Stortinget ønsket å styrke jordmortilbudet, men i fjor ble det bare to ekstra årsverk fordelt på 61 400 fødsler. – Bare fine ord, mener Den norske jordmorforeningen.

Sist oppdatert: 29. november 2011

Et enstemmig Storting gikk inn for å gi gravide og fødende bedre jordmortilbud både i kvalitet og kvantitet i 2010, men lite har skjedd. Derfor tok jordmor og høyrepolitiker Sonja Sjøli opp saken til debatt i spørretimen i Stortinget nå i høst.

– Hva vil statsråden nå foreta seg for å sikre en god og trygg jordmortjeneste for alle gravide som ønsker det? spurte Sjøli Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Strøm-Erichsen viste til ulik tolkning av tallene fra Statistisk sentralbyrå, men innrømmet at utviklingen har vært svakere enn ønsket. Marit Heiberg, leder av Den norske jordmorforening mener helseministeren svarte unnvikende og lite konkret.

Tidligere i høst skrev vi om 16 år gamle Lisa Fjereide som ikke fikk tilbud om jordmor da hun hadde stort behov for det: – Gravide i dag kan ikke reelt velge å gå til jordmor i svangerskapet, sa Heiberg da.

Kun en justering
Heiberg peker på at at om jordmortilbudet skal bedres i kvantitet må det bety flere jordmorstillinger ute i kommunehelsetjenesten.  Økningen i 2010 var på to årsverk.

– Hva var statsrådens mål for styrkning av jordmortjenesten når en utvikling på under 1 prosent kun omtales som ”svakere enn ønsket”? spør Heiberg

Ifølge Heiberg kan man ikke snakke om økning, kun en justering av det allerede for dårlige tilbudet til gravide. Også Sjøli setter spørsmålstegn ved Strøm-Erichsens svar.

– Jeg tror det er ganske stort sprik mellom det statsråden beskriver, og det som oppfattes blant dem som jobber ute i kommunene. De gir helt klart uttrykk for at situasjonen er blitt dårligere. Det har ikke vært noen styrking av jordmortjenesten verken når det gjelder kvalitet eller kapasitet i kommunene de siste årene, til tross for at Stortinget har vedtatt at så skal skje, sa Sjøli i stortinget.

Hun omtaler økningen i to årsverk som ”ikke spesielt imponerende”.

– Jeg er enig i at to årsverk på hele landet ikke er mye. Vi ønsker en sterkere jordmortjeneste i kommunene ikke minst ut fra at mange ønsker å komme tidligere hjem fra fødeavdeling eller –klinikk, og derfor trenger jordmor også i nærmiljøet. Vi har gitt de regionale helseforetakene og berørte kommuner i oppdrag å samarbeide om planene for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i regionen, svarte Strøm-Erichsen.

Hva skjer på første kontroll?

Jordmødre nedprioritert i kommunene
Alle landets kommuner er lovpålagt å ha et jordmortilbud, men flere av dem kan kun tilby jordmødrene en lav stillingsbrøk. I tillegg mangler flere kommuner tjenesten helt.

– Vi vet også at mange stillingsbrøker er små, med gjennomsnittlig 0,6 jordmorårsverk per kommune. Dette er ikke tilfredsstillende. Vi vet at stadig flere gravide etterspør jordmor i svangerskapsomsorgen, og at tidligere utskriving fra fødeinstitusjonene øker behovet for oppfølging der mor og barn bor. Dette er jeg opptatt av å gjøre noe med, sier Strøm-Erichsen.

Men Sjøli var ikke fornøyd med svaret og tok igjen ordet i spørretimen:

– Det blir ikke prioritert ute i kommunene. Det er stor bekymring for at jordmortjenesten vil bli nedprioritert, fordi dem det gjelder anses som friske kvinner, men det er jo et utrolig viktig forebyggende arbeid, svarte Sjøli.

Jordmødrene skuffet over Helseministerens svar
Heiberg er skuffet over uttalelsene i stortinget. På spørsmål om hva statsråden vil foreta seg, blir det henvist til at det er satt i gang ”flere løp” for å forbedre denne tjenesten.

– Jeg er rett og slett skuffet over svaret hennes. Det skjer lite eller ingenting, og hva slags ”løp” som er satt i gang fra statsrådens side, stiller jeg meg undrende til. Ingen av forslagene til tiltak er iverksatt etter det jeg kjenner til, sier Heiberg.

I dialogen i spørretimen ble også Sjøli oppgitt over å ikke nå fram.

– Gang på gang gjennom de siste seks årene har jeg kommet tilbake til dette spørsmålet, men det er ikke blitt bedre. Mitt spørsmål er om helseministeren nå vil ta kontakt med kommunalministeren, slik at de kan samhandle om å få en skikkelig god jordmortjeneste på plass, sa Sjøli.

Strøm-Erichsen svarte med å vise til ny lov for den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven som iverksettes 1. januar 2012.

– I den er kravene til dette tjenestetilbudet forsterket – det er de faktisk. Tilbudet skal være i kommunen. Det viser egentlig at vi har satt dette høyt. Så dette er et viktig punkt for oss, nettopp fordi – som Sjøli sier – mange ønsker å komme tidligere hjem. Vi ønsker å legge til rette for dette, avsluttet Strøm-Erichsen i spørretimen.

Men Heiberg og Den norske jordmorforeningen slår seg ikke til ro med denne lovnaden fra helseministeren.

– Det hjelper ikke med fine ord om viktigheten av en god jordmortjeneste, når ingenting skjer. Den norske jordmorforening er bekymret over utviklingen. Uten økonomiske insitamenter, tviler jeg på at det blir noen styrking av jordmortjenesten slik Stortinget har vedtatt. Vi kommer ikke til å gi oss i denne saken. Jeg gir meg ikke før politikerne følger opp vedtak de selv har vært med å vedta, avslutter Heiberg.

Les mer om graviditet
Les alt om fødsel
Les om babyen

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHvor lenge bør det gå etter en missed abortion før du kan prøve å bli gravid?
Neste artikkelNår adoptivmødre vil amme
DEL