Jørgen er 14 måneder gammel, men skulle egentlig bare ha vært 11 måneder. 1. oktober 2007, tre måneder før termin, meldte han sin ankomst. Å bli født før du er klar til å komme ut, er en stor påkjenning. For noen barn går det bra, for andre ikke.

Sist oppdatert: 26. november 2008

Prematur eller for tidlig fødsel er når barnet blir født før uke 37 av svangerskapet. Prematur betyr ”umoden”. Fosteret har ikke fått nok tid til å utvikles og modnes i livmoren før det blir født. Antallet premature fødsler er stigende både i Norge og i andre vestlige land, men sjansene for overlevelse har også økt kraftig de siste 20 årene. Takket være økt kunnskap og nye tekniske muligheter kunne Kjersti og Bjørn Ståle reise hjem med en frisk og fin gutt etter to måneder på sykehus.
 
Normal graviditet
Kjersti hadde et normalt svangerskap med Jørgen og var i fin form. Hun ble derfor overrasket og ganske nervøs da hun fikk litt blødninger fredag 28. september 2007. Det var ennå 12 uker til ”julepresangen” skulle komme 21. desember.
 
For sikkerhets skyld ble det et besøk hos legevakten og en kort tur på sykehuset lørdag, men hun sendt hjem igjen. Målingene og ultralyden så bra ut.
 
Rar i magen
Etter å ha følt seg rar i magen hele søndag, fikk hun avtalt ny tid hos legen mandagen.
 
– Jeg var hjemme alene og satt i en stol og slappet av. Til slutt ble det på tide å dusje og gjøre seg klar til legebesøket. Akkurat i det jeg reiste meg fra stolen gikk vannet! Det ga meg en ekkel følelse.
 
Var fødselen virkelig i gang?

Jørgen
Jørgen 1 måned gammel med pappas giftering på armen.
Mens Kjersti ventet på at mannen hennes skulle komme hjem og kjøre henne til legen, løp hun rundt og pakket. Ingenting var jo klart! Så snart hun fikk på seg nye bukser ble de våte igjen. Noe var absolutt i gjerde.
 
Da paret ankom legen følte ikke Kjersti seg i stand til å komme seg opp i andre etasje hvor legekontoret lå. Det ble en litt humoristisk situasjon da Bjørn Ståle og legen plasserte henne i en hagestol av plast og bar på hver sin side. Men nå begynte paret å bekymre seg. Det var jo mange uker for tidlig å føde nå!
 
Kjersti ble undersøkt og hadde allerede tre centimeter åpning. Legen ringte etter luftambulanse for å få den vordende moren på sykehus så fort som mulig. Vel framme på sykehuset ble det fastslått at fødselen var kommet altfor langt til å kunne stanses. Fosterlyden var så dårlig at legene bestemte seg for å ta barnet ut med keisersnitt. Kjersti ble i hui og hast fraktet til et operasjonsrom og lagt i narkose. Dermed fikk verken mor eller far være med da lille Jørgen kom til verden klokken 18.07 mandag kveld.
 
– Lever han?
For Kjersti ble det veldig rart å miste fødselsopplevelsen. Da hun våknet var det ikke noen baby i magen lenger, og ingen baby i rommet. Hva hadde egentlig skjedd?
 
– Det første jeg spurte om, var om babyen levde. Jeg var helt i ørska og visste jo ingenting! Heldigvis kom Bjørn Ståle med bilder av gutten vår og hadde fått lengden og vekten hans skrevet ned. For en lettelse… 
 
Jørgen veide 1360 gram og var 39 centimeter lang. Han ble straks etter fødselen lagt i kuvøse med respirator. Mors første møte med Jørgen fant sted i et blinkende og pipende virr-varr av ledninger og alarmer på prematuravdelingen.
 
Forberedt på det beste og verste

Jørgen
Jørgen koser seg sammen med mamma, 22 dager gammel.

De som får et prematurt barn må være forberedt på en tid med medgang og motgang. Den ene dagen kan alt se positivt ut, mens det neste dag oppstår komplikasjoner som setter barnet tilbake.

 
– Han var nokså bra i formen fikk vi beskjed om. Men de kunne ikke love oss at det ville gå helt fint. Det kan de ikke med premature barn, de vet aldri helt sikkert.
 
Lungene til Jørgen var ikke modne og lungemodningssprøyten han fikk på vei til sykehuset hadde fått altfor kort tid til å virke. Han levde likevel der inne i kuvøsen, med ledninger viklet rundt over alt. Så liten! Og overraskende søt, synes Kjersti.
 
– Det høres fælt ut, men jeg hadde ikke trodd at han skulle være så fin. Jeg så for meg en gjennomsiktig liten ting, men han var helt perfekt. Huden var fin, fingre og tær, alt var der, bare i knøttsmå utgaver.
 
Pappa måtte dra hjem
Til å begynne med opplevde Kjersti og Bjørn Ståle kun glede over at Jørgen faktisk levde.
 
– Jippi, nå er han født og det gikk bra, tenkte jeg. Men etter hvert begynte andre tanker å melde seg. Vi visste ingenting om fortsettelsen. Tårene kom veldig lett. Det vanskeligste var at Bjørn Ståle kun fikk være på sykehuset én natt. Jeg ble flyttet til dobbeltrom og derfor måtte han ut. Det var vondt å være alene om bekymringen om nettene. En natt ble jeg vekket for å bli med ned til Jørgen uten at jeg visste hvorfor. Hele veien ned tenkte jeg bare at hvis sønnen vår døde nå, fikk ikke Bjørn Ståle være der!

Jørgen
Jørgen er nå en blid og aktiv gutt på 14 måneder.
 
Slik gikk det heldigvis ikke. Det ble oppturer og nedturer, men Jørgen holdt ut. En av de første dagene etter fødselen fikk han hjerneblødning. Det skjer ofte hos premature barn. Innimellom sluttet han å puste og måtte bli ”minnet” på det av sykepleierne. Vekten falt til 1200 gram. Det var flere ting å tenke på, men Kjersti og Bjørn Ståle bestemte seg for å glede seg over hver enkelt dag. Selv om det å måtte ta en dag om gangen også var noe av det verste med situasjonen.
 
– I dag gikk det godt, tenkte jeg med meg selv hver kveld. Spesielt frustrerende var det å gå der på utsiden av boksen og se inn, og ikke kunne gjøre noe fra eller til. Heldigvis fikk Bjørn Ståle flytte inn på sykehuset igjen, etter en del mas.
 
I mors armer
Først en uke etter fødselen fikk Kjersti lov til å holde sønnen sin for første gang.
 
– Jeg ble utrolig rørt. Tårene rant da de sa til meg at jeg kunne få lov til å holde ham. Først da jeg hadde ham i armene følte jeg at han var min. Det var da mammafølelsen kom på ordentlig. Jeg kunne nesten ikke se ham gjennom alle ledningene og maskinene, men det var fantastisk likevel.
 
Etter det fikk de være med på bleieskift og bading inne i kuvøsen. De badet ham i et Babyborn-badekar.
Fem uker etter fødselen fikk Jørgen komme ut av kuvøsen og ligge i vanlig seng. Men ikke før 6. desember fikk familien på tre reise hjem. Da var det lille knøttet blitt en stor gutt på 3050 gram.
 
Fortsettelsen

Jørgen
Jørgen og pappa Bjørn Ståle holder oppsyn i fjøset hjemme på gården.

Omtrent 600 av 4000 premature barn som fødes i Norge hvert år, veier under 1500 gram. Disse regnes som svært lettvektige. Fødselsvekt på under 1000 gram regnes som ekstremt lettvektig. Forskning viser økt forekomst av nevrologiske funksjonshemminger og vansker med konsentrasjon, adferd og læring hos barn som ved fødsel veide under 1500 gram. Men mange klarer seg godt og får ingen komplikasjoner.

 
Jørgen er en blid gutt som utvikler seg akkurat slik små barn skal. Han kryper, smiler og skriker. Han har vært en del inne på kontroll for å undersøke hodet som er litt større enn gjennomsnittet, men legene har ikke funnet noe feil. De andre problemene tenker ikke Kjersti og Bjørn Ståle så mye på. Det er ikke farlige sykdommer, men noe de selv kan hjelpe ham med dersom det i det hele tatt blir nødvendig.
 
– Det å miste den gode starten hjemme med kos i eget hus var veldig trist. Men jeg synes vi har klart oss bra! Da vi dro hjem, sa legen: ”Jeg kan ikke si noe annet enn at Jørgen har vært en ordentlig solskinnshistorie”. 
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelAmming etter at babyen har fått morsmelkerstatning
Neste artikkelMed navlestrengen tre ganger rundt hodet!
DEL