I noen tilfeller ser mors immunforsvar at fosterets blod som fremmed og dermed en trussel. Da kan det komme til å forårsake blodplatemangel hos det nyfødte barnet. Dette skjer i 1 av 1200 svangerskap. En enkel blodprøve kan sortere ut de gravide som har økt risiko for dette, slik at de kan få tettere oppfølging, og dermed kan flere babyers liv reddes hvert år.

– Immunforsvaret beskytter jo normalt mot sykdommer, men små ulikheter på blodplatene mellom mor og barn kan føre til at mors immunforsvar oppfatter fosterets blodplater som fremmede, sier stipendiat Maria Therese Ahlen ved Universitetet i Tromsø til forskning.no.

Hun har skrevet doktorgrad om fenomenet NAIT (Neonatal alloimmun trombocytopeni) hvor hun har sett på årsaken til at mor reagerer på fosterets blodplater.

Blodplatene sørger for at blodet koagulerer (størkner) ved blødning. Babyer med blodplatemangel kan få alvorlige skader blødning. Skrekkscenarioet er hjerneblødning som i verste fall kan føre til alvorlig hjerneskade eller død.

Viktig å finne risikogravide
Hvis man vet hvem av de gravide som er i faresonen for å danne antistoffer mot fosterets blodplater, kan man også følge dem tettere opp med blant annet ultralyd. I disse tilfellene er det også aktuelt å forløse babyen ved keisersnitt noen uker før termin. Da vil et team stå klart til å behandle babyen for blodplatemangel, og dermed bedre babyens prognoser til å klare seg helt fint uten varige mèn. Det eneste som trengs er en blodprøve av den gravide.

– Det burde tas forholdsregler for å hindre blødning og eventuell død hos foster og nyfødt, sier Ahlen til forskning.no.

Oppdages (for) seint
I dag er det bare kvinner som tidligere har født barn med blodplatemangel som får tilbud om en slik blodprøve og mulig tettere oppfølging i svangerskapet. Det betyr at de fleste ikke vet at barnet har blodplatemangel før det er født. Da kan det være for seint. En slik oppfølging er i praksis kun til hjelp for eventuelle søsken, og vil ikke kunne rette opp skader det første barnet har fått, og som gjerne kunne vært unngått.

Alvorlig NAIT forekommer i ett av 1200 svangerskap – og rammer dermed rundt 50 barn i Norge hvert år.

Bør innføres
En studie ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og Ullevål Universitetssykehus i tidsrommet 1995 til 2004 tilbød 100 000 gravide en slik blodprøve. Konklusjonen til studien var at kombinert screening (blodprøve) og tettere oppfølging av de gravide i risikogruppen reduserte sykdom og død relatert til NAIT. En anser det også som kostnadseffektivt, og forskerne står samlet om at slik screening bør vurderes innført til gravide i Norge.

Håper å kunne lage medisiner mot NAIT
Ahlen har også forsket på hvilke celler det er som gjør at NAIT oppstår og mener å ha verktøy som i framtiden vil gjøre det mulig å utvikle medisiner og forebyggende preparater. Hun jobber ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, som også er stedet hvor alle blodprøver ved mistanke om NAIT sendes for analyse.

Kilde: forskning.no


Hva synes du om artikkelen?  
DEL
Forrige artikkelJesper Juul: Avvenning – hvordan få barnet til å gi slipp på vanene sine?
Neste artikkelOda-Nikoline (10 dager) ble slengt ut av vogna