Henning skulle bare låne noen stoler av en nabo. Kun minutter senere sitter han midt ute i gata og tar imot barnet til en fremmed kvinne.

Sist oppdatert: 11. januar 2010

Lørdag 7. november var Henning Knutsen (44) fra Olderdalen på besøk hos sin søster i Oslo. Lite visste han om at innen dagen var omme skulle han få sin debut som jordfar!
 
Hennings søster skulle feire 50-årsdag, og Henning og hans svoger ble sendt ned til en nabo for å låne noen stoler. Da de var i ferd med å lempe ut stolene kom det en panikkslagen kvinne på døra.
 
– Hun veiva med armene og ropte. Hun prata ikke norsk, men jeg skjønte at det var noe alvorlig på gang.
 
Hodet var allerede ute
Henning løp etter kvinnen, og litt lenger nedi gata fikk han øye på en annen kvinne som lå på bakken og ynka seg. Han trodde først hun hadde fått et illebefinnende, men da han så magen forstod han raskt at hun var gravid.
 
– Hun holdt seg til underlivet og mumlet baby. Jeg skjønte at her skjer det noe, og mens svoger ringte AMK dro jeg av henne buksa.
 
Synet som møtte Henning levnet ingen tvil om hva som var i gang. Tuppen av hodet stakk nemlig ut. Det var ikke tid til å tenke over noe som helst, barnet var på vei ut, og det eneste Henning kunne gjøre var å ta det imot.
 
Livløs
Under ett minutt etter at Henning satte seg ned ved kvinnen tok han imot barnet. Men dramatikken var ikke over. Den fantastiske lyden av spedbarnsgråt som alle fødende venter på, uteble.
 
– Ungen var helt livløs. Hva gjør jeg nå?, tenkte jeg. Jeg resonterte meg frem til at ungen kanskje hadde svelget fostervann og snudde den opp ned. Da kom skriket.
 
Lettet surret Henning navlesnoren av, og la babyen opp til moren. En nabokone hadde hentet tepper som Henning pakket babyen og moren inn i. Nå kom også barnefaren løpende til stedet. Han hadde vært på jobb, og tross språkproblemer fikk Henning forklart at alt var ok.
Like etter kom ambulansen, og først da så Henning at det var ei lita jente han hadde tatt imot. Etter ambulansen hadde dratt satt Henning skjelvende tilbake.
– Det var helt uvirkelig. Du forventer jo ikke at noen skal føde på gata i Norge. Det var en veldig sterk opplevelse. Helt surrealistisk.
 
Ble ikke trodd
Etter å ha fått summet seg litt tusla Henning og svogeren opp igjen.
 
– Søster og samboer var ganske gretne. De syntes vi  hadde vært borte veldig lenge. Jeg fortalte at jeg hadde tatt imot et barn. Med vantro øyne svarte de at jeg kunne kommet på en bedre unnskyldning enn det. Det tok noen minutter å overbevise dem!
 
Dagen etter hadde barnefaren kommet innom, men da var Henning reist hjem igjen. Barnefaren kunne fortelle at jenta var velskapt og veide 3.8 kilo. Alt sto bra til med mor og barn.
 
Respekt for jordmødre
I dag synes Henning det er en artig historie å fortelle. Men sier også at han har tenkt mye på den fødende.
– Jeg har tenkt mye på hvordan situasjonen må ha vært for henne. Det var mørkt og kaldt, og der fødte hun på gata omgitt at fremmede med et fremmed språk.
 
Henning har selv to sønner og har vært med på begge fødsler, om enn med en litt mindre rolle enn han hadde i Oslo.
– Du må få med at etter dette har jeg fått en enda større respekt for jobben som jordmødre gjør, avslutter Henning.
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelRenathe var livredd for å føde
Neste artikkelDet skal barnet hete!
DEL