- Jeg har fått masse negative kommentarer. “Skal du amme den ungen til den blir konfirmant??” “Herregud så heslig” og så videre. Men også noen positive kommentarer, forteller en mor som ammer sin sønn på tre og et halvt. 

Sist oppdatert: 30. november 2010

– Jeg ammer bare hjemme, og helst når vi er alene. Jeg prøver å slutte, men det er ikke så enkelt. Jeg gikk gjennom et veldig vanskelig brudd med barnets far, og ting er fortsatt på tverke selv lenge etterpå. Jeg tror barnet har behov for nærheten og tryggheten i å kose med mamma og få pupp, forteller firebarnsmoren som av hensyn til familiesituasjonen ønsker å være anonym.

Hun har valgte å amme lenge først og fremst med tanke på mulig forebygging av allergi, som det er mye av i hennes familie. De tre eldste barna ble ammet mellom ett og halvannet år. Yngstesønnen ble tre i høst, og ammes fortsatt morgen, kveld, og noen ganger på dagen.

– Jeg fullammet ham til han var ni måneder, på grunn av masse sykdom og problemer helt fra han var nyfødt. For å prøve å begrense sykdom, ble det bare pupp frem til han var ni måneder. Han ville heller ikke smake på noe særlig mat før den tid. Han spiste veldig lite mat frem til han var ett år, nesten bare grøt og pupp. Alt annet kom ut igjen.

Praktisk med pupp

Hun har forsøkt å slutte med ammingen et par ganger, men synes det er vanskelig.

– Samtidig har det vært kjekt å ha puppen når barnet har vært sykt, og ikke klart å ta til seg mat eller drikke. Og så er jeg vel litt lat og syns amming var kjempegreit, flott i stedet for å måtte ordne med flasker hele tiden. Jeg syns det  var utrolig kjekt å ha maten ferdig temperert og klar til servering hele tiden.

Ammet mellomsten i 4,5 år

Også Sølva Saxelin har valgt å amme barna sine lengre enn de fleste. Hennes eldste barn fikk morsmelk i 2,5 år, og barn nummer to i 4,5 år. Yngstebarnet sluttet selv da hun var 16 måneder. Barna har også fått nattamme så lenge de selv har ønsket det.

Sølva Saxelin sammen med sin eldste og yngste datter.

– Jeg har hele tiden vært veldig bevisst på at barna selv skulle styre avvenningen, og at de selv skulle bestemme det som er viktig for dem. Det er vel den største årsaken til at ting ble som de ble, forteller Saxelin.

– Jeg så at hun eldste ikke var klar for å slutte da broren kom, og valgte å gi henne melk når hun hadde behov for det, også etter at han ble født da hun var 17 måneder gammel. Jeg tandem-ammet i ett år, og det gikk greit. Hun eldste forsto at lillebror måtte ha melken sin, og at han måtte ha den for å bli mett, mens hun kunne få det som ble igjen. Hun ble ammet i 2,5 år, noe jeg egentlig ikke så på som innmari lenge.

Blandet reaksjon

Saxelin fikk god støtte av sine egne foreldre, men hennes daværende mann og hans familie i utlandet var ikke like begeistret.

– Vi er muslimer. I islam er det sånn at barn har rett på morsmelk i minst to år. Noen mener to år er øvre grense, mens jeg er av den mening at to år er det barna har krav og rett på, dersom forholdene ligger til rette for det og mor fysisk kan amme barnet, sier Saxelin.

Hun opplever at barna selv signaliserer når de ikke ønsker å ammes mer.

– Interessen daler, spesielt om natten først. Så går det bare nedover i takt med produksjonen, tror jeg. Vi har latt det gå naturlig, og bare sluttet. Med gutten måtte jeg sette foten litt ned, og si at det som var igjen i puppene nå, var til babyen som skulle komme. Da sluttet han på dagen.

Ammer ved behov

Saxelin fullammet sine tre barn i henholdsvis fire, 12 og ni måneder.

– Jeg ammer barna ved behov, dag eller natt. Jeg prøvde å gi gutten min grøt da han var litt over tre måneder, men han fikk tarmslyng og ville ikke ha mer etter det. Derfor ble han fullammet til han var ett år. Minstejenta fullammet jeg i ni måneder, deretter mistet hun kjapt interessen i puppen. Eldstejenta fikk nattpupp i fem-seks måneder, gutten min i fire år – for ham var nattpuppen nesten viktigst. Minstejenta fikk nattpupp i fire-fem uker, og ellers ved behov. Jeg tror barn er ulike, og har forskjellige behov – defor blir det sånn at noen slutter før andre, sier Saxelin.

Hun opplevde ikke langtidsammingen som spesielt energikrevende før hun ble gravid med minstejenta.

– Da ble jeg ekstremt sliten. Med en gang jeg ga meg med ammingen, ble jeg faktisk litt bedre. Om det var psyken som spilte inn, fordi vi er pådyttet å tro at amming er noe som er så innmari vanskelig, eller om det faktisk var reelt, vet jeg ærlig talt ikke…

Hun har sjelden ammet barna offentlig etter at de har passert ett – halvannet år.

– Men mine venner, omgangskrets og familie visste det jo, og de sa ikke noe særlig. Noen hadde kvasse meninger om langtidsamming, for eksempel rundt på forumet, men sa ikke noe direkte til meg, sier Saxelin.

PS! En undersøkelse på Babyverden-forumet viser at de fleste forumbrukerne ammer til barnet er mellom ni og 18 måneder gammelt. Ti av de 500 som svarte, ammet i tre år eller mer.

Fakta om amming

  • Helsedirektoratet og Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at spedbarn fullammes, altså kun får morsmelk, inntil de er seks måneder gamle. I Norge anbefales videre amming til barnet er fylt ett år. Verdens helseorganisajon anbefaler amming i to år.
  • 15 prosent eller snaut en av sju mødre som fullammer så lenge som helsemyndighetene anbefaler. I en studie gjort på dette var det 85 prosent som ammet barnet ved seks måneders alder – 15 prosent hadde fullammet barnet hele tiden og 70 prosent hadde gitt ekstra næring i tillegg. De øvrige 15 prosent hadde helt sluttet å amme.
  • Forskerne har funnet økt risiko for at mødre sluttet å fullamme barnet ved én måneds alder, og mellom én til tre måneders alder, hvis barnet hadde fått morsmelkerstatning, sukkervann eller vann i første leveuke, hvis barnet var forløst med keisersnitt, eller hvis mor hadde hatt ammeproblemer.
  • Blant norske mødre er det 2,4 ganger større sjanse for at barnet blir ammet ved seks måneders alder hvis mor har høyere utdanning enn hvis hun har kortere utdanning.
  • Tall fra Mor og barn-undersøkelsen i 2006 viser hvor vanlig det er å amme:
  • I første leveuke fikk 99 prosent av barna morsmelk. 30 prosent av barna hadde fått noe i tillegg til morsmelken (f.eks vann el. morsmelkerstatning.)
  • Ved fire måneder fikk 88 prosent av barna morsmelk. 45 prosent fikk bare morsmelk (med evt. vann, saft og juice i tillegg), og 49 prosent hadde begynt med fast føde (frukt, grøt eller middagsretter).
  • Ved seks måneder fikk 81 prosent av barna morsmelk. To prosent fikk bare morsmelk (med evt. vann, saft og juice i tillegg), og 98 prosent hadde begynt med fast føde (frukt, grøt eller middagsretter).

Kilde: Mor og barn-undersøkelsen, Folkehelseinstituttet (FHI)

 

Fakta om morsmelk

  • Morsmelken inneholder immunstoffer som beskytter mot infeksjoner forårsaket av bakterier og virus. Undersøkelser har vist at amming beskytter mot diaré, mellomørebetennelse og luftveisinfeksjoner, og er forbundet med kortere sykdomsforløp.
  • Det er vist at morsmelk beskytter mot infeksjoner også flere år etter ammeperioden. Det er videre nylig vist at morsmelkernærte barn har redusert risiko for overvekt og enkelte sykdommer senere i livet.
  • Hormoner og andre stoffer i morsmelken letter fordøyelsen og omsetningen av næringsstoffer, og fremmer modning av tarmen.
  • Morsmelk er lett fordøyelig og gir ikke barnet forstoppelse.
  • Utvikling av matvareallergi og atopisk eksem kan kanskje utsettes dersom barnet bare får morsmelk i de første fire til seks månedene.
  • Morsmelkens smak vil i noen grad påvirkes av hva mor spiser. Det er vist at spedbarn som ammes lettere aksepterer nye matvarer enn spedbarn som har fått morsmelkerstatning, som gir en mer begrenset smaksopplevelse.

Kilde: Helsedirektoratet   

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFørste gang hos tannpleier/tannlege
Neste artikkelBrannvett i desember
DEL