Når det kommer til stykket er ikke et liv like mye verdt over hele kloden. Mens norsk helsevesen gjør alt som er mulig for å berge et prematurt barn, må indiske foreldre ofte avslutte behandlingen for ikke å bli satt i bunnløs gjeld.

Sist oppdatert: 13. januar 2010

Ingrid Miljeteig er stipendiat i medisinsk etikk ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, og tilbrakte fire måneder på nyfødtavdelingen på et sykehus i Tami Nadu sør i India.

– Foreldrene vil barna det beste, men det kan være at de må velge dem bort. Om barnet er født for tidlig og trenger sykehusbehandling, må en av foreldrene la være å gå på jobb og være på sykehuset under hele behandlingen. Legene rådet i blant familien til å avslutte behandlingen og la det alvorlig syke barnet dø, for å beskytte dem mot økonomisk undergang, forteller Miljeteig til forskning.no.

Har de et reelt valg?
Enhver forelder forstår at dette ikke kan være en lett avgjørelse, selv om man ikke føler man har noe valg. Miljeteig peker på noen forhold som kan forklare litt hvordan disse foreldrene i India likevel klarer å ta et slikt valg:

– India har hatt en enorm barnedødelighet, så foreldrenes tilknytning til barna skjer senere. Barna får ofte navn veldig sent, og nyfødte har ikke helt den samme statusen som eldre barn og voksne.

I Miljeteigs doktorgradsarbeid har hun og medforfatterne gjort en etisk analyse av grensene for behandling, og grunnene legene oppgir for å avslutte behandling. Miljeteig og kollegene mener det er veldig forståelig at legene tar hensyn til hele familien fremfor bare barnets beste, selv om det likevel ikke er legitimt å la en pasient få dårligere helse eller dø for at andre skal få bedre velferd.

– Med de ufordringene India står overfor i dag trengs det en åpen og legitim prosess for å prioritere hvilke tiltak en skal sette i verk, og om konsekvensene for dem som ikke får behandling er etisk akseptable, sier Miljeteig.

Jenter mindre verdt
I India ses jenter generelt som mindre verdt enn gutter.Det er derfor forbudt å ta ultralyd for å finne ut kjønnet før fødselen. Kjønnsdiskrimineringen kom også til syne på fødestuene, men Miljeteig opplevde at sykehusene forsøkte aktivt å hindre slik diskriminering.

– Familiene var mindre villige til å betale for behandling om det dreide seg om et jentebarn. Jenter blir blant noen sett på som en ren utgiftspost i en kultur hvor de giftes bort og familien i tillegg må betale en anselig medgift. Denne seleksjonen skjer like mye hos de velstående, så medgiften forklarer ikke alt. Om det første barnet blir en jente, er det kanskje greit. Men kommer en jente nummer to, er det en ekstrem seleksjon, forteller Miljeteig.

Hun forteller at i noen tilfeller blir mor og barn utskrevet fra sykehuset mot legenes anbefaling, og at barnet som resultat av dette ikke klarer seg. Det skjer også at foreldre ikke kommer for å hente barnet etter endt behandling. Og moren har lite å stille opp med; det er gjerne besteforeldrene som er familiens overhoder.

– Ofte skylder man på moren fordi barnet ble sykt, eller fordi det ble en jente. Det har skjedd at kvinner har blitt kastet ut av hjemmene sine av svigerfamilien på grunn av dette. Dette er enda en grunn til at legene må være forsiktige, og ikke gå for langt når det gjelder å gi barna behandling, sier Miljeteig.

Hvordan er situasjonen i Norge?
I Norge er det enighet om at man skal satse på å gi behandling til barn som er født fra 24 til 25 uker inn i svangerskapet. I tvilstilfeller blir også foreldrene trekt inn, forteller Trond Markestad. Han er professor og forskningsleder på Barneklinikken på Haukeland universitetssykehus, og leder i etisk råd i legeforeningen. Selv om det er legene som har siste ordet, skal foreldrenes syn også vektlegges.

– Når det er snakk om tvilstilfeller, 23 til 24 uker inn i svangerskapet, vil foreldrene ha en betydelig grad av innflytelse på om det skal gis behandling eller ikke. Jo større usikkerheten er, jo større innflytelse har foreldrene på avgjørelsen. I Norge er det ikke vanlig å anbefale behandling ved 23 uker, men vi kan akseptere å forsøke dersom det er et stort ønske fra foreldrene, sier Markestad til forskning.no.

Han sier også at leger i alle land har plikt til å se hva som er realistisk. Det som er familiens beste vil ofte også være til barnets beste.

– I India vil det være helt feil å satse på en veldig ressurskrevende behandling hvor barnet kan få et handicap, når det ikke er ressurser til å ta seg av barnet og man kan redde mange til et normalt liv med enkle midler, sier han.

Verken i Norge eller India er behandling av for tidlig fødte regulert ved lov. I Norge vil imidlertid ikke leger akseptere at foreldre motsetter seg behandling av barn som er født etter uke 25 til 26, skriver forskning.no.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHvordan revne mindre?
Neste artikkelFærre behandles for gulsott
DEL