenige i, er bla «la babyen din ligge og skrike, den må trene opp lungene sine», «la babyen din ligge og skrike, den prøver å få makt over deg», «babyen din sover best i egen seng på eget rom, ikke samsov med babyen din», «slutt med nattamming så fort som mulig og gjør nattammingen så lite hyggelig som mulig», «hvis babyen din ikke sover natten gjennom så har den et søvnproblem», «ikke gi babyen din for mye service», «du skal kjempe en kamp mot babyen din», forteller hun.

Nina sier at for babyer under ett år er ønsker og behov én og samme ting.

– Det er umulig å skjemme bort en baby. Det går ikke an!

– Foreldre må lytte mer til seg selv
Hun sier også at vi i dag har så mye forskning som dokumenterer at det å la et lite barn ligge alene og gråte kan være skadelig, at hun stiller seg spørrende til hvordan fagpersoner fremdeles kan anbefale dette.

– Mitt råd til alle foreldre er at de skal lytte til seg selv og til hva babyen prøver å fortelle. Ikke forlat et gråtende barn, det er et tillitsbrudd. Kos dere sammen med babyen og prøv å nyt spedbarnstiden, den går så fort over. Kanskje er kunsten å besitte mye kunnskap, men samtidig ha tillit til egne instinkter og å lytte til babyens signaler, sier hun.

Nina understreker at det er naturlig med noe gråt og at barnet ikke skades av gråt om det blir trøstet. Det er ikke gråten i seg selv som kan skade det lille barnet, men mangelen på trøst.

– Gråt er en like stor del av følelsesregisteret som glede. Forskjellen ligger i om babyen føler seg forlatt eller ikke. Babyen trenger nærhet og trygghet.

Nina sier at gråt og søvn ofte kan gjøre foreldre frustrerte fordi babyen ikke gjør som forventet.

– Når foreldre kontakter meg er det ofte fordi barnet ikke sover eller dier som de har fått råd om på helsestasjonene. De har fått høre at det er ok å la babyen ligge å skrike f. eks ved avvenning av nattamming, men føler dette er feil selv. Jeg mener avvenning alltid skal skje i barnets tempo og alltid på en kjærlig måte. Og det er aldri snakk om å tape en kamp mot et barn. Snakk om feige lag!

Er babyen min mett?

– Mødre skal ikke ha dårlig samvittighet for å nattamme!
Hun vet at mange mødre gruer seg for seksmånederskontrollen der det kan bli spørsmål om mor fortsatt nattammer.

– At babyen helst skal ha sluttet med melk på natten seks måneder gammel, er bare tull! Dette må mor og barn kjenne etter på selv. Mødre skal i hvert fall ikke ha dårlig samvittighet fordi de ammer lenger! Mange babyer har behov for næring om natten i langt flere måneder og dette er helt normalt.

Nina har fått stor respons på bloggen de knappe ti ukene den har eksistert, og allerede mottatt flere hundre e-poster fra foreldre som er glade for måten Nina skriver om f.eks soving og amming, eller som er i villrede fordi Ninas innlegg står i sterk kontrast til hva de har blitt fortalt på helsestasjonen.

– Jeg er glad for responsen. Den forteller meg at foreldre kjenner på at det er vanskelig at deres instinkt ikke samsvarer med rådene de har fått. Jeg prøver å gi dem tryggheten tilbake. Foreldre skriver at de er så glade for at jeg skriver at de skal lytte til seg selv og babyen sin. Mange føler seg overkjørte av faglige autoriteter og slutter etter hvert å stole på seg selv. Dette synes jeg er trist. Ingen kjenner barnet bedre enn foreldrene, sier hun.

Deler også av egne erfaringer
Selv samsover hun og mannen med sønnen når han ønsker det. Han legges i egen seng ved fotenden av deres seng om kvelden, men får komme opp i storsengen i løpet av natten om han ønsker. Hun sier at det er viktig at barnet ikke føler seg avvist.

– Hver familie må finne sine løsninger. Barneoppdragelse er ingen eksakt vitenskap. Det viktigste er at alt må gjøres i et samspill mellom barn og foreldre, avslutter hun.

Ninas første innlegg på Babyverden kan du lese kommende lørdag

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelJeg blir ikke bortskjemt! Jeg lover!
Neste artikkelGravid – og avslørt!
DEL