Hun måtte innrømme for moren sin at det var noe på gang og de satte seg ned på en kafè og tok tiden. Da var det 4 min mellom hver rie. Les denne herlige fødselshistorien om rier som kom og gikk i flere dager...

Sist oppdatert: 29. september 2009

Natt til langfredag 10.april (09) våknet jeg av noen rare murringer nederst i magen. Var veldig usikker på hva det var og ble litt nervøs. Murringen forsatte utover dagen og det begynte å verke…. Det var virkelig ikke på denne måten sist gang… Etter å ha snakket med min mann og mine svigerforeldre ble vi enige om å ringe føden for å høre om jeg kunne komme på en sjekk.
 
Sparketest på sykehuset
Vi reiste opp og jeg ble godt mottatt av en koselig jordmor. Hun forklarte at de ville først ta en sparketest for å så undersøke meg, men at jeg mest sannsynlig hadde kynnere. Sparketesten var fin, og jeg hadde tydeligvis ingen tegn til rieaktivitet. Men da jeg ble undersøkt, fikk jordmor seg en overraskelse. Jeg hadde visst 4cm åpning! Hun tøyde litt, og så ble jeg sendt hjem med beskjed om at jeg mest sannsynlig kom tilbake i løpet av natten/morgenkvisten…
Jeg gikk hjem og la meg, men ingenting skjedde….Jeg måtte få tiden til å gå og gikk masse på tur, opp bratte bakker i håp om at det ville sette fortgang i sakene. 
 
Natt til 12.april begynte riene igjen…. De var regelmessige med 15 min mellomrom og jeg var sikker på at fødselen var i gang. Det varte i 4 timer, for så å forsvinne helt…. Søndag 12.april dro vi igjen opp på kontroll for å se hvordan det lå an. Det viste seg at det kun hadde åpnet seg 1 cm siden sist – altså hadde jeg nå 5 cm åpning. Jordmor tøyde meg enda en gang og jeg ble sendt hjem med samme beskjeden som sist; «Hun kommer nok i natt/på morgenkvisten»… Jeg var ikke så veldig overbevist kan man si, og følte at dette kom til å ta laaang tid…Var veldig tungt å reise hjem fra sykehuset, jeg ville så gjerne at det skulle skje noe… Var sliten av ikke å få sove på nettene…
 
På’n igjen…
Natt til 13. og natt til 14. skjedde det samme.. Riene begynte og var regelmessige med 15 min mellomrom… etter 4-5 timer dabbet de av…. Jeg var da på et punkt at jeg nesten var forbannet… hvorfor i h… skulle det ta så lang tid?
 
Påsken var over og mine svigerforeldre var reist hjem. Mamma kom for å avløse dem og ta seg av gutten vår på 20 mnd i tilfelle det skulle skje noe. Tirsdag 14.april mens mamma og småen var på terrassen og lekte, satt jeg i sofaen å så på Home & Away. Plutselig kom det en rie som lyn fra klar himmel! Den vaaar så vond at jeg ble svimmel og uvel…. Det kom rier etterpå med ulikt mellomrom, men de var ikke så vonde som den første. Jeg tenkte at det samme var i ferd med å skje… at riene varte i 4-5 timer for å så dabbe av, så mamma og jeg kjørte mannen min og småen til bassenget siden det var siste dag på babysvømmingen denne dagen. Mens jeg kjørte merket jeg at riene var litt vonde, men det gikk egentlig helt greit.
 
Kjøre med rier? Ingen problem!
Det har seg sånn at min mann ikke har sertifikat, så det var jeg som kjørte. Hadde de visst at jeg hadde svake rier, hadde de aldri latt meg kjøre. Men jeg ignorerte det hele. Og mens de var i bassenget var jeg og mamma på shopping og jeg merket at riene kom oftere og ble vondere. Jeg måtte innrømme for mamma at det var noe på gang og vi måtte sette oss ned på en kafe og ta tiden. Da var det 4 min mellom hver rie. Jeg ble litt småstresset og det var noen laange minutter å vente på at mannen min og småen skulle bli ferdige i garderoben.
 
Jeg overbeviste dem om at jeg fint klarte å kjøre hjem – det gjorde jo ikke såå vondt. Midt i en rundkjøring fikk jeg en sinnsyk vond rie, men beit tenna sammen for at mamma og mannen min ikke skulle få panikk. Parkerte bilen i garasjen, pakket resten av sykehusbagen og spiste litt. Alt dette mens riene ble tettere og tettere. Jeg tok tiden igjen for nå begynte det å bli så vondt og riene varte så lenge… Da var det kun 1 min mellom hver rie og hver rie varte i nesten 1 min! Altså gikk det fort over i en konstant rie på en måte…Og jeg som skulle komme når det var 3 min i mellom hver rie (har kort veg til sykehuset) på grunn av fare for styrtfødsel siden jeg allerede hadde 5 cm åpning søndagen.
 
– Hvorfor i h… kunne de ikke ta vannet?
Jeg ropte på mannen min at han måtte ringe en taxi! Taxien kom 10 min etter på og 21.10 var vi inne på føden. Jeg ble sjekket og hadde 7 cm åpning. Fikk meg et bad, men det varte ikke lenge før jeg måtte opp igjen. Klokken 23.00 hadde jeg full åpning og jeg ba og ba om de kunne ta vannet på meg. Men de ville vente til det gikk av seg selv. Akkurat da ble jeg temmelig forbanna! Hvorfor i H…. skulle jeg ligge her med SMERTER  og vente på at vannet skulle gå når jeg hadde full åpning!! Etter 1 time og 15 min forstod de at vannet ikke kom til å gå av seg selv, og et kvarter over midnatt tok de vannet på meg.
 
Mammas lille prinsesse…
5 min etter kom første pressrie, og etter 3 pressrier var jenta ute! kl 00.25 15.april 2009, en uke før termin.  Hun var 3370gr og 53 cm lang. Nydeligste jenta jeg har sett! Mammas lille prinsesse!
 
Til tross for mye frem og tilbake på riefronten synes jeg egentlig at fødselen gikk veldig bra. Helt fri for komplikasjoner og jeg klarte meg uten bedøvelse. Fikk vite i ettertid at det antakeligvis var fordi hun lå med nesen opp (stjernekikker) som gjorde at fødselen gikk så treigt. Skal visst være tyngre å føde når de ligger den veien. Men alt i alt hadde jeg en god fødselsopplevelse!
Hva synes du om artikkelen?